Angstlidelser - fobiske og panikkangst, Sanderud

Behandlingsprogram,

 

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonell frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.

Innledning

 

Se ventetider på Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Noen former for angst er forbundet med bestemte ting eller situasjoner (fobisk angst). Dersom du opplever plutselige angstanfall kalles dette panikkangst. Noen ganger kommer panikkangsten som lyn fra klar himmel, mens andre ganger er den utløst av fobiske situasjoner.

Behandlingsmetodene som anbefales i veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet har dokumentert god effekt på fobisk angst og panikkangst. Pasienter vil ha behov for ulike behandlingsmetoder, både fordi vi er forskjellige som mennesker, og fordi angst kan fortone seg ulikt fra person til person.

Terapeuten tilpasser behandlingen i samarbeid med deg, og velger ut de teknikker og intervensjoner som virker best for deg. Selv om symptomene kan være like, kan det være helt forskjellige årsaker til at man har utviklet angst. I tillegg er det også forskjell på hvordan personer håndterer angstsymptomer.

Henvisning og vurdering

 

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Alle henvisninger bør inneholde:  

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket) 

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med 

  • tidligere psykiatrisk psykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk 

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.  


Aktuelt: 

  • Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
  • Funksjonsbeskrivelse livskvalitet og par-/familiefungering 
  • Rusproblematikk?
  • Suicidalitet?
  • Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)

Vurdering:  

  • Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.

1. Utredning

 

Behandler i sykehuset vil, tidlig i forløpet, ha fokus på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

  • Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
  • Hvor lenge har du vært plaget med angst? 
  • Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
  • Om du også har andre samtidige psykiske plager
  • Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
  • Hvordan er livssituasjonen ellers?
  • Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager

Dette inngår ofte i utredningen:

  • Din personlige historie 
  • Sykdomshistorie (anamnese)
  • Strukturert klinisk intervju (for eksempel MINI INTERNATIONAL NEUROPSYCHIATRIC INTERVIEW, M.I.N.I)
  • Eksempler på spesifikke diagnostiske registreringsverktøy
    • Beck’s Angstskala (BAI)
    • Hamiltons Angstskala (HAM-A)
    • Beck’s Depresjonsskala (BDI-II)

Utreding og behandling vil ofte gå om hverandre, men vanligvis vil de 3-4 første konsultasjonene ha hovedfokus på utredning.  Ved mer komplekse tilstander kan det ta noe mer tid.

2. Behandling

Varighet behandling 10 - 20 konsultasjoner

 

Det er mulig å få hjelp for sine angstproblemer. I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsmetoder. Du oppfordres til å ta opp uenighet eller usikkerhet med din behandler slik at dere sammen kan finne gode løsninger som er tilpasset dine behov.

Kognitiv terapi og medikamentell (farmakologisk) behandling er i hovedsak behandlingsmetodene for fobisk angst og panikkangst. Psykoedukasjon og eksponeringsbehandling kan inngå i den kognitive terapien.

Behandlingen kan gis individuelt eller i gruppe. Hva som blir valgt er også avhengig av hva du ønsker selv. Vi forsøker å bryte uhensiktsmessige måter å handle på. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

 

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at man gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønstre. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon omfatter opplæring omkring hvordan angsten kan komme til uttrykk gjennom kroppen, følelsene, tankene og overfor andre mennesker. Opplæringen vil også omfatte informasjon om hvordan dine handlinger som unngåelse kan være med på å opprettholde angsten. Ved at du får en forståelse for hva som skjer i kroppen og i tankene under et angstanfall, kan angsten oppleves som langt mindre plagsom. Kunnskap og informasjon om angst kan også gjøre det lettere å oppsøke behandling, og øke forståelsen av hvorfor behandlingen er som den er.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling gir ofte gode resultater på kort tid og til forholdsvis lave kostnader. En ulempe ved slik behandling er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene gir dessuten bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling.

3. Oppfølging

 

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Offentlig transport

​​​​Nærmeste busstopp er Sanderud sykehus​, som ligger på sykehusets område, om lag 150 meter fra hovedinngangen (2 minutter normal gange).

Informasjon om rutetider

Parkering

Det er parkeringsplasser på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.