ROP-dagen 2020

Kurs og kompetanseutvikling for helsepersonell, 08.01.2020, ROP

ROP-dagen arrangeres årlig som et ledd i tjenestens formidling av kunnskap og kompetanse.

Tema for ROP-dagen 2020: Hva er behandling?
ROP-dagen 2020 gjør opp status for behandling åtte år etter lansering av behandlingsretningslinjen for ROP-lidelser. Hva får vi til og hva utfordrer oss?


Dobbelt opp med lidelse. Rusmiddelproblemer og psykiske problemer. Kombinasjonen er svært vanlig, og behandlingen blir ekstra krevende.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) har som målsetting å sikre nasjonal kompetanseutvikling og -spredning innen fagområdet rusmisbruk og psykiske lidelser. Tjenesten skal bistå ansatte i spesialisthelsetjenesten og kommunene med kunnskap og metoder for å utføre kunnskapsbasert praksis.Tjenesten skal også formidle kunnskap, kompetanse og annen relevant informasjon til og fra brukere og pårørende. For mer informasjon se www.rop.no.

Hvor står vi og hvor bør vi gå?
Vi tar opp temaer som langtidsbehandling, lokal behandling, integrert behandling og pakkeforløp. Sentrale personer i feltet bidrar med innlegg fra sitt ståsted, som bruker, behandler og tilsynsmyndighet, fra rus- og psykisk helsefeltet. Velkommen til en dag som opplyser og informerer, og gir anledning til refleksjon og ettertanke.

Tid og sted

8. januar 2020
Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Youngsgt. 21, 0181 Oslo

Målgruppe

Brukere og pårørende, fagpersoner og ledere innen ROP-feltet.

Påmelding og betalingsinformasjon

Konferanseavgift 700 kr betales ved påmelding (inkl. lunsj, fruktpause, kaffe/te)

Påmeldingsfrist 3. desember 2019

Merk: Overnatting må bestilles og betales individuelt.

Godkjenninger

Det er søkt om godkjenning som tellende kurstimer innen følgende
fagorganisasjoner: Norsk Psykologforening, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Norsk Ergoterapeutforbund.

Deltakerbevis

Vi tenker på miljøet og skriver derfor ikke ut deltakerbevis.
De som har behov for dette kan, i etterkant av konferansen, bestille på e-post: ropdeltaker@sykehuset-innlandet.no

Program

se omtale av forelesere

08.30 Registrering

09.00 Musikalske bedringsprosesser
ved Divaen og Doktoren

09.10 Velkommen
ved Lars Lien

09.15 Diagnostisere, preparere, reparere – behandling og diagnostikk i historisk perspektiv
ved Anne Kveim Lie

09.35 Et stykke igjen til likeverdige tjenester – en arena for de små skritt og den store tålmodighet?
ved Jan Fredrik Andresen

ROP-feltet 8 år etter ROP retningslinjen:

09.55 Kommunale suksesser og utfordringer
ved Trond Hatling

10.15 Fra et forskningsperspektiv: Hvor er ROP-feltet i dag?
ved Sverre Nesvåg

10.35 Pause

11.05 Fra et brukerperspektiv: Forbedring, forverring eller ingen endring?
ved Pål Berger

11.25 Status og aktuelle utfordinger sett fra psykisk helsevern
ved Siren Hoven

11.45 Behovet for langtidsbehandlig
ved Ulf Jansen

12.05 Lunsj

13.05 Musikalske bedringsprosesser
ved Divaen og Doktoren

13.20 Når følelser blir til rus og rus blir til følelser – hvordan gjøre behandlingen integrert?
ved Bård Grønstøl

13.50 En dialog om integrert behandling
ved Morten A Brodahl, Arild Knutsen, Tone Øiern

14.20 Pause

14.50 Pakkeforløp og ROP – Fremmende faktorer i et kommuneperspektiv
ved Trude Lønning

15.10 Har pakkeforløpet ført til at flere brukere er aktive deltakere i egen behandling?
ved Jeanette Rundgren

15.30 Heltedyrkelse og kjendisstatus
ved Dag Erik Hagerup

16.00 Oppsummering og vel hjem!
ved Lars Lien

Når og hvor

Dato
08.01.2020 
Klokkeslett
09:00-15:00
Sted
Oslo Kongressenter, Youngs gate 21, 0181 Oslo
 
Arrangør
Nasjonal ROP-tjeneste
 
Kontaktinformasjon
Hilde Austeng, tlf. 950 70 741, e-post: hilde.austeng@sykehuset-innlandet.no
eller Kari Nysveen, tlf. 979 62 127, e-post: kari.nysveen@sykehuset-innlandet.no
 
Mer informasjon
ROP-dagen 2020  
hilde.austeng@sykehuset-innlandet.no

Forelesere

Lars Lien
er leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Lien er spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri og ble dr.med i 2003 på en studie av risikofaktorer for psykiske plager hos ungdom. Han deltar i og leder ulike forskningsprosjekter med tema som spenner fra helsetjenesteforskning til basal nevrobiologi. Lien er tilknyttet Avdeling for sosial- og helsefag ved Høgskolen i Innlandet som professor II og fungerer som overlege ved psykisk helse og rusklinikken i Karasjok.

Trude Lønning
er rus og psykisk helse sjef i Sandnes kommune. Hun har jobbet mye med implementering av tiltak etter opptrappingsplanen for psykisk helse og videreutvikling av kommunalt psykisk helsearbeid, videre med opptrappingsplanen på rusfeltet med både tjenesteutvikling, avvikling og implementering av tiltak. Lønnings avdeling jobber recovery-fremmende og har stort fokus på recovery-fremmende verdier i arbeidet med å utvikle gode kommunale psykisk helse- og rustjenester.

Siren Hoven
er psykiater og har i mange år vært spesielt opptatt av arbeid med alvorlige psykoselidelser. Hun har vært med på etablering av ACT-team i Tromsø og fulgt dette teamet gjennom mange år. Hoven arbeider i dag som avdelingsleder og avdelingsoverlege ved Psykiatrisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, hvor hun har ansvar for det akuttpsykiatriske, sikkerhetpsykiatriske og alderspsykiatriske tilbudet i opptaksområdet.

Dag Erik Hagerup
er spesialkonsulent/filosof for Fagutviklingsenheten avdeling Psykisk helse og rus, Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Jan Fredrik Andresen
er direktør for Statens helsetilsyn. Han er tidligere kliniker og avdelingssjef/avdelingsoverlege ved Voksenpsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. Andresen er utdannet lege, har mastergrad i helseadministrasjon og er spesialist i psykiatri med terapeutisk fordypning i kognitiv terapi. Andresen er godkjent psykoterapiveileder i kognitiv terapi.

Anne H Kveim Lie
er lege og historiker og arbeider ved Institutt for Helse og Samfunn, Universitetet i Oslo, der hun underviser medisinstudenter i samfunnsmedisin og forsker på medisinsk historie. Særlig har Kveim Lie vært opptatt av hvordan sykdommer, medisinske praksiser og medisinsk teknologi kommer til. For tiden leder hun et forskningsprosjekt som ser på hvordan medisinske diagnoser og biomedisinsk behandling har utviklet seg og preget blant annet rusfeltet.

Jeanette Rundgren
er utdannet sosialpedagog og jobber i dag som Spesialrådgiver ved KoRusØst. Rundgren har de 13 siste årene jobbet aktivt på rusfeltet for å bedre samfunnets holdninger til mennesker med et problematisk forhold til rusmidler. Rundgren har god kjennskap til brukernes rettigheter og er sterkt engasjert i å løfte frem og anerkjenne brukerkompetansen som en viktig ressurs på alle nivåer. Rundgren har selv mange års egenerfaring med rus og psykisk uhelse og har selv kjennskap til behandling/rehabilitering og hvordan komme tilbake som aktiv deltaker i samfunnet og i eget liv.

Morten A. Brodahl
er erfaringskonsulent og medforsker ved Nasjonal Kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Brodahl sitter i styret for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse og i Erfaringssentrum, erfaringskonsulentenes interesseorganisasjon.

Sverre Nesvåg
er forskningsleder ved KORFOR, Stavanger Universitetssjukehus. Han har hovedfag i antropologi og dr.philos-grad på en avhandling om alkoholkulturer i norsk arbeidsliv. Nesvåg har over 20 års erfaring som forsker og forskningsleder. Han har vært leder av et større behandlingssenter og vært leder og deltaker i flere lokale og nasjonale utvalg og ekspertgrupper. Nesvåg er for tiden medlem av Regjeringens Rusreformutvalg. Hans forskning spenner vidt innenfor temaene forebygging, behandling og recovery.

Tone Øiern
er journalist og kommunikasjonsrådgiver. Som journalist jobbet hun lenge i fagmagasinet som nå heter Rus & samfunn. Øiern har også vært ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Helsedirektoratet, Husbanken og de
seneste fem årene i Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Hun ble tidlig opptatt av samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse og er en av de tre forfatterne bak klassikeren «Dobbelt opp».

Trond Hatling
er utdannet sykepleier og sosiolog. Han har lang forskningserfaring knyttet til tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og har ledet og deltatt i en rekke forskningsprosjekter om både spesialisthelsetjenesten og psykisk helsearbeid. Hatling har et bredt faglig interessefelt, med vekt på utvikling av det kommunale psykiske helsearbeidet. Han er særlig opptatt av kunnskaps-, profesjons- og organisasjonssosiologi i møtet med NAPHAs visjon om Sammen styrker vi psykisk helsearbeid.

Ulf Jansen
var med å starte Tyrilikollektivet i Mesnali i 1980. På 1980- og 90-tallet ble Tyrili kjent for det norske folk gjennom filmene For harde livet og Store gutter gråter ikke. I dag er Tyrilistiftelsen en del av Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og har ni behandlingsenheter, fra Trondheim i nord til Arendal i sør. Jansen ledet Tyrili frem til 2018, i dag har han en friere rådgiverrolle i stiftelsen.

Bård Grønstøl
er psykologspesialist og arbeider i ROP-Vestfold som er et ambulerende team ved DPS, Sykehuset i Vestfold. ROP Vestfolds hovedoppgave er å sørge for at ROP-pasienter som faller mellom alle stoler blir fulgt opp med integrert behandling. Teamet har vært operativt i knapt syv år.

Pål Berger
har jobbet lenge etter Recoveryfilosofien, han har tidligere jobbet som erfaringskonsulent og har deltatt en rekke forskningsprosjekter. Berger har lang praksis som brukerrepresentant i en rekke råd og utvalg. Han jobber nå primært med et konsept som går på utdanning av treningskontakter innen rus/psyk. Berger holder foredrag om fysisk aktivitet/natur og trening som Recovery-metode.

Arild Knutsen
er tidligere rusavhengig og har vært i behandling 1990 - 1992 og i 2014 og 2017 – 2018. Han er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Diva and the Doctor er en duo bestående av Angelica Kjos og Hans Petter Solli. Angelica er artist, samfunnsdebattant og erfaringskonsulent i Aberia Ung. Hans Petter har jobbet 20 år som musikkterapeut på Lovisenberg Diakonale Sykehus, og er nå førsteamanuensis i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. De to møttes på lukket psykiatrisk avdeling - han som terapeut og hun som pasient. Musikkterapien ble svært viktig for Angelicas bedringsprosess, og hun har jobbet seg gjennom både traumer og rusavhengighet gjennom sangene sine.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.