Benskjørhet (osteoporose)

Behandlingsprogram,


Beinskjørhet er vanlig forekommende hos personer over 50 år. Diagnosen stilles ved en beintetthetsmåling (DXA). Behandlingen skjer oftest hos fastlege, men noen pasienter blir henvist til vurdering hos spesialist fordi det kan være mistanke om bakenforliggende sykdommer eller andre kompliserende forhold.

Les mer om Beinskjørhet (osteoporose)
Informasjon fra helsenorge.no

Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet fører til at knoklene har lettere for å brekke. Kvinner får beinskjørhet lettere enn menn på grunn av hormonforskjeller. Mat og kosttilskudd som inneholder kalsium og vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen.

​​​Bein kan virke dødt, men er høyst levende. Beinvev dannes og brytes ned hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Du vokser og blir sterkere. Med alderen brytes bein raskere ned. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel. Med alderen tynnes beinmassen inne i knoklene ut slik at brudd blir mer sannsynlig. Dette kalles osteoporose på fagspråket og beinskjørhet på folkemunne.

Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de i utgangspunktet har lavere beinmasse og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Osteoporose er også en bivirkning av en type medisiner som kalles steroider. Kortison er et steroid.

Symptomer på beinskjørhet

Du vil oftest ikke merke noe til beinskjørhet før du eventuelt får et brudd. Beinskjørhet i seg selv er ikke vondt inntil man brekker noe.

Det er bein i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som vanligvis knekker ved beinskjørhet. Legen din kan mistenke at du har beinskjørhet ut fra samtalen med deg og en undersøkelse. Ved mistanke om beinskjørhet kan du bli henvist til beinmassemåling.

En vanlig undersøkelsesform er en såkalt dobbel røntgenabsorbsjonsmetri (DXA-skanning).​ Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. Undersøkelsen kan gjentas med års mellomrom for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker.

Les mer om Beinskjørhet (helsenorge.no)

Innledning

Dersom det er mistanke om at du har beinskjørhet vil du ble henvist til beintetthetsmåling. Dersom beintettheten viser beinskjørhet, og spesielt dersom det foreligger andre faktorer som disponerer for beinbrudd, vil lege anbefale tiltak og behandling som kan redusere risiko for seinere brudd. Oftest skjer behandlingen hos fastlege. I noen tilfeller, når det foreligger kompliserende faktorer, blir beinskjørhet utredet og behandlet hos spesialist i revmatologi eller endokrinologi.

Henvisning og vurdering

Diagnosen beinskjørhet stilles vanligvis ved at det først gjøres en beintetthetsmåling (DXA måling). Denne gjøres på røntgenavdelinger eller på egne spesialistpoliklinikker. Det er fastlegen som henviser til beintetthetsmåling og evt til videre vurdering av beinskjørhet hos spesialist.  På bakgrunn av opplysningene fra fastlegen vil du få innkalling til time. 

1. Utredning

Det er ingen forberedelse til undersøkelsen. Vanligvis vil tekniker eller sykepleier ha en samtale med deg for å klarlegge om du har andre risikofaktorer for osteoporose før selve beintetthetsmålingen.

Bentetthetsmåling

Beintetthetsmålingen tar ca 15 minutter. Det vil bli sendt en rapport med resultater av undersøkelsen til fastlegen din med anbefalinger om videre behandling og eventuelt kontroll. Den samme rapporten kan du da lese i journalen din dersom undersøkelsen foregår på en osteoporosepoliklinikk på sykehus. I noen tilfeller vil du få tilbud om en samtale med sykepleier direkte i etterkant av undersøkelsen. Det videre forløpet kan variere avhengig av om det er behov for videre utredning.

2. Behandling

Behandling av beinskjørhet har som mål å styrke beinvevet og minske risiko for nye brudd. Det dreier seg både om endring av livsstil og om medikamenter mot beinskjørhet. Ved beinskjørhet som skyldes annen sykdom, retter behandling seg også mot den aktuelle sykdommen.

Ikke-medikamentelle tiltak (ting du kan gjøre selv)

Fysisk aktivitet kan ha gunstig innvirkning på skjelettet, styrke i muskler og redusere falltendens. Kostholdet er viktig, særlig er det viktig med nok inntak av kalsium og vitamin D. Tilskudd med vitamin D og kalsium kan være nødvendig. Røyking og overforbruk av alkohol har negativ virkning på beinvev, og røykeslutt og reduksjon av alkoholinntak er viktig. Tiltak for å forebygge fall og eventuelt hoftebeskyttere kan være nyttig for dem som er ustø til beins.

Medikamentell behandling

Tilskudd av vitamin D og kalsium er ofte nødvendig. Vanlig førstevalgsbehandling er bisfosfonat, som hemmer nedbryting av beinvev og øker beintettheten. Eksempler på slike midler er alendronat, risedronat og zoledronat. Dette er tabletter som tas en gang i uken, mens zoledronat (Aclasta) gis intravenøst en gang i året. Det er viktig at du tar tablettene nøyaktig som det står i bruksanvisningen. Andre medikamenter mot beinskjørhet er teriparatide (Forsteo, som gis som daglige sprøyter en gang daglig i inntil 2 år) og denosumab (Prolia, som gis som sprøyter en gang i halvåret).

Hjelper behandling?

Medikamenter kan redusere risiko for nye brudd med ca 50 prosent. Dette betyr at dersom risikoen er lav i utgangspunktet, kan en ikke forvente så stor tilleggseffekt. Hos en gruppe med høy risiko for nye brudd (for eksempel eldre kvinner med tidligere brudd og påvist osteoporose) vil 50 prosent redusert risiko ha stor betydning.

3. Oppfølging

Oppfølging av beinskjørhet skjer i hovedsak hos fastlege. Noen ganger anbefales kontroll av beintettheten etter 2-5 år med samtidig vurdering av behandlingsopplegget. Fastlegen vurderer om dette er nødvendig og sender da en ny henvisning.

Kontakt