Blodgiving, Lillehammer

Blodbanken, Lillehammer

Innledning

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis.

Les mer om blodgiving (helsenorge.no)

Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.

Hovedregelen er at alle friske mennesker over 18 år kan melde seg som blodgivere. Du kan gi blod inntil fire ganger i året.

Du må beregne omtrent en halvtime når du skal gi blod, inkludert forberedelser, tapping og hvile.

Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe. Personalet har taushetsplikt.

Blodgivning skal ifølge blodforskriften være frivillig og vederlagsfri. Dette er ikke til hinder for at noen blodbanker gir deg en liten gave av ubetydelig verdi.

Henvisning og vurdering

Du behøver ikke henvisning for å gi blod. Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbanker/giversteder i Norge ved å registrere deg på nettstedet GiBlod. Du kan også melde deg som blodgiver direkte hos din blodbank.

Gå til GiBlod for å melde deg som blodgiver

1. Før

Blodoverføring må ikke skade blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod. Hver gang du skal gi blod fyller du ut et spørreskjema for blodgivere. Skjemaet hjelper til med utvelgelsen av blodgivere.

Gå til Helsedirektoratets nettsider for å se spørreskjema for blodgivere

Etter utfyllingen av skjemaet blir du intervjuet av en bioingeniør, sykepleier eller lege. Første gang vil vi informere deg om hva det vil si å være blodgiver. Ved registrering, eller før første blodgivning, skal du vise legitimasjon. Vi vil også ta blodprøver av deg, samt kontrollere blodtrykk og puls.

Ved hver blodgiving utføres det smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten.

Du bør spise før du skal gi blod, i tillegg til å drikke litt mer enn vanlig både før og like etter tapping.

I noen tilfeller kan det hende at en blodgiver må ha kortere eller lengre opphold mellom blodgivinger. Det kan være lurt å lese gjennom "Når kan jeg ikke gi blod?" og "Hvem kan ikke gi blod i Norge?" før du skal gi blod, slik at du slipper å komme forgjeves. Hvis du er usikker på om du kan gi blod, kan du kontakte blodbanken.

Når kan jeg ikke gi blod?

Mange infeksjonssykdommer og risikosituasjoner gir karantene.

  • Akupunktur: Årsaken til akupunkturbehandling er viktig. Dersom årsaken er av en slik art at den i seg selv ikke har betydning for blodgivingen, gjelder følgende regel: akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Norge og med sterilt engangsutstyr godkjennes. Akupunktører, homeopater, naprapater og osteopater er ikke omfattet av den norske autorisasjonsordningen, og behandling hos disse gir 6 måneders karantene etter gjennomført behandling.
  • Flåttbitt gir karantene i 4 uker om det er ukomplisert. Har du fått utslett eller reaksjoner er karantenetiden 6 måneder.
  • Hull i ørene: Minimum 6 måneders karantene etter at siste hull er satt med mindre det er brukt sterilt engangsutstyr.
  • Gravide skal ikke gi blod. Etter fødsel skal kvinnen vente minst 12 måneder med å gi blod.
  • Infeksjoner eller eksponering for infeksjon kan gi tidsbegrenset eller permanent utelukkelse som blodgiver. Selv etter ubetydelige infeksjoner som sår hals, hoste, feber, munnsår, herpes, omgangssyke og diare må du ha vært frisk i 2 uker før du kan gi blod. Huden må også være hel og uten åpne eller infiserte sår.
  • Malaria: Personer som har eller har hatt malaria utelukkes permanent. Personer som har oppholdt seg i malariaendemisk område kortere enn 6 måneder får 12 måneders karantene. Eventuell malariatesting kan endre karantenetiden. Ta kontakt med blodbanken.
  • Medisinbruk kan utelukke deg fra å gi blod, permanent eller for en periode, avhengig av årsak og type medisin. Ta kontakt med blodbanken.
  • Narkotiske midler: Personer som har hatt sporadisk/engangsbruk av narkotiske midler som ikke injiseres får 1 års karantene.
  • Opphold utenfor Norge: Dersom blodgiver eller hans/hennes seksualpartner har oppholdt seg i land med høy forekomst av sykdommer som kan smitte med blod gjelder variable karantenebestemmelser. Se Veileder for transfusjonstjenesten i Norge eller kontakt blodbanken. Spesielle epidemiologiske situasjoner kan noen ganger gi karantene av varierende grad, for eksempel ved forekomst av vestnilvirus eller Zikavirus. Dette kunngjøres av helsemyndighetene. Ta kontakt med blodbanken.
  • Piercing/tatovering: Har du tatt piercing eller tatovering må du vente i 6 måneder før du kan gi blod. Dersom det er satt hull i slimhinner, kan du som hovedregel ikke gi blod før en måned etter at nålen er tatt ut.
  • Seksualpartner: Ny partner gir 6 måneders karantene.
  • Tannbehandling: Vent i 24 timer før du gir blod. Ved rotfylling må du vente i en uke etter gjennomført behandling.

I tillegg er det varierende karantener der blodgiver har fått injeksjoner, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaken til behandlingen betydning om det blir opptil 6 måneder eller permanent utelukkelse. Ta kontakt med blodbanken.

Hvem kan ikke gi blod i Norge?

  • Personer som ikke er friske.
  • Personer under 18 år.
  • Personer som veier under 50 kg.
  • Personer som bruker medikamenter fast. Unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.
  • Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt blødningstendens, livstruende allergiske reaksjoner eller kreft. Unntak kan være basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen, kontakt blodbanken.
  • Menn som har eller har hatt sex med menn.
  • Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Personer som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmidler eller narkotiske midler som sprøyter, får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Prostituerte og tidligere prostituerte. Personer som har eller har hatt seksuell kontakt med prostituerte og tidligere prostituerte får minimum 6 måneders karantene etter siste seksuelle kontakt.
  • Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 måneder i land der malaria har stor utbredelse.
  • Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.
  • Personer som er født i Amerika sør for USA, har en mor født i disse landene eller fått blodoverføring i disse landene, på grunn av mulig forekomst av T. Cruzi. Noen steder godkjennes blodgivere fra disse landene ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha bodd 6 måneder i Norge.
  • Personer som har oppholdt seg mer enn 5 år til sammen i Afrika sør for Sahara (gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).
  • Hvis man har partner fra et land med høyere forekomst av Hepatitt C, får man karantene i 5 år etter at samlivet startet. Hvis samlivet eventuelt opphører må man vente 6 måneder med å gi blod. 

Registrering av personopplysninger

For å bli blodgiver må du registreres i blodbankens dataregister. Dette er nødvendig av flere årsaker:

  • Vi må ha mulighet til å komme i kontakt med våre blodgivere 
  • Vi må kunne dokumentere at gjeldende regelverk er fulgt
  • Vi må ha oversikt over den enkelte givers tappehistorikk
  • Vi trenger å lagre en del opplysninger om blodtyper etc. for å kunne velge riktig blod til den enkelte pasient

Opplysningene som lagres er i hovedsak:
Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer, mailadresse, timeavtaler, registrering av hver tapping, blodtypeundersøkelser, prøveresultater og informasjon om hvordan hver tapping har forløpt.

Som blodgiver har du krav på å få vite hva som er registrert om deg, og du kan kreve retting dersom feil informasjon skulle være registrert.

2. Under

Etter samtalen med personalet tar du plass i en stol på rommet for blodgiving. Den som skal tappe blodet ditt desinfiserer stikkstedet nøye og sjekker identiteten din for å forsikre seg om at blodposene er merket med riktige etiketter.

Du får et stikk i armen og gir 450ml blod, som tilsvarer 10-12 prosent av blodet du har i kroppen. Samtidig tas det blodprøver for testing. Du får et plaster på stikkstedet, og skal klemme godt på dette de første minuttene etter blodgivingen. Plasteret kan du fjerne etter noen timer.

3. Etter

Etter tappingen vil blodvolumet bygge seg opp igjen i løpet av noen timer. For å unngå uheldige reaksjoner som følge av væsketapet, bør du hvile i 10 til 15 minutter etter at du har gitt blod, i tillegg til å drikke rikelig.

Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod. Unngå også å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.

Etter blodgivingen bør det gå minst tolv timer før du vender tilbake til farlig arbeid eller hobby. Dette gjelder for eksempel flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, folk som ferdes på stiger og stillaser og dykkere.

Kontakt blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.

Vær oppmerksom

Det er viktig at du melder fra til blodbanken dersom du opplever ubehag eller bivirkninger under eller etter blodgiving.

Kontakt

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

SI Lillehammer har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Matservering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker m.m. Middag serveres fra 11.00.

Se åpningstider

Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.30-20.00
Lørdag: 10.00-18.00
Søndag: 12.00-19.00
Helligdager: 12.00-16.00​

Automater
Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass.

Blodgivere kan pa​rkere gratis på egne reserverte plasser ved kapellet i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.​

Elbil-parkering finnes på sykehuset.

Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset.

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

Dette bildet mangler alt-text


Pasienthotell

Pasienthotellet ligger i 8. etasje og er et tilbud til pasienter med lang reiseavstand som skal til behandling. Ved ledig kapasitet kan også pårørende benytte seg av tilbudet. Frokost er inkludert i overnatting. Det finnes flere hoteller og andre overnattingsmuligheter i Lillehammer.​​

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​​Det finnes felles rom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.