Skriv ut Brystkreft - brystrekonstruksjon

Velg utskrift fra denne siden

Velg alt

Brystkreft - brystrekonstruksjon

Kirurgisk avdeling, Hamar

Når man skal rekonstruere bryst, er enkleste metode å legge inn en protese under huden og den store brystmuskelen. Det er en forutsetning at vevet på brystet er elastisk og tøyelig, slik at det kan gi plass til en brystprotese. Dersom huden er bestrålt, eller det er mye arrvev i området, kan vevet være uelastisk. Da er det ikke mulig å tøye vevet tilstrekkelig til å få en pen form rundt en brystprotese. Alternativene er da å lage bryst av eget vev, eller tilføre friskt og elastisk vev som lar seg utvide av protesen.

Innledning

Brystkreft er en av de vanligste kreftformene hos kvinner. Kirurgisk gjøres to typer inngrep: Brystbevarende eller hele brystet fjernes (ablatio mammae). I de tilfeller hvor hele brystet fjernes kan man gjøre direkte rekonstruksjon av brystet under gitte forutsetninger. For eksempel skal det være sannsynlig at brystet ikke skal strålebehandles etterpå. Endelig svar på hvilken tilleggsbehandling som eventuelt skal gis vil man først ha etter at inngrepet er utført og brystvevet er mikroskopisk undersøkt. Dette betyr at innen gruppen som tilbys direkte rekonstruksjon er det ikke til å unngå at noen likevel vil måtte få strålebehandling etter inngrepet.

Ekspander og protese

For pasienter som ikke har fått strålebehandling kan rekonstruksjon med ekspander og protese egne seg best. Når du skal få nytt bryst med protese må huden først strekkes ut. Derfor blir det ved første operasjon lagt inn en ekspander, det vil si en ballong som skal fylles med saltvann gradvis. Under inngrepet når ekspanderen legges inn fylles det allerede på litt saltvann, mens resten fylles på poliklinikken med to-fire ukers mellomrom. Når ekspanderen er ferdig fylt vil det gå tre-seks måneder før ekspanderen byttes til en permanent silikonprotese. Hensikten med operasjonen er å bytte ut ekspander med protese for å få et kosmetisk tilfredsstillende resultat når du har på BH. Denne behandlingen egner seg dårlig dersom du har fått strålebehandling.

Profylaktisk mastectomi

Profylaktisk mastectomi er en radikal, preventiv metode for kvinner med høy risiko for brystkreft. Hensikten med operasjonen er å hindre at du utvikler brystkreft og samtidig få et kosmetisk tilfredsstillende resultat. Avgjørelsen om å gjennomgå forebyggende kirurgi er til syvende og sist et personlig valg. For å kunne ta et slikt valg er det viktig å veie risiko og emosjonelle faktorer, samt angsten for å få brystkreft, opp mot de kosmetiske og følelsesmessige virkningene av å fjerne brystene.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Røyk, snus og andre nikotinpreparater kan ikke inntas før og etter operasjonen. Du må være nikotinfri minst seks uker før og fire uker etter operasjonen. Ikke bruk neglelakk og ta av alle piercinger før du møter på sykehuset.

Dersom du skal legge inn protese skal du dusje med Hibiscrub kvelden før operasjonen og samme morgen. Dette får du kjøpt på apotek. I noen tilfeller vil du kvelden før operasjonen få en sprøyte med Klexane. Dette for å forebygge mot blodpropp.

Noen dager før operasjonen blir du tatt imot av lege og sykepleier og nødvendige undersøkelser blir gjort (blodprøver, tilmåling av TED strømper osv.) Du må også kjøpe en spesial-BH, og i noen tilfeller brystbånd og kompresjonsbukse/panty før operasjonen - lege og sykepleier vil informere deg om hvilken type de anbefaler. Bruker du faste legemidler, må du huske å ta med en liste over disse når du kommer til innskriving før operasjon. Noen legemidler kan øke risikoen for komplikasjoner og må derfor unngås i tiden før operasjon.

Når du kommer til innleggelse må du huske å ta med innesko, hygieneartikler og klær som er behagelige å ha på når du skal reise hjem. Det er en fordel om plagg på overkroppen kan tas på uten å løfte armene over hodenivå.

Operasjonsdagen skal du være fastende, dvs. ikke spise eller drikke etter midnatt. Du kan eventuelt drikke vann frem til kl.06

2. Under

Morgenen før inngrepet, tegner kirurgen på deg. Du blir også tatt bilde av, som legges inn i journalen din. Inngrepet utføres i narkose og gjøres ofte i samarbeid med endokrin kirurg og plastikkirurg.

Man kan få nokså store sårflater og kan derfor få dren som fører ut sårvæsken fra begge bryst. Drenene kan måtte sitte opp mot ti dager. Det kan og bli lagt inn smertekateter i begge bryst.

De nye brystene må observeres nøye med tanke på blødning og sirkulasjon. Vanlige symptomer er økte smerter og hevelse. En viss hevelse og misfarging i huden er vanlig, men forbigående. Kraftig økende smerter og hevelse bør vurderes av lege.

3. Etter

Av sikkerhetsmessige grunner skal ingen kjøre bil selv etter en operasjon og narkose. Gjør derfor avtale med noen som kan hente deg når du skal hjem. Du må sørge for at du har tilsyn første kvelden og natten etter operasjon og narkose. Gjør derfor avtale med familie/venner om å være i samme bolig som deg.

Hygiene

Normalt kan du dusje når bandasjer og dren er fjernet. Bruk bare mild såpe før sårene er helt lukket og tilhelt. La den innerste tapen sitte på til kontroll, og lufttørk tapen godt før du tar på klær.

Tilpasset BH

Før avreise skal du ta på en tilpasset BH som skal gi støtte til det nye brystet. Denne brukes døgnet rundt frem til kontrollbesøket ditt hos legen, men kan tas av i forbindelse med dusjing. Den bør også være med brede skulderstropper og brede side/ryggbånd. Vi anbefaler spesial-bh dag og natt i fire uker etter operasjonen, deretter to uker på dagtid. I noen tilfeller skal du også bruke body, kompresjonsbukse, eller bredt brystbånd.

Sykemelding

Under sykemeldingsperioden er det sunn fornuft som gjelder. Gå korte turer, øk den fysiske aktiviteten gradvis. Unngå tunge løft i starten og øk heller gradvis etter hvert. Lytt til kroppen din. De fleste sting er sydd innvendig og forsvinner av seg selv. Eventuelle rester av tråder kan klippes bort ved neste besøk på poliklinikken. Skulle noen sting gi plager, kan du ta kontakt med poliklinikken på dagtid. Det er ikke uvanlig med betennelsesreaksjon på sting som ligger under huden. Dette kan gi punktvis lokale betennelsesreaksjoner. Noen ganger må stinget fjernes, andre ganger går det over av seg selv.

Arr

Alle steder der hvor det er skåret i huden (der det blir arr), vil du etter operasjonen få påsatt teip. Dette gir sikrere tilheling og finere arr. Når alle sår har tilhelet, kan det være en god ide å smøre arrene med fuktighetskrem for å forbedre elastisiteten.

En normal sårtilheling innebærer en tynn brem med rødhet og kløe. Det er ikke uvanlig med ujevn arrdannelse, inkludert små ”klumper” i såret som kommer på grunn av overdrevet arrproduksjon. Det er ofte vanskelig å forutsi på forhånd hvem som får pene arr eller ikke. Generelt skal du ikke utsette arr som fortsatt er røde for sol. Bruk eventuelt beskyttelsestape eller kraftig solkrem

Vær oppmerksom

Komplikasjoner som kan oppstå er overflatiske sårdannelser grunnet dårlig blodforsyning i huden. De alvorligeste komplikasjoner er blodansamlinger i det opererte brystet og infeksjon som kan gi behov for reoperasjoner og forlenget sykehusopphold. Det kan utvikles smerter i området, og du kan utvikle kapseldannelse (arrvev rundt protesen). Dette gir ofte et hardt bryst og gradvis mindre pent resultat.

Får du symptomer som økende hevelse, smerter, rødhet og/eller feber, må du ta kontakt med avdelingen snarest. Ved tegn på mindre komplikasjoner som væskedannelse og småsår i arrene, kan du ringe til sykepleier på poliklinikken på dagtid for å avtale en kontrolltime.

Ved mistanke om betennelse eller uttalt væskesiving fra operasjonsarrene, fjern tapen. Deretter kan du dusje og la huden tørke (bruk gjerne føner med lav varme).

Kontaktinformasjon

Kirurgisk avdeling, Hamar

Besøkstider

mandag - søndag

Avdelingen har åpen besøkstid.

Telefon

915 06 200

Sykehuset i Hamar
Besøksadresse: Skolegata 32(Kart); 2318 Hamar
Telefon: 915 06 200

Praktisk informasjon

Allergi

Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Apotek

Sykehuset i Hamar har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

De fleste avdelingene ved sykehuset i Hamar har åpen besøkstid.

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Medisinsk sengepost

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke.

HELSEbussen

HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.00.

Se åpningstider

Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-19.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Helligdager: 12.00-16.00

Mobilbruk

Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone".

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy.

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Det er avgiftsbelagt parkering.
Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger i Horns gate, sør for sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.
Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset. Det er egen hadikap-parkering utenfor inngangen til DPS Hamar-Elverum.
Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

Pasienthotell

Pasienthotellet ligger i 3. etasje og er et tilbud til pasienter som kan stelle seg selv og hente seg mat. Ved ledig kapasitet kan også pårørende benytte seg av hotellet. Frokost er inkludert i overnatting.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Sjelesorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Det finnes fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd. Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

Kartlegge hjelpebehov
Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende

Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.

Ja Nei