Fedme hos voksne

Behandlingsprogram, Fedmepoliklinikken

For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.

Innledning

Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet. 

Henvisning og vurdering

​Pasienter som henvises spesialisthelsetjenesten skal ha en BMI ≥40 eller en BMI ≥35 med vektrelatert følgesykdom (diabetes, hypertensjon, søvnapné, respirasjonssvikt eller belastningsrelaterte skjelettsmerter).

Informasjon om BMI (KMI)

«I samarbeid med fastlegen skal pasienten gjøre konkrete forsøk på endring av levevaner i minst et halvt år før henvisning til Spesialisthelsetjenesten» (jfr. pkt. 8.2).

Det er viktig at fastlege er bindeledd mellom sykehus og pasient både under behandlingen og etter gjennomført behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasienter med alkohol og/eller medikament misbruk skal ikke fedmeopereres. Det samme gjelder pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Pasienten må videre være i stand til å samarbeide og vise evne til livssstilsendring i forhold til vektreduksjon og røykeslutt preoperativt. Veiledende aldersgrense oppad er 60 år.

Henvisning for pasienter i Oppland sendes til:
Sykehuset Innlandet Gjøvik
Kirurgisk avdeling
Seksjon for sykelig overvekt
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik
 
Henvisning for pasienter i Hedmark sendes til:
Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Medisinsk avdeling
Overvektspoliklinikken
Postuttak
2226 Kongsvinger

Kontaktpersoner ved seksjon for sykelig overvekt:
Janne Dahlby
Spesialsykepleier
Telefon: 61 15 78 86

Solveig Ligaarden
Klinisk ernæringsfysiolog
Telefon: 61 15 77 43

Innhold i henvisningen:

  • Sosiale forhold
  • Forekomst av fedme, diabetes, og hjerte-/kar-sykdommer hos førstegradsslektninger
  • Forekomst av følgesykdommer (se over) relatert til overvekten
  • Depresjon, angst
  • Spiseforstyrrelser
  • Vektutvikling (inklusive høyeste vekt)
  • Tidligere behandlingsforsøk
  • Motivasjon for behandling
  • Matvaner, aktivitetsnivå
  • Oppdatert medikamentliste
  • Stimulantia
  • Høyde, vekt, BMI, livvidde, hoftevidde
  • Blodtrykk
  • Laboratorieundersøkelser:
    Hb, LPK, CRP, Na, K, Kreatinin, Albumin, Urat, Bilirubin, ASAT, ALAT, GGT, FT4, TSH, HbA1C, Kolesterol, HDL, LDL, Vitamin D, fastende: Glucose, Triglyserider, Insulin og Insulin C-peptid
  • Urinstix
  • EKG
  • Spirometri
  • Eventuelt søvnregistrering

Grunnet ventelister ved søvnregistrering av pasienter med sykelig overvekt er det ønskelig at dere på forhånd henviser de pasienter som trenger søvnutredning. Dette vil gjøre at pasienter raskt får gjennomført Embletta-screening og dermed får nødvendig behandling raskere.

Pasientene skal fylle ut søvnregistreringsskjemaet Epworth søvnighetsskala.

De som skårer 11 poeng eller mer har en unormal dagsøvnighet. Disse pasientene bør tilbys Embletta-screening.

Det bør også foreligge en klinisk vurdering av pasientens søvnmønster:

  • Snorker pasienten?
  • Har pasienten eller pasientens pårørende opplevd episoder med søvnapne?
  • Føler pasienten seg uthvilt når han/hun våkner om morgenen?

Dersom det er mistanke om udiagnostisert hormonell eller medikamentutløst årsak til fedme, må det vurderes om pasienten skal tilses av lokal indremedisiner/endokrinolog før henvisning.

Vårt utgangspunkt for behandling av sykelig overvekt kan leses i den nasjonale faglige retningslinjen «Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne».

1. Utredning

Ved første konsultasjon møter du lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen gjør så en klinisk undersøkelse, i tillegg tas det prøver av blod, urin og spytt.

De fleste vil så følges opp av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og bivirkninger av kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjoner eller i gruppemøter. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).

Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog.

2. Behandling

Livsstilsendring

Sykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling) med eller uten vektreduserende operasjon.

Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer. Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.

Fedmebehandling - livsstilsendring

Fedmebehandling - livsstilsendring

 

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

 

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

1. Før

 

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

 

2. Under

 

Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

 

NB!

Denne teksten under legges inn lokalt hos det enkelte foretak. Det må opprettes støtteartikler lokalt som henter innhold fra felles. Legg inn tilsvarende tekst som under i Gjennomføring del 2, ikke velg sett inn fra felles nasjonal tekst.

 

Redusert kaloriinntak

Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

Lavkaloridiett

Fysisk aktivitet

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

3. Etter

 

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.


 




Fedmeoperasjon

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan få tilbud om fedmeoperasjon.

Det finnes i hovedsak to typer fedmeoperasjoner, gastric bypass (gastrisk bypass) og gastric sleeve (sleeve-gastrektomi). De aller fleste blir tilbudt gastric bypass fordi den har best dokumentert effekt på vektreduksjon, bedring av følgesykdommer og fordi bivirkningene er godt kjente og kartlagte. Etter en grundig vurdering kan likevel gastric sleeve være aktuelt for enkelte. Begge metodene gjør det enklere å gå ned i vekt fordi man blir fortere mett og mindre sulten etter operasjonen. 

Fedmeoperasjon frarådes for:

  • Personer med alvorlig psykisk sykdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikke opereres

  • Fedmeoperasjon frarådes også dersom man enten ikke forstår, ikke ønsker eller ikke er i stand til å følge opp de retningslinjer som gjelder etter operasjon.

Fedmeoperasjon - gastric bypass

Fedmeoperasjon - gastric bypass

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir raskere mett og mindre sulten, ikke at man har koblet ut deler av tarmen.

Gastric bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om. 

Ved gastric bypass gjøres magesekken mindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 20 - 30 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler denne til tynntarmen. Dette gjør at du får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse. 

Den lille magesekken gjør at du må spise små og hyppige måltider, og at toleransen for fett og sukker reduseres. 
 
Det er viktig å være klar over at kirurgi alene sjelden eller aldri er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er å endre levevaner, noe som blant annet innebærer endret kosthold og økt fysisk aktivitet.
 
Inngrepet fører til at de fleste går ned i vekt de første 12-18 månedene etter operasjonen.
 

En fedmeoperasjon alene kan ikke kurere fedme, men kan hjelpe personer med sykelig overvekt å gå ned i vekt og opprettholde vektreduksjonen over tid.

1. Før

Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

Individuell veiledning etter behov

Alle som skal fedmeopereres vil etter behov få innkallelse til time hos en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

Polikliniske samtaler før operasjon

Du vil kalles inn til en samtale hos lege før operasjonen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

Kvinner som er i fertil alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest  før planlagt operasjon. Hvis man er gravid, må operasjonen utsettes.

Vektnedgang før operasjonen

De fleste som skal opereres må gjennomføre en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi. Både mengde fett inne i buken og leverens størrelse vil reduseres i løpet av en lavkaloribehandling.

Kosthold før operasjonen

Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med spisemønster og matvarevalg.
Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

• Unngå småspising. Spis til regelmessige tider og bruk tid på måltidene – nyt maten!
• Spis mat med høy proteinkvalitet: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter.
• Prøv å unngå å spise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg.
• Lavkaloridiett tre uker før operasjon:

Fysisk aktivitet før operasjonen

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden. 

Spisemønster

For å få et vellykket resultat etter fedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Mentale og kroppslige forandringer må til, derfor er det viktig å forberede seg godt. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen.

Vi skiller mellom:
a) følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks) inntas for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
b) ukontrollert spising, hvor man inntar mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
c) spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkning.

I god tid før operasjonen kan du gradvis forsøke å øve deg på bedring av spisemønstre slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat etter operasjonen. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

Andre gode råd i forberedelsesfasen er:

• Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene
• Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser
• Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
• Unngå vektøkning i påvente av operasjonen
• Røykeslutt

Forventninger om vektreduksjon etter fedmeoperasjon

Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret. 1-2 år etter operasjonen vil vekten stabilisere seg.

Spise og drikke

Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

2. Under

Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer noen få, små snitt i bukveggen, hvor vi fører inn instrumenter og kamera.  Kirurgen lager en liten lomme i øvre del av magesekken ved å stifte sammen deler av magesekken. Den resterende magesekken lukkes og skilles fra lommen, men fjernes ikke.

Kirurgen deler så tarmen i den første delen av tynntarmen og kobler denne sammen med den lille lommen.

Den resterende magesekken, som går over i tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen, kobles sammen med tynntarmen slik at magesaftene fra magesekken kan blande seg med maten i tynntarmen.


(Illustrasjon av Kari C. Toverud)

3. Etter

Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dine kroppsfunksjoner en stund før du får komme tilbake til sengeposten.
 
Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkehull) eller med åpen kirurgi. Normalt er man innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.

De første timene

Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med et halvt glass væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvis man får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, får man intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke fritt.


Aktivitet

Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du sitte oppe og gå i korridorene.

Hjemreise fra sykehuset

Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du er ikke i stand til å kjøre selv og det er en fordel om du blir hentet.

Oppfølging etter overvektsoperasjon

De fleste blir sykemeldt en periode etter fedmeoperasjon.

Du må øve på den nye spiseatferden før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Dette for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne. Vi oppfordrer deg til å være fysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

Plastikk-kirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Behovet for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

Graviditet og prevensjon

Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

De som blir gravide etter fedmeoperasjon må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntil 5 prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de første 4 ukene etter operasjonen.

For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider, å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåles gjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

Vanlige plager etter operasjon

De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom man har spist for mye eller for fort. Dette kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

Forstoppelse

Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon. Man spiser lite mat og dermed lite fiber. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse.

Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet. Det kan også behandles på forskjellige måter:
• Drikk Biola eller sviskesaft
• Spis svisker som har ligget i vann over natten
• Legg 1 ss knuste linfrø i ½ glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til
• Ved behov kan laktulose 15-30 ml daglig i 2-4 dager inntil normal avføring forsøkes

Diaré

Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at man ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.
Får man diaré bør man ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra varsom med fett i kosten.

Senere komplikasjoner og plager etter inngrep

Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at man fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekten stabiliseres.

Vitamin- og mineralmangler

Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt vitamin B12, vitamin D, kalsium og jern. Derfor anbefaler vi pasientene å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

Gallestein

Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

Psykiske plager og livskvalitet bedres som oftest etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdom trenger tett oppfølging fra både sykehus og fastlege.

Dumping

Også kalt ”tidlig dumping”, er vanlig etter gastric bypass og skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

Dumping kan forebygges ved at man unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

Lavt blodsukker (hypoglykemi)

Også kalt ”sen dumping”, er relativt vanlig etter gastric bypass og skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter matinntak og symptomene kan minne om dumping.

Lavt blodsukker kan oftest forebygges ved at man spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

Indre brokk (tarmslyng)

Dette er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå både kort og lang tid etter gastric bypass. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller varierende, kraftige magesmerter. Tilstanden krever rask vurdering av lege (øyeblikkelig hjelp).

Luftplager og luftsmerter

Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringene på dette er at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blir ordentlig brutt ned i mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler  melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

Luftplager kan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat, spis langsomt og vær fysisk aktiv.

Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken i fire uker etter inngrepet.

Medisiner mot diabetes type 2

De fleste pasientene med diabetes type 2 kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

Medisiner mot høyt blodtrykk

Mange pasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, men en god del må fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig med regelmessig blodtrykkskontroll hos fastlegen etter operasjonen og eventuelle dosejusteringer av medisiner ved behov.

Vitaminer og mineraler

Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge mangler skal de som er operert ta følgende tilskudd som alle kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar.

  • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
  • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned. 
  • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig. 
  • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig.

Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

Vitamin B12 dekkes på blå resept. De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie. Det ytes bidrag til dekning av utgifter til Vitamin D og kalsiumtilskudd (Folketrygdloven § 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til bandasje- og forbruksmateriell og reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kr per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner som kan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner det mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner er under 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

 


Fedmeoperasjon - gastric sleeve

Fedmeoperasjon - gastric sleeve

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir raskere mett og mindre sulten, ikke at man har koblet ut deler av tarmen.

Gastric sleeve er en type fedmeoperasjon der omtrent 80 prosent av magesekken fjernes. Dette gir magesekken mye mindre volum, og du får derfor følelsen av metthet raskere. 

Varig vektreduksjon krever varig endring i atferd. Mennesker er forskjellige, men for de fleste innebærer endringene en kombinasjon av kaloriredusert kost, økt fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Det finnes forskjellige metoder som kan bidra til slik atferdsendring, både kirurgiske og ikke-kirurgiske.

Gastric sleeve skiller seg fra gastric bypass ved at tarmene ikke kobles om. I praksis betyr dette at risikoen for mangler på vitaminer og mineraler er noe lavere. Siden en del av magesekken fjernes kan man ikke reversere inngrepet. 

1. Før

 

Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

Individuell veiledning etter behov

Alle som skal fedmeopereres vil etter behov få innkallelse til time hos en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

Polikliniske samtaler før operasjon

Du vil kalles inn til en samtale hos lege før operasjonen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

Kvinner som er i fertil alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest  før planlagt operasjon. Hvis man er gravid, må operasjonen utsettes.

Vektnedgang før operasjonen

De fleste som skal opereres må gjennomføre en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi. Både mengde fett inne i buken og leverens størrelse vil reduseres i løpet av en lavkaloribehandling.

Kosthold før operasjonen

Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med spisemønster og matvarevalg.
Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

• Unngå småspising. Spis til regelmessige tider og bruk tid på måltidene – nyt maten!
• Spis mat med høy proteinkvalitet: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter.
• Prøv å unngå å spise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg.
• Lavkaloridiett tre uker før operasjon:

Fysisk aktivitet før operasjonen

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden. 

Spisemønster

For å få et vellykket resultat etter fedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Mentale og kroppslige forandringer må til, derfor er det viktig å forberede seg godt. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen.

Vi skiller mellom:
a) følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks) inntas for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
b) ukontrollert spising, hvor man inntar mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
c) spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkning.

I god tid før operasjonen kan du gradvis forsøke å øve deg på bedring av spisemønstre slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat etter operasjonen. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

Andre gode råd i forberedelsesfasen er:

• Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene
• Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser
• Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
• Unngå vektøkning i påvente av operasjonen
• Røykeslutt

Forventninger om vektreduksjon etter fedmeoperasjon

Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret. 1-2 år etter operasjonen vil vekten stabilisere seg.

Spise og drikke

Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

2. Under

Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer noen få, små snitt i bukveggen hvor vi fører inn instrumenter og kamera. Operasjonen tar normalt en til to timer.

Cirka 80 prosent av magesekken fjernes slik at den får mer form av et rør ("sleeve" = et erme). Magesekken som er igjen stiftes sammen med avanserte kirurgiske instrumenter og huden lukkes med stifter.


(Illustrasjon av Kari C. Toverud)

3. Etter

Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dine kroppsfunksjoner en stund før du får komme tilbake til sengeposten.

Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkehull) eller med åpen kirurgi. Normalt er man innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.

De første timene

Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med et halvt glass væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvis man får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, får man intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke fritt

Aktivitet

Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du sitte oppe og gå i korridorene.

Hjemreise fra sykehuset

Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du er ikke i stand til å kjøre selv og det er en fordel om du blir hentet.

Oppfølging etter overvektsoperasjon

De fleste blir sykemeldt en periode etter fedmeoperasjon.

Du må øve på den nye spiseatferden før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Dette for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne. Vi oppfordrer deg til å være fysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

Plastikk-kirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Behovet for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

Graviditet og prevensjon

Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

De som blir gravide etter overvektskirurgi må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned,) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntil fem prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken etter sleeve-gastrektomi. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de første fire ukene etter operasjonen.

For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider, å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåles gjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

Vanlige plager etter operasjon

De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom man har spist for mye eller for fort. Dette kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

Forstoppelse

Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en fedmeoperasjon. Man spiser lite mat og dermed lite fiber. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse.

Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet.

Det kan også behandles på forskjellige måter:
• Drikk Biola eller sviskesaft
• Spis svisker som har ligget i vann over natten
• Legg 1 spiseskje knuste linfrø i et halvt glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til
• Ved behov kan laktulose 15-30 ml daglig i to-fire dager inntil normal avføring forsøkes

Diaré

Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at man ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.
Får man diaré bør man ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra varsom med fett i kosten.

Senere komplikasjoner og plager etter inngrep

Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at man fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekten stabiliseres.

Vitamin- og mineralmangler

Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt mangel på vitamin B12 og jern. Derfor anbefaler vi pasientene å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

Gallestein

Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

Psykiske plager og livskvalitet bedres som oftest etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdom trenger tett oppfølging fra sykehus og fastlege.

Andre plager og komplikasjoner

Ved gastric sleeve fjernes en stor del av magesekken, men tarmen kuttes ikke som ved gastric bypass. Risikoen for indre brokk (tarmslyng), vitamin- og mineralmangler, dumping og lavt blodsukker etter måltider er derfor  lavere etter denne operasjonsmåten enn etter gastric bypass. Risikoen for sure oppstøt og halsbrann er derimot høyere etter gastric sleeve.

Dumping

Også kalt ”tidlig dumping”, skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

Dumping kan forebygges ved at man unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

Lavt blodsukker (hypoglykemi)

Også kalt ”sen dumping”, skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter matinntak og symptomene kan minne om dumping.

Lavt blodsukker kan forebygges ved at man spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

Luftplager og luftsmerter

Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringene på dette er at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blir ordentlig brutt ned i mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler  melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

Luftplager kan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat, spis langsomt og vær fysisk aktiv.

Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken i fire uker etter inngrepet.

Medisiner mot diabetes type 2

De fleste pasientene med diabetes type 2 kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

Medisiner mot høyt blodtrykk

Mange pasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, men en god del må fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig med regelmessig blodtrykkskontroll hos fastlegen etter operasjonen og eventuelle dosejusteringer av medisiner ved behov.

Vitaminer og mineraler

Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge mangler skal de som er operert ta følgende tilskudd som alle kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar.

  • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
  • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned. 
  • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig. 
  • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig.

Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

Vitamin B12 dekkes på blå resept. De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie. Det ytes bidrag til dekning av utgifter til Vitamin D og kalsiumtilskudd (Folketrygdloven § 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til bandasje- og forbruksmateriell og reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kr per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner som kan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner det mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner er beregnet til under 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.




De fleste som skal opereres for overvekt må gjennomføre en lavkaloridiett (800-900 kcal/dag) de siste tre ukene før operasjonen

Lavkaloridiett før fedmeoperasjon

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne.
Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden. 

Fysisk aktivitet i fedmebehanding

3. Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Kontakt

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

SI Gjøvik har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Matservering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Sykehuset har egen kantine som er åpen for pasienter og pårørende.

Se åpningstider

Kiosk
Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i 1. etasje.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-20.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset.

Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 16 kr per time / kr 60 kr per døgn ​(med forbehold om endringer).

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.​ Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 stk.) og vestsiden (2 stk.)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset.

Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen på sørsiden av sykehuset, i krysset mellom Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate.

Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.​

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Pasienthotell

​Pasienthotellet ligger i 3. etasje og er et tilbud til pasienter som skal eller har vært til behandling ved sykehuset.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med sofaer, stoler, bord og TV. I fellesstuene og på venterom har vi diver​se aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset.

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.