Bulimi hos voksne - døgnbehandling

Behandlingsprogram, Spiseforstyrrelser

Bulimi er en psykisk lidelse som er relatert til spiseatferd, som påvirker din helse, dine følelser og din evne til å fungere på viktige områder i livet. Bulimi kjennetegnes av hyppige overspisingsepisoder etterfulgt av atferd som skal forhindre vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. En følelse av å være ute av kontroll under overspisingsepisodene. Selvfølelse er overdrevent relatert til kroppsbilde

 

Les mer om Bulimi
Informasjon fra helsenorge.no

Bulimi

Bulimi er en alvorlig medisinsk tilstand som kan skade helsen din. Det er vanskelig, men viktig å søke om hjelp. Behandling kan hjelpe deg til å få det bedre med deg selv og hindre at bulimien tar over livet ditt.

Personer med bulimi, på fagspråket kalt bulimia nervosa, bruker mye av tiden til å tenke på mat og vekt. Mange kjenner på en intens frykt for å legge på seg, og denne frykten påvirker forholdet de har til mat.

De vanligste kjennetegnene er overspising og påfølgende oppkast for å unngå vektoppgang. Å kaste opp kan gi en følelse av kontroll, men dette er kortvarig. På sikt vil sykdommen ta mer og mer kontroll over livet.

Mange føler skam og går derfor langt i å skjule spiseforstyrrelsen.

Omtrent 3 av 100 kvinner får bulimi i løpet av livet, og menn rammes også av sykdommen. Det er heldigvis mulig å bli frisk med riktig behandling.

Symptomer på bulimi

De to viktigste symptomene på bulimi er overspising og «rensing». Overspising er å spise mye mat på én gang, vanligvis i skjul. Noen tilbringer hele dagen med å bestemme hva man skal spise, hvor man kan få tak i maten og hvordan man spiser den uten å bli oppdaget. 

Trangen til å overspise kan komme etter en krangel, etter en dårlig dag, eller bare fordi du er sulten mot slutten av dagen.

Etter overspising vil de fleste som har bulimi kaste opp. Andre tar avføringsmidler. Noen prøver å stoppe vektøkningen ved å trene for mye eller gå på veldig strenge dietter.

For mange overtar overspising og påfølgende «rensing» store deler av livet. På sikt kan fremkalte brekninger gi alvorlige helseplager. Eksempler på disse plagene kan være:

  • Halsbrann og emaljeskader på tennene
  • Muskelkramper og dårligere syn
  • Hjertebank
  • Sprukket spiserør
  • Halsbrann og blødninger. Noen kaster opp blod.
  • Nyrestein
  • Hjerterytmeforstyrrelse på grunn av ubalanse av ulike stoffer (elektrolytter) i blodet grunnet oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler
Les mer om Bulimi (helsenorge.no)

Innledning

 

Behandling kan foregå poliklinisk eller ved innleggelse. For de aller fleste pasienter med bulimi vil poliklinisk behandling være tilstrekkelig, men for noen vil innleggelse i døgnenhet være aktuelt i deler av sykdomsforløpet.

Henvisning og vurdering

 

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Om behandling på ditt lokale DPS ikke er tilstrekkelig kan du henvises videre til spesialisert behandling på et Regionalt senter for spiseforstyrrelser.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

De aller fleste pasienter med bulimi skal behandles poliklinisk. Alvorlige bulimiske episoder, misbruk av laksantia eller diuretika, vil kunne gi grunn til innleggelse, om de fører til alvorlige somatiske komplikasjoner. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å legge inn pasienten for å komme i gang med et reernæringsopplegg/stabilisering av måltidsrytme, dersom langvarig poliklinisk behandling ikke gir resultater.

1. Utredning

 

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte kunnskapsbaserte metoder.  I utredning av spiseforstyrrelser er det viktig med grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager.
Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere pasientens helsetilstand.

Enkeltbehandlinger (undersøkelser) som inngår i utredningen:

  • Somatisk undersøkelse, inkludert blodprøver og kostanamnese.

  • Psykiatrisk utredning med kartlegging av utviklingshistorie, bakgrunn og aktuelt problem.

  • Standardiserte tester. Dette kan være både semistrukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjema.

  • Odontologisk utredning. Det bør henvises til odontologisk utredning ved mistanke om tannskader. Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteam jevnlig ha samtaler med pasienten for å kartlegge symptomer og mestringsstrategier, for i samråd med pasienten å beslutte hvilke tiltak som skal/bør iverksettes.

2. Behandling

 

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i sammenheng med pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring. 

Behandlingen i døgnenhet vil kombinere flere ulike behandlingsformer som:

Individuell psykoterapi

Det fins mange ulike typer psykoterapi. I døgnbehandling er det ingen spesiell  terapiform som kan klart anbefales. Type individualterapi vurderes individuelt og  i samråd med pasienten.

Miljøterapi

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi som begrep omfatter både enhetens psykososiale miljø, og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. I en døgnenhet for spiseforstyrrelser vil et viktig terapirom være spisesalen. Reernæring og utfordring av matangst er viktige elementer i miljøterapien. 

Legemiddelbehandling

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid

Når en i familien sliter med spiseforstyrrelser vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i sykdomsutviklingen. En psykoedukativ familietilnærming kan dempe stressnivået i familien, gi en bedre forståelse for alle av hva en spiseforstyrrelse er, og gi bedre mestring av måltider.

Gruppebehandling

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, samtalegrupper, kostholdsgrupper og grupper for fysisk aktivitet.

 

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

3. Oppfølging

 

Når pasienten utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at vedkommende følger anbefalingene som gis og benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter utskrivelse. For noen tar det lang tid å bli frisk av bulimi. Det meste av behandlingen skal skje poliklinisk. Det er derfor veldig viktig med gode overganger mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling.
Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplan, og vedlikeholde/fortsette å arbeide mot en normal vekt (BMI 20-25). Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for tilbakefall.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset.

Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 20 kroner per time / 70 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.​ Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 stk.) og vestsiden (2 stk.)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset.

Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen på sørsiden av sykehuset, i krysset mellom Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate.

Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.​

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Dette bildet mangler alt-text

 

Dette bildet mangler alt-text

 

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.