Atopisk eksem

Behandlingsprogram

Atopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne.
Les mer om Atopisk eksem (barneeksem)
Informasjon fra helsenorge.no

Atopisk eksem (barneeksem)

Atopisk eksem er en tilstand med tørr, kløende hud som særlig rammer barn. Det finnes god behandling som kan lindre symptomene.

Hva er atopisk eksem?

Atopisk eksem er den vanligste formen for eksem hos barn. Atopi betyr overømfintlig og er knyttet til en spesiell hudtype som barnet arver.

Eksem er en tilstand som gjør at huden flekkvis blir tørr, rød og kløende. Klør barnet på huden, kan den bli tykk og skjellende og noen ganger sprekker den opp.

Det er usikkert hva som er de utløsende årsakene til eksemet, men en sjelden gang kan det være stress, kumelk eller dyrehår. Saltvann og varme kan gi økt kløe hos et barn med atopisk hudtype.

Les mer om Atopisk eksem hos barn (helsenorge.no)

Innledning

Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.

Atopisk eksem kjennetegnes av tørr hud som klør. Det finnes ingen tester for å stille diagnosen, men utslettets utbredelse og pasientens plager hjelper legen til å stille diagnosen. Kløe er oftest det største problemet. Barn med atopisk eksem er ofte urolige og sover dårlig om natten. Mild atopisk eksem kan behandles med fuktighetsbevarende kremer. Ved mer utbredte plager må det i tillegg brukes betennelsesdempende kremer og salver, vanligvis kortisonpreparater eller såkalte calcineurinhemmere. Allergi er ikke årsak til atopisk eksem, allergitesting er derfor ikke en del av utredningen. I enkelte tilfeller kan allergi forverre utslettet, legen avgjør om det er grunnlag for videre utredning.

Henvisning og vurdering

Milde former for atopisk eksem kan behandles av fastlegen. Ved mer utbredte plager, eller der behandlingen ikke har tilfredsstillende effekt, kan fastlegen henvise pasienten til hudlege. Ventetiden hos hudlege avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. Barn og voksne med utbredt eksem og søvnforstyrrende plager kan få time innen få uker.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen må inneholde opplysninger om: debut, varighet, utbredelse, evt. utredning og tidligere behandling, samt symptomer og påvirkning av livskvalitet. Konkrete mistanker om allergi bør også omtales. 

1. Utredning

Ingen spesielle forberedelser nødvendig, men liste over brukte medisiner er ønskelig. Dersom det står i innkallingen at du er satt opp til allergiutredning, følger du instruksene som står i innkallingsbrevet.

2. Behandling

Hudlegen vil snakke med deg (evt. foreldre eller foresatte) og undersøke huden din nøye. Selv om det står i innkallingsbrevet at det kan være aktuelt med allergitesting, er det legen som etter vurdering av sykehistorien  som avgjør om allergitesting er aktuelt. Allergitester kan enten være en blodprøve, en såkalt prikktest i huden eller en lappetest på huden.

Les mer om Blodprøve
Les mer om Allergi - epikutantest

Allergi - epikutantest

Ved epikutantest, også kalt lappestest, blir det lagt testmateriale direkte på huden. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden.

Ved epikutantest legges testmaterialet i små kammer som plasseres direkte på huden, vanligvis på ryggen. Av og til plastrer man en liten bit av stoffet man mistenker allergi mot direkte på huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager. Området der testen er lagt kan ikke vaskes før testen er ferdig lest av.

  1. Før

    Du må ikke smøre huden på ryggen med kortisonkremer de siste 2-3 ukene før testen skal legges på. Dersom dubruker Prednisolon tabletter over 10 mg per dag, kan du ikke få testen.Dubør ikke ha fått sol på ryggen de siste fire ukene førtesten blir lagt. Hvis dumistenker at du reagerer på spesielle produkter(kosmetikk, kremer o.l.),kan du ta med disse til konsultasjonen.

  2. Under

    Testkamrene/testmaterialet tapes fast med plaster på ryggen. Vanligvis blir testområdene markerte med tusj.Hvor lang tid tar normalt behandlingen:Prosedyren kan ta opp til en halvtime, avhengig av hvor mange tester som skal legges.

    Illustrasjonsbilde som viser hvordan testen blir festet og merket på huden. Foto: Oslo universitetssykehus

  3. Etter

    Forholdsregler før avlesning hos hudlege:

    • Unngå kroppslig aktivitet som fremkaller svette.
    • Du må ikke bade /dusje eller vaske hudområdet hvor tapen er festet i tiden før du skal til lege for avlesning av testen.
    • Utsett ikke testområdet for soling.
    • Unngå å klø på hudområdet der testen ligger.
    • Unngå store bevegelser og gnissing mot testområdet (plasteret kan løsne).

    Testen leses av på poliklinikken eller hos henvisende hudlege. Når testen er lest av, vil du få informasjon om allergi er påvist eller ikke og evt. hvilket eller hvilke produkter du bør unngå å komme i kontakt med. De fleste trenger ikke oppfølging på sykehus.

Vær oppmerksom

Det er sjeldent med komplikasjoner etter epikutantesting. I noen tilfeller kan reaksjonen på testmaterialet bli så kraftig at utslettet må smøres ned med sterke lokale steroider i noen dager for å dempe kløe.

Gå til Allergi - epikutantest

Hvor lang tid tar normalt behandlingen:

Hudlegen vil informere deg om videre behandling og skissere et langvarig behandlingsprogram som du skal følge hjemme. Dersom legen finner ut at det er behov for lysbehandling, må du vanligvis møte på poliklinikken for behandling tre eller flere ganger i uken i mange uker. Hver lysbehandling kan ta opp til 20-30 minutter.

Les mer om Lysbehandling

Lysbehandling

Medisinsk lysbehandling brukes ved en rekke hudlidelser. Det er lidelsens art og alvorlighet som avgjør hvilken type ultraviolett (UV) lys som gis.  Behandlingen virker betennelsesdempende, gir fortykkelse av overhuden og økt pigmentering.

Hovedtypene av ultrafiolett lys er UVA (langbølget) og UVB (kortbølget). UVB deles inn i to undergrupper, smalspektret (TL01) og bredspektret. Man kan gi én type lys eller en kombinasjon.

Dosene er avhengige av hudtypen og hvilken hudlidelsesom skal behandles.

  1. Før

    I forbindelse med oppstart av behandlingenmå du oppgi om du bruker medisiner, også naturmedisiner, da enkelte medisiner kan gi økt følsomhet for lys slik at forbrenning lettere oppstår. Dette gjelder også enkelte kremer/salver.

    Du må også underrette personalet dersomdu starter med nye medikamenter i behandlingsperioden. Dette gjelder også naturmedisiner.

    Børdu smøre deg før behandlingen?

    Generelt børdu vente med å påføre medisinske salver som lokale steroider og D-vitaminkremertil etter behandlingen, eventuelt minst 2 timer før behandling.

    Områder som ikke trenger behandling (f. eks. ansikt) bør dekkes til.

  2. Under

    Dersomdu skal behandle hele kroppen stårdu inni et lyskabinett.

    Ved plager/utslett i underliv, hodebunn eller på hender/føtter har man også spesielle lyskilder til å bruke på disse områdene (sitte-, kam-, hånd- og fotsol).

    Behandlingen gis vanligvis tre til fem ganger i uken.

    Ved TL01 behandling kan man hos en del redusere hyppigheten til to ganger i uken.Denne behandlingen skal aldri gis to dager etter hverandre slik man kan med UVA og bredspektret UVB.

    Bestrålingen tar fra sekunder til flere minutter.

    Apparatet avgir en bestemt dose per behandling.Doseøkning vurderesindividuelt.

    Antall behandlinger varierer, men vil oftest ligge i området 15-30.

    Ved enkelte tilstander er det snakk om behandlingi lang tidmed lav stråledose.

  3. Etter

    For å unngå tørr og kløende hud børdu bruke fuktighetskrem etter behandlingene.

    På behandlingsdagene børdu unngå soling ute.

Vær oppmerksom

Mulige bivirkninger:

Forbrenning kan forekomme.

På behandlingsdagene børdu unngå soling ute.

UV-lys kan gi hudkreft, men for bredspektret UVB er risikoen liten ved kontrollert behandling i begrensede perioder. Risikoenvurderes alltidi forhold til den gode effektenbehandlingen har.

TL01 er en relativt ny behandling, og det er mulig at denne gir en noe høyere risiko for kreftutvikling enn UVB.

Ved hyppig behandling kandu få raskere aldring av huden.

UVA-behandling kan gi plagsom varmeutvikling i kabinettet, og dette kan irritere huden og gi økt kløe hos enkelte eksempasienter.

Det er ikke avklart i hvilken grad UVA kan bidra til kreftutvikling i huden.

Gå til Lysbehandling

3. Oppfølging

Hudlegen vurderer om du skal følges videre av fastlegen, eller om det er behov for oppfølging på sykehuset. De fleste hudavdelinger har tilbud om eksemskole/eksemsamtale der pasient eller pårørende kan få mer informasjon om sykdommen, forebyggende tiltak og behandling.

Alle pasienter med atopisk eksem har behov for fuktighetskrem til daglig bruk. Hudlegen kan søke HELFO om bidrag til innkjøp av fuktighetsbevarende midler. Fastlege kan fornye søknaden. Du må selv oppbevare kvitteringene som sendes inn til HELFO halvårlig.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.