Bukveggsbrokk

Behandlingsprogram,

Lyskebrokk og bukveggsbrokk oppstår på grunn av en defekt eller svakhet i bukveggen. Det dannes en brokksekk av bukhinnen som kan inneholde vev eller organer fra bukhulen. Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter og kan lett trykkes inn. Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det tildels kraftige smerter, og kan også medføre symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller er det nødvendig å operere, og du bør snarest ta kontakt med lege for å bli innlagt på sykehus.

Henvisning og vurdering

Fastlege henviser og gastrokirurg vurderer henvisningen innen 5 dager. Nasjonale retningslinjer i en veileder sammen med legens individuelle vurdering vil avgjøre eventuell ventetid.

Pasienten skal ha mottatt skriftlig svar på henvisningen innen det er gått 10 dager fra henvisningen er mottatt.

Dersom du ønsker å finne ut mer om ventetider anbefales søk på "norsk helsenett" og "fritt sykehusvalg".

 

1. Utredning

De fleste pasientene skal før innleggelsen til vurdering med tanke på operasjon. Ved innleggelsen blir du mottatt av en sykepleier som orienterer om oppholdet. Kirurgen som skal operere deg, vil informere om operasjonen. Det blir tatt blodprøver, eventuelt hjerteregistrering og røntgen av hjerte og lunger.

Les mer om Blodprøve
Les mer om Røntgen lunger (thorax)

 

Narkoselegen kommer dagen før operasjonen for å avklare hvilken type bedøvelse (anestesi) du vil få.

2. Behandling

Brokk i bukveggen

Brokk oppstår etter svakhet i bukveggen hvor fett eller tarm tyter frem gjennom muskellagene og danner en merkbar kul under huden. Brokk kan gi smerter, tarmslyng m.m. Slike brokk kan oppstå spontant eller etter kirurgi gjennom bukveggen: arrbrokk. Helt opp mot 20 % utvikler bukveggsbrokk etter kirurgi og de fleste trenger ny operasjon for å lukke defekten.

Operasjon

Moderne åpne og laparoskopiske (kikkhull) teknikker for brokk reparasjon innbefatter bruk av nettforsterkning. Nettmateriale er enten kunstnett (nylon eller polyester) som er det mest brukte og som ikke nedbrytes i kroppen - eller biologiske nett (laget av grisehud e.l.) som nedbrytes i varierende hastighet, men tjener som matrix for kroppens eget bindevev ved arrdannelse. Ved bruk av nett kan man holde tilbakefallsraten av brokk under 10 %, men det er større risiko for betennelse ved åpen operasjon og det er kortere rekonvalesens etter kikkhullskirurgi. Kikkhullskirurgi er imidlertid ikke like anvendelig på helt store brokk med defekter over 10-15 cm og «loss-of-domain», som er en situasjon hvor brokket har blitt så stort og bukveggen samtidig har trukket seg så mye sammen at det ikke lenger er plass til innvollene inne i bukhulen; men disse utgjør en liten andel av bukveggsbrokk.

 

 

3. Oppfølging

Vanligvis reiser du hjem dagen etter operasjonen. Stingene/klipsene kan fjernes hos fastlegen etter 10-12 dager. Såret gror ganske raskt. Det tar lengre tid før vevet under huden tilheles, det vil si brokkåpningen gror langsommere.

Du bør unngå tunge løft og forstoppelse de første månedene etter operasjonen. Sykemeldingens varighet vil være avhengig av operasjonsmetode og hvilket arbeide du har, dermed kan den variere fra noen dager til flere uker.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved alle kirurgiske inngrep kan komplikasjoner oppstå. De vanligste komplikasjonene ved brokkoperasjoner er sårbetennelse og blodansamling under huden.

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.