Autismespekterforstyrrelser, BUP

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Barneautisme, Atypisk autisme og Asperger syndrom hører til i en diagnosegruppe kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller autismespekterforstyrrelser.

Les mer om Autisme
Informasjon fra helsenorge.no

Autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av karakteristisk, repeterende atferd.

Hvor alvorlige symptomene er og hvor mye det påvirker funksjonsevnen, varierer sterkt fra person til person. Noen har alvorlig utviklingshemming og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk. Vansker med å forstå andre mennesker og delta i gjensidig sosialt samspill er de mest fremtredende trekkene blant dem som har normale intellektuelle evner.

Den store variasjonen gjør at det er mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser, der spekteret består av 5–6 undergrupper. De vanligste undergruppene er barneautisme og Aspergers syndrom. I denne artikkelen blir autisme brukt synonymt med autismespekterdiagnoser.

En regner med at cirka én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen. Det er mange flere som får en diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Årsaken er sannsynligvis bedre kjennskap til hva som kjennetegner normal utvikling, økt kunnskap om hvordan man kjenner igjen selv milde utviklingsavvik og høyere kompetanse hos fagfolk.

Symptomer på autisme

Symptomene på autisme blir vanligvis synlige i løpet av de tre første leveårene, og tilstanden varer livet ut. Kjernesymptomene er manglende sosiale ferdigheter, språk- og kommunikasjonsvansker og repeterende og stereotyp atferd.

Problemer med sosial forståelse og samspill

Manglende sosiale forståelse gir seg uttrykk i vansker med å

  • bruke øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser
  • forstå betydningen av gester og kroppsholdning under samspill med andre
  • oppfatte og tolke andres emosjoner, og dele oppmerksomhet og interesser, sorger og gleder med andre

Mennesker med autisme har store utfordringer med å forstå forholdet mellom det som sies, hvem som sier det, hvordan det sies, hva de ser når de ser seg omkring og hva de vet om situasjonen generelt. For utenforstående oppleves det som svært påfallende og ubegripelig at sosiale og kommunikasjonsmessige forhold som de aller fleste av oss oppfatter helt intuitivt, kan føre til så store misforståelser og frustrasjon for dem som har autisme.

Samværet blir lett preget av ensidighet, og fører gjerne til at andre må tilpasse seg den som har autisme. Sosiale situasjoner kan virke overveldende og forvirrende, noe som forsterker vanskene med å tolke stadig skiftende sammenhenger og samtalepartnerens intensjoner.

Kommunikasjonsvansker

Kommunikasjonsvanskene omfatter både verbal og ikke-verbal kommunikasjon, og varierer sterkt fra person til person. Noen har forsinket eller mangelfull språkutvikling og svært lite funksjonell kommunikasjon, mens andre har et velutviklet talespråk.

Hos dem som har et godt talespråk er kommunikasjonsproblemene knyttet til manglende samtaleferdigheter og sosial bruk av språket i varierte situasjoner. Det er vanlig med vansker knyttet til turtaking, valg av tema og evne til å følge andres tema. Samtaler blir ofte ført på egne premisser, med mangelfull tilpasning til samtalepartner.

Begrenset språkforståelse fører til at mange med autisme misforstår vanlige språklige vendinger som indirekte tale, billedlige uttrykk og åpne generelle utsagn. I tillegg kan autisme føre til en rekke andre språklige avvik, som ekkotale, idiosynkratiske ord og fraser (ord og fraser med personlig betydning) og forvirring ved bruk av personlig pronomen.

Vansker med å forstå blikk, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester forstyrrer kommunikasjonen ytterligere. Mange har også problemer med å regulere og forstå svingninger i språkets talevolum, stemmeleie, betoning, tempo, rytme og intonasjon.

Begrenset, stereotyp og repeterende atferd

De som har autisme har gjerne få og snevre interesser. Ensporethet i tanker og væremåte er karakteristisk. Mange blir spesielt knyttet til uvanlige ting eller tema, og kan utvikle rigide og altoppslukende interesser. Noen har spesielle eller underlige bevegelsesmønstre som de hyppig gjentar.

Mange reagerer sterkt på små endringer i detaljer i sine omgivelser, og kan vise en rigid motstand mot forandring. De har en tendens til å bli opphengt i ikke-funksjonelle rutiner eller ritualer på en tvangsmessig måte. Vansker med å endre en etablert forestilling og dårlig evne til å se for seg handlingsalternativer fører ofte til kraftige reaksjoner på små endringer av planer eller hyggelige overraskelser.

Tilleggsvansker

Autisme kan gi både fysiske og psykiske tilleggsvansker. Søvnvansker, magesmerter og andre problemer knyttet til mage og tarm er vanlig. Mange har også andre nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel utviklingshemming og ADHD. Epilepsi forekommer ofte sammen med autisme og psykisk utviklingshemming. Det er også høy forekomst av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon. Atferdsforstyrrelser er vanlig. Hvor store tilleggsvanskene er, varierer veldig. De som har utviklingshemming har flest tilleggsvansker.

Les mer om Autisme (helsenorge.no)

Innledning

Autismespekterforstyrrelser er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sosialt samspill og ensidig og gjentakende repertoar i atferd, interesser og aktiviteter. Personens mentale evnenivå varierer.

Avvikene vurderes i forhold til personens mentale modningsnivå. Symptombildet vil være forskjellig avhengig av alder, kjønn og tilstedeværelse av tilleggsvansker. Det er viktig å være oppmerksom på store individuelle forskjeller hos mennesker med en diagnose innen autismespekteret.

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelser, eller dersom det foreligger en diagnose innenfor spekteret, tilbys det utredninger av tilstanden, behandling, veiledning og oppfølging.

Henvisning og vurdering

​Det er fastlegen og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Du kalles inn til et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatri) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig.

Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg og sier noe om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

BUP tar imot elektroniske eller skriftlige henvisninger fra det kommunale hjelpeapparatet. Skriftlige henvisninger per post sendes til:

Hedmark 

BUP Hamar   
Postboks 187    
2302 Hamar

BUP Kongsvinger   
Serviceboks    
2226 Kongsvinger

BUP Elverum
Gamle Trysilveg 2
2406 Elverum

BUP Tynset
Aumliveien 4
2500 Tynset

Oppland

BUP Lillehammer
Anders Sandvigs gate 17
2629 Lillehammer

BUP Gjøvik
Bassengparkveien 2-4
2821 Gjøvik

Henvisning skal gå gjennom fastlege/lege eller barnevernsleder. Henviser må benytte BUP henvisningsskjema.
For veiledning vedrørende henvisningsgrunner, se BUP forklarende hjelpetekster for henvisningsgrunner.

Områder som skal dekkes i henvisninger (ikke uttømmende):

  • Legeundersøkelse/vurdering
  • Beskrivelse av barnehage-/skole-/jobbfungering
  • Beskrivelse av hjemmesituasjonen
  • Vedlegg fødselsepikrise/helsestasjonsopplysninger for pasienter under 4 år
  • Konklusjon på kommunal tverrfaglig vurdering/drøfting
  • Beskrivelse av aktuelle kommunale hjelpetiltak, eventuelt om dette bør igangsettes. Er IP aktuelt, oppgi eventuelt navn på koordinator
  • Vedlegg fra alle instanser som har vurdert/behandlet pasienten
  • Annet aktuelt i forhold til den enkelte pasient og familie

For at BUP skal kunne vurdere henvisningen, må det foreligge samtykke fra foresatte/ungdom over 16 år, jamfør henvisningsskjemaet.

1. Utredning

 

For å kunne avklare en diagnose innen autismespekteret må vurderingen bygge på en grundig utredning.  Vi har behov for informasjon om medisinske forhold, evnenivå, ferdigheter i kommunikasjon, sosialt samspill og fungering i det daglige, og hvordan utviklingen har vært gjennom oppveksten. Dette innebærer kontakt med pårørende.

2. Behandling

 

Det er viktig at personen og nærpersoner får adekvat informasjon om diagnosen. Dette vil være individuelt, og det utarbeides en behandlingsplan for tiltak.

  • Tilbakemeldinger fra kartlegging, utredning til den enkelte, familie/nærpersoner og andre.
  • Individuell eller gruppebasert diagnoseinformasjon 
  • Informasjon og veiledning til pårørende og andre nøkkelpersoner (skole, arbeidsgiver, NAV)
  • Utredning og behandling av psykiske lidelser og andre tilleggslidelser.

3. Oppfølging

 

Personer med diagnose innen autismespekteret har ofte behov for sammensatte tjenester og rett til en individuell plan (IP). IP beskriver målsettinger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak som skal bidra til bedret funksjon og livskvalitet. IP skal også klargjøre ansvarsforhold. Hvis personen ikke allerede har IP, har spesialisthelsetjenesten ansvar for å initiere det og bidra sammen med kommunal koordinator slik at personen sikres tjenester fra nødvendige instanser.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Eksterne kurs

Kontakt

Kontaktinformasjon
Utredning og behandling foregår ved ulike steder i Hedmark og Oppland. Du vil bli henvist til din lokale BUP av fastlegen din eller andre i det kommunale hjelpeapparatet.
Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)
Telefon
06200