Fedme hos voksne

Behandlingsprogram, Overvektspoliklinikken

For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.

Innledning

Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.

Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet. 

Henvisning og vurdering

​Pasienter som henvises spesialisthelsetjenesten skal ha en BMI ≥40 eller en BMI ≥35 med vektrelatert følgesykdom (diabetes, hypertensjon, søvnapné, respirasjonssvikt eller belastningsrelaterte skjelettsmerter).

Informasjon om BMI (KMI)

«I samarbeid med fastlegen skal pasienten gjøre konkrete forsøk på endring av levevaner i minst et halvt år før henvisning til Spesialisthelsetjenesten» (jfr. pkt. 8.2).

Det er viktig at fastlege er bindeledd mellom sykehus og pasient både under behandlingen og etter gjennomført behandling.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasienter med alkohol- og/eller medikamentmisbruk skal ikke fedmeopereres. Det samme gjelder pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Pasienten må være i stand til å samarbeide og vise evne til livssstilsendring med hensyn til vektreduksjon og røykeslutt preoperativt. Veiledende aldersgrense oppad er 60 år.

Henvisning for pasienter i Hedmark og Oppland sendes til:
Sykehuset Innlandet Gjøvik
Kirurgisk avdeling
Seksjon for sykelig overvekt
Kyrre Grepps gate 11
2819 Gjøvik

Kontaktpersoner ved seksjon for sykelig overvekt:
Janne Dahlby Rostad
Spesialsykepleier
Telefon: 61 15 78 86

Ekspedisjon
Seksjon for sykelig overvekt
Telefon: 61 15 72 86

Innhold i henvisningen:

  • Sosiale forhold
  • Forekomst av fedme, diabetes, og hjerte-/kar-sykdommer hos førstegradsslektninger
  • Forekomst av følgesykdommer (se over) relatert til overvekten
  • Depresjon, angst
  • Spiseforstyrrelser
  • Vektutvikling (inklusive høyeste vekt)
  • Tidligere behandlingsforsøk
  • Motivasjon for behandling
  • Matvaner, aktivitetsnivå
  • Oppdatert medikamentliste
  • Stimulantia
  • Høyde, vekt, BMI, livvidde, hoftevidde
  • Blodtrykk
  • Laboratorieundersøkelser:
    Hb, LPK, CRP, Na, K, Kreatinin, Albumin, Urat, Bilirubin, ASAT, ALAT, GGT, FT4, TSH, HbA1C, Kolesterol, HDL, LDL, Vitamin D, fastende: Glucose, Triglyserider, Insulin og Insulin C-peptid
  • Urinstix
  • EKG
  • Spirometri
  • Eventuelt søvnregistrering

Grunnet ventelister ved søvnregistrering av pasienter med sykelig overvekt er det ønskelig at dere på forhånd henviser de pasienter som trenger søvnutredning. Dette vil gjøre at pasienter raskt får gjennomført Embletta-screening og dermed får nødvendig behandling raskere.

Pasientene skal fylle ut søvnregistreringsskjemaet Epworth søvnighetsskala.

De som skårer 11 poeng eller mer har en unormal dagsøvnighet. Disse pasientene bør tilbys Embletta-screening.

Det bør også foreligge en klinisk vurdering av pasientens søvnmønster:

  • Snorker pasienten?
  • Har pasienten eller pasientens pårørende opplevd episoder med søvnapne?
  • Føler pasienten seg uthvilt når han/hun våkner om morgenen?

Dersom det er mistanke om udiagnostisert hormonell eller medikamentutløst årsak til fedme, må det vurderes om pasienten skal tilses av lokal indremedisiner/endokrinolog før henvisning.

Vårt utgangspunkt for behandling av sykelig overvekt kan leses i den nasjonale faglige retningslinjen «Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne».

1. Utredning

Ved første konsultasjon møter du lege til en samtale. Her kartlegges din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen gjør så en klinisk undersøkelse, i tillegg tas det prøver av blod, urin og spytt.

De fleste vil så følges opp av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og bivirkninger av kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjoner eller i gruppemøter. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).

Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog.

2. Behandling

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte ulike muligheter for både undersøkelser og behandling.

Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget

Livsstilsendring

Sykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling) med eller uten vektreduserende operasjon.

Du vil først gå gjennom atferdsbehandlingen der vi fokuserer på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer. Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.

Les mer om Fedmebehandling - livsstilsendring

Fedmebehandling - livsstilsendring

 

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi. Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

  1. Før

    Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

    Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

  2. Under

    Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

    Konkrete mål

    Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

    Selvmonitorering

    Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

    Stimuluskontroll

    Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) somkan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er ågå i butikken når det er lenge siden man har spist.

    Manbør forsøke å redusere eller fjernefristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg.

    NB!

    Denne teksten under legges inn lokalt hos det enkelte foretak. Det må opprettes støtteartikler lokalt som henter innhold fra felles. Legg inn tilsvarende tekst som under i Gjennomføring del 2, ikke velg sett inn fra felles nasjonal tekst.

    Redusert kaloriinntak

    Å reduserekaloriinntaketer den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempellavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks.Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år).God og varigvektreduksjonkan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

    Lavkaloridiett

    Fysisk aktivitet

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være ågå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.

    Fysisk aktivitet i fedmebehandling

  3. Etter

    Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten).Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

    Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

    Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Gå til Fedmebehandling - livsstilsendring

Fedmeoperasjon

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan få tilbud om fedmeoperasjon.

Det finnes i hovedsak to typer fedmeoperasjoner, gastric bypass (gastrisk bypass) og gastric sleeve (sleeve-gastrektomi), som begge har sine fordeler og ulemper som legen kan informere om. Vi trenger imidlertid mer kunnskap for å kunne si sikkert hvilken metode som passer best for den enkelte, og mange vil derfor bli spurt om de ønsker å være med i en forskningsstudie som kan avklare dette.

Pasienter som ikke deltar i studier vil bli tilbudt den operasjonsmetoden som vi sammen med pasienten vurderer er best egnet. Begge metodene gjør det enklere å gå ned i vekt fordi man blir fortere mett og mindre sulten etter operasjonen. 

Fedmeoperasjon frarådes for:

  • Personer med alvorlig psykisk sykdom eller aktivt rusmisbruk bør som regel ikke opereres

  • Fedmeoperasjon frarådes også dersom man enten ikke forstår, ikke ønsker eller ikke er i stand til å følge opp de retningslinjer som gjelder etter operasjon.

Les mer om Fedmeoperasjon - gastric bypass

Fedmeoperasjon - gastric bypass

Personer med sykelig overvekt som ikke har lykkes med å gå ned i vekt etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir blir mindre sulten og raskere mett, ikke at man har koblet ut deler av tarmen.

Gastric bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om. 

Ved operasjonen gastric bypass gjøres magesekkenmindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 20 - 30 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler den tiltynntarmen.Inngrepet gjør at du får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse og fører til at de fleste går ned i vekt de første 12-18 månedene etter operasjonen..

Den lille magesekken gjør at du må spise små og hyppige måltider, og atdu vil tåle fett og sukker dårligere enn før.
Det er viktig å være klar over at kirurgi alene sjelden eller aldri ernok for å oppnå et varig vekttap, men kan hjelpe deg med sykelig overvekt å gå ned i vekt og opprettholde vektreduksjonen over tid.Det viktigste er å endre levevaner, noe som blant annet innebærer endret kosthold og økt fysisk aktivitet.

En fedmeoperasjon alene kan ikke kurere fedme.

  1. Før

    Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

    Individuell veiledning etter behov

    Alle som skal fedmeopereres vil bli innkalt til en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

    Polikliniske samtalerfør operasjon

    Du får time hos en lege før operasjonen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Denne får du hos fastlegen.

    Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

    Kvinner som er ifruktbar alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest før planlagt operasjon. Hvisdu er gravid, må operasjonen utsettes.

    Vektnedgang før operasjonen

    De fleste som skal opereres må gå på en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil redusere fettmengden i buken og størrelsen på leveren og gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi.

    Kosthold før operasjonen

    Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med ditt spisemønster og matvarevalg. Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

    • Unngå småspising. Spis til faste tider og bruk tid på måltidene – nyt maten!
    • Spis mat med mye protein: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter.
    • Prøv å unngå åspise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg.
    • Lavkaloridiett tre uker før operasjon
    Fysisk aktivitet før operasjonen

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 1,5 time med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kandu halvere den anbefalte tiden.

    Spisemønster

    For å få et vellykket resultat etterfedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen.

    Vi skiller mellom:
    1. følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks)for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
    2. ukontrollert spising, hvor man spiser mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
    3. spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

    En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkningen.

    I god tid før operasjonen kan du gradvisøve deg på bedring av spisemønsteret ditt slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

    Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat i etterkant. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

    Andre gode råd i forberedelsesfasen er:
    • Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene
    • Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser
    • Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
    • Unngå vektøkning i påvente av operasjonen
    • Slutt å røyke
    Forventninger om vektreduksjon etter fedmeoperasjon

    Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret før vekten stabiliserer seg etter 1-2 år etter operasjonen.

    Spise og drikke

    Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

  2. Under

    Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer at du får noen få, små snitt i bukveggen, hvor vi fører inn operasjonsinstrumenter og kamera.Kirurgen lager en liten lomme i øvre del av magesekken ved å stifte sammen deler av magesekken. Den resterende magesekken lukkes og skilles fra lommen, men fjernes ikke.

    Kirurgen deler så tarmen i den første delen av tynntarmen og kobler denne sammen med den lille lommen.

    Den resterende magesekken, som går over i tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen, kobles sammen med tynntarmen slik at magesaftene fra magesekken kan blande seg med maten i tynntarmen.

    (Illustrasjon av Kari C. Toverud)

  3. Etter

    Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dinekroppsfunksjoneren stund før du får komme tilbake til sengeposten.
    Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkhull) eller med åpen kirurgi. Normalt erdu innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.
    De første timene etter operasjonen
    Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med et halvt glass væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvisdu får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, fårdu intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke så mye du vil.
    Komme raskt i gang med aktivitet

    Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du sitte oppe og gå i korridorene.

    Hjemreise fra sykehuset

    Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du kan ikke kjøre bil selv og det er en fordel om du blir hentet. Sykehuset kan eventuelt hjelpe deg med å ordne transport.

    Oppfølging etter overvektsoperasjon

    De fleste blir sykemeldt en periodeetter fedmeoperasjon.

    Du må øve på ditt nye spisemønster før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Det er viktig for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne.Vi oppfordrer deg til å værefysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

    Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

    Plastikk-kirurgi

    Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

    Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vektendinhar vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Ditt behov for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

    Graviditet og prevensjon

    Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

    De som blir gravide etterfedmeoperasjon må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

    Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

    Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntil 5 prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de første 4 ukene etter operasjonen.

    For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det er også viktig å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåler dugjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

    Vanlige plager etter operasjon

    De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom du har spist for mye eller for fort og kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

    Forstoppelse

    Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon fordi du spiser mindre og får i deg lite fiber. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse.

    Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet. Det kan også behandles på forskjellige måter:

    • Drikk Biola eller sviskesaft
    • Spis svisker som har ligget i vann over natten
    • Legg 1 spiseskje knuste linfrø i ½ glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til
    • Ta laktulose (15-30 ml daglig) i 2-4 dager inntil avføring er normal
    Diaré

    Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller atdu ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.Fårdu diaré børdu ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra forsiktig med fett i kosten.

    Senere komplikasjoner og plager etterinngrep

    Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er atdu fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekten stabiliseres.

    Vitamin- og mineralmangler

    Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt vitamin B12, vitamin D, kalsiumog jern og pasientene anbefales å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

    Gallestein

    Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

    Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

    Psykiske plager og livskvalitet bedres som oftest etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdomtrenger tett oppfølging fra både sykehus og fastlege.

    Dumping

    Også kalt ”tidlig dumping”, er vanlig etter gastric bypass og skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører tilmagesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

    Dumping kan forebygges ved at du unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved at du spiser hyppigesmå protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

    Lavt blodsukker (hypoglykemi)

    Også kalt ”sen dumping”,errelativt vanlig etter gastric bypassog skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter at du har spist ogsymptomene kan minne om dumping.

    Lavt blodsukker kan oftest forebygges ved atdu spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

    Indre brokk(tarmslyng)

    Dette er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå både kort og lang tid etter gastric bypass. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller varierende, kraftige magesmerter. Tilstanden krever rask vurdering av lege (øyeblikkelig hjelp).

    Luftplager og luftsmerter

    Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringenepå detteer at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blirordentlig brutt nedi mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

    Luftplagerkan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

    Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat. Det hjelper også å spise langsomt og være fysisk aktiv.

    Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

    For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken ifire uker etter inngrepet.

    Medisiner mot diabetes type 2

    De fleste pasientene med diabetes type 2kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

    Medisiner mot høyt blodtrykk

    Mangepasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, menen god delmå fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig at du regelmessig får kontrollert ditt blodtrykk hos fastlegen etter operasjonen og justert medisindoser hvis du trenger det.

    Vitaminer og mineraler

    Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge dette skal de ta følgende tilskudd (kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar hos den enkelte).

    • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
    • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned.
    • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig.
    • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig.

    Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

    Vitamin B12 dekkes på blå resept. De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie.Du får bidrag til dekning av utgifter til Vitamin D og kalsiumtilskudd (Folketrygdloven § 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til bandasje- og forbruksmateriell og reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kr per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner somkan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner de mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner erunder 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

Gå til Fedmeoperasjon - gastric bypass

Les mer om Fedmeoperasjon - gastric sleeve

Fedmeoperasjon - gastric sleeve

Personer med sykelig overvekt som ønsker å gå ned i vekt, men som ikke har lykkes etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir raskere mett og mindre sulten, ikke at man har koblet ut deler av tarmen.

Gastric sleeve er en type fedmeoperasjon der omtrent 80 prosent av magesekken fjernes. Dette gir magesekken mye mindre volum, og du får derfor følelsen av metthet raskere. 

Varig vektreduksjon krever varig endring i atferd. Mennesker er forskjellige, men for de fleste innebærer endringene en kombinasjon av kaloriredusert kost, økt fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Det finnes forskjellige metoder som kan bidra til slik atferdsendring, både kirurgiske og ikke-kirurgiske.

Gastric sleeve skiller seg fra gastric bypass ved at tarmene ikke kobles om.I praksis betyr dette atrisikoen for mangler på vitaminer og mineraler er noe lavere. Siden en del av magesekken fjernes kan man ikkereversere inngrepet.

  1. Før

    Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

    Individuell veiledning etter behov

    Alle som skal fedmeopereres vil etter behov få innkallelse til time hos en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

    Polikliniske samtalerfør operasjon

    Du vil kalles inn til en samtale hos lege før operasjonen. Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

    Kvinner som er i fertil alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest før planlagt operasjon. Hvis man er gravid, må operasjonen utsettes.

    Vektnedgang før operasjonen

    De fleste som skal opereres må gjennomføre en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi. Både mengde fett inne i buken og leverens størrelse vil reduseres i løpet av en lavkaloribehandling.

    Kosthold før operasjonen

    Det anbefales at du bruker tiden før operasjonen til å jobbe med spisemønster og matvarevalg. Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

    • Unngå småspising. Spis til regelmessige tider og bruk tid på måltidene – nyt maten!
    • Spis mat med høy proteinkvalitet: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter.
    • Prøv å unngå åspise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg.
    • Lavkaloridiett tre uker før operasjon:
    Fysisk aktivitet før operasjonen

    For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden.

    Spisemønster

    For å få et vellykket resultat etterfedmeoperasjon er det avgjørende at du forandrer spisemønster og livsstil. Mentale og kroppslige forandringer må til, derfor er det viktig å forberede seg godt. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan man spiser i løpet av dagen.

    Vi skiller mellom:
    1. følelsesregulert spising, der mat og drikke (eks. sjokolade, is, kaker, snacks) inntas for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
    2. ukontrollert spising, hvor man inntar mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
    3. spisebegrensning, hvor man i større eller mindre grad prøver å begrense sitt inntak av mat

    En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkning.

    I god tid før operasjonen kan du gradvis forsøke å øve deg på bedring av spisemønstre slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

    Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever nærmest en sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat etter operasjonen. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å regulere vanskelige følelser på.

    Andre gode råd i forberedelsesfasen er:
    • Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser
    • Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
    • Unngå vektøkning i påvente av operasjonen
    • Røykeslutt
    Forventninger om vektreduksjon etter fedmeoperasjon

    Den gjennomsnittlige vektreduksjonen er 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret. 1-2 år etter operasjonen vil vekten stabilisere seg.

    Spise og drikke

    Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

  2. Under

    Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette innebærer noen få, små snitt i bukveggen hvor vi fører inn instrumenter og kamera. Operasjonen tar normalt en til to timer.

    Cirka 80 prosent av magesekken fjernes slik at den får mer form av et rør ("sleeve" = et erme). Magesekken som er igjen stiftes sammen med avanserte kirurgiske instrumenter og huden lukkes med stifter.

    (Illustrasjon av Kari C. Toverud)

  3. Etter

    Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dine kroppsfunksjoner en stund før du får komme tilbake til sengeposten.

    Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkehull) eller med åpen kirurgi. Normalt er man innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.

    De første timene

    Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med et halvt glass væske av gangen og venter en stund til du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvis man får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, får man intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke fritt

    Aktivitet

    Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du sitte oppe og gå i korridorene.

    Hjemreise fra sykehuset

    Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du er ikke i stand til å kjøre selv og det er en fordel om du blir hentet.

    Oppfølging etter overvektsoperasjon

    De fleste blir sykemeldt en periodeetter fedmeoperasjon.

    Du må øve på den nye spiseatferden før du går tilbake til arbeid, skole eller studier. Dette for å gjøre deg godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og fort blir slitne.Vi oppfordrer deg til å værefysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

    Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

    Plastikk-kirurgi

    Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

    Plastikk-kirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen. Behovet for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

    Graviditet og prevensjon

    Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder imidlertid kvinner å bli gravid de første 18 månedene etter operasjonen. Dette fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Anbefalingen er derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjon, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjon.

    De som blir gravide etter overvektskirurgi må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned,) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

    Tidlige komplikasjoner etter operasjon (de første ukene)

    Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntilfem prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken etter sleeve-gastrektomi. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de førstefire ukene etter operasjonen.

    For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider, å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåles gjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

    Vanlige plager etter operasjon

    De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom man har spist for mye eller for fort. Dette kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

    Forstoppelse

    Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en fedmeoperasjon. Man spiser lite mat og dermed lite fiber. Avføring sjeldnere enn hvertredje dag regnes som forstoppelse.

    Forstoppelse kan forebygges ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet.

    Det kan også behandles på forskjellige måter:

    • Drikk Biola eller sviskesaft
    • Spis svisker som har ligget i vann over natten
    • Legg 1 spiseskje knuste linfrø iethalvtglass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til
    • Ved behov kan laktulose 15-30 ml daglig i to-fire dager inntil normal avføring forsøkes
    Diaré

    Det er mange mulige årsaker til at diaré kan forekomme. Det kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at man ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.Får man diaré bør man ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra varsom med fett i kosten.

    Senere komplikasjoner og plager etterinngrep

    Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at man fryser mer og mister hår. Dette kommer på grunn av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer segsom regelnår vekten stabiliseres.

    Vitamin- og mineralmangler

    Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen. Det er fare for mangler på viktige vitaminer og mineraler etter operasjonen, spesielt mangel på vitamin B12 og jern. Derfor anbefaler vi pasientene å ta vitamin- og mineraltilskudd. Se egen liste som du får av legen.

    Gallestein

    Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

    Psykiske plager, spiseforstyrrelser og livskvalitet

    Psykiske plager og livskvalitet bedres som oftest etter fedmeoperasjon. Det er likevel viktig å være klar over at enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdomtrenger tett oppfølging fra sykehus ogfastlege.

    Andre plager og komplikasjoner

    Ved gastric sleeve fjernes en stor del av magesekken, men tarmen kuttes ikke som ved gastric bypass. Risikoen for indre brokk (tarmslyng), vitamin- og mineralmangler, dumping og lavt blodsukker etter måltider er derfor lavere etter denne operasjonsmåtenenn etter gastric bypass. Risikoen for sure oppstøt og halsbrann er derimot høyere etter gastric sleeve.

    Dumping

    Også kalt ”tidlig dumping”, skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

    Dumping kan forebygges ved at man unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

    Lavt blodsukker (hypoglykemi)

    Også kalt ”sen dumping”, skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter matinntak og symptomene kan minne om dumping.

    Lavt blodsukker kanforebygges ved at man spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

    Luftplager og luftsmerter

    Oppblåst mage, rumling og økt luftavgang er vanlig etter fedmeoperasjon. En av forklaringene på dette er at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blir ordentlig brutt ned i mage og tynntarm. Noen opplever også at man ikke tåler melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

    Luftplager kan forebygges ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

    Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, midlertidig reduksjon av fiberrik mat, spis langsomt og vær fysisk aktiv.

    Medisiner, vitaminer og mineraler etter operasjon

    For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken ifire uker etter inngrepet.

    Medisiner mot diabetes type 2

    De fleste pasientene med diabetes type 2kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

    Medisiner mot høyt blodtrykk

    Mangepasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, menen god delmå fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig med regelmessig blodtrykkskontroll hos fastlegen etter operasjonen og eventuelle dosejusteringer av medisiner ved behov.

    Vitaminer og mineraler

    Alle som er fedmeoperert kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge mangler skal de som er operert ta følgende tilskudd som alle kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar.

    • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
    • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned.
    • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig.
    • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig.

    Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

    Vitamin B12 dekkes på blå resept. De andre tilskuddene er på hvit resept eller reseptfrie. Det ytes bidrag til dekning av utgifter til Vitamin D og kalsiumtilskudd (Folketrygdloven § 5.22; 90 % refusjon av utgiftene til bandasje- og forbruksmateriell og reseptpliktige legemidler som overstiger 1600 kr per kalenderår). Man må da selv ta vare på kvitteringene og søke NAV om refusjon. Utgifter til multivitamin og jerntabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner somkan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner det mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner er beregnet tilunder 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

Gå til Fedmeoperasjon - gastric sleeve

De fleste som skal opereres for overvekt må gjennomføre en lavkaloridiett (800-900 kcal/dag) de siste tre ukene før operasjonen

Lavkaloridiett før fedmeoperasjon

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne.
Vi anbefaler minimum 150 minutter med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan man halvere tiden. 

Fysisk aktivitet i fedmebehanding

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Sykelig overvekt - effekten av livsstilsbehandling Sykehuset i Vestfold

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.

Plastikkirurgi

Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager. Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen.

Les mer om Fjerning av overskuddshud etter sykelig overvekt, ekstremitet (armer og ben)

Fjerning av overskuddshud etter sykelig overvekt, ekstremitet (armer og ben)

Hensikten med inngrepet er å fjerne hud- og fettoverskudd og stramme opp løs hud etter stort vekttap. Vekten må være stabilisert. 

Vi deler inn i armplastikk som gjelder overskuddshud på overarmer, og lårplastikk gjelder overskuddshud på innsiden av lår.

Reduserthudoverskudd forventes å gi mindre eksem og sopp i hudfolder, noe som igjen kan motivere til en fortsatt god livsstil.

  1. Før

    Bruker du blodfortynnende medikamenter?

    Dersom du står på blodfortynnende medikamenter er det viktig at vi vurderer behovet forå justere eller endre bruken av disse medikamentene i god tid før inngrepet. Har du ikke fått beskjed omdette ved innkalling til operasjonber vi deg ta kontakt med oss.

    Anbefalingom bruk avtøy etter inngrepet

    I innkallingen til operasjon får du beskjed om hva slags tøy som er anbefalt å bruke etter inngrepet, og hvor du eventuelt kan få kjøpt dette.

    Armplastikk: Vi anbefaler at du kjøper en langarmet treningsvest med god elastikk til bruk etter inngrepet.

    Lårplastikk: Vi anbefaler at du kjøper sportstights med god elastikk til bruk etter inngrepet.

    Bruk desinfiserende såpe - Hibiscrub før du kommer

    Vi anbefaler at du dusjer og vasker deg med Hibiscrub kvelden og morgenen før inngrepet. Hibiscrub er en desinfiserende såpe, som du får kjøpt på apoteket. Følg anvisningen på flasken.

    Planlegg hjemreise

    Du vil ikke kunne kjøre bil selv og trenger transport hjem fra sykehuset.Se eventuelt www.pasientreiser.no.

  2. Under

    Armplastikk

    I narkose fjerner vi overflødig hud og fett på innsiden av begge overarmene. Løs hud strammes, og såret sys sammen med tråd som løses opp av seg selv. Det er derfor ingen sting å fjerne i ettertid. Avslutningsvis får du på din medbragte sportsvest.

    Operasjonstiden er omlag 150 minutter.

    Lårplastikk

    I narkose fjernes overflødig hud og fett på innsiden av begge lår. Løs hud strammes, og såret sys sammen med tråd som løses opp av seg selv. Det er derfor ingen sting å fjerne i ettertid. Avslutningsvis får du på din medbragte sportstigths.

    Operasjonstiden er omlag 150 minutter.

  3. Etter

    Oppvåkningsavdelingen

    Du våkner på oppvåkningsavdelingen, der sykepleiere hjelper deg medeventuelle tidlige plager. Du får smertestillendeetter behov, ogfår på deg detmedbrakte tøyet. Deretter blir du flyttet du til sengeavdeling.

    Sengeavdelingen

    Vi vil hjelpe deg med å komme i gang medfysisk aktivitetallerede fra og med operasjonsdagen.

    Praktiske opplysninger og råd etter operasjonen
    Armplastikk
    • Normalt kan du reise hjem dagen etter at du er operert.
    • Vanligvis skriver vi sykemelding for tre til fire uker. Kontakt fastlegen din ved behov for forlengelse.
    • Du kan dusje etterfire dager.
    • Sportsvesten skal du bruke dag og natt ifire uker, så ytterligerefire uker kun på dagtid.
    • Behandlingsstedet gir deg informasjon om hvor lenge du skal bruke sårtape (Micropore) etter operasjonen.
    • Du skal unngå trening deseks til åtteførste ukene etter operasjonen, turgåing er tillatt
    • Du frarådes å kjøre bil (som sjåfør) deto første ukene, på grunn av økt risiko for blødning/ruptur ved trafikkuhell eller ved andre spontane bevegelser
    • Etter sju tilti dager skal du ha sårkontrollhos fastlegen din. Husk å bestille time til dette!
    • Ettertre måneder blir du innkalt sykehuset til kontroll med foto.
    Lårplastikk
    • Normalt kan du reise hjem dagen etter at du er operert.
    • Du kan dusje etterto til firedager, dersom operasjonssåret (suturranden) er tørr
    • Vanligvis skriver vi sykemelding for tre til fire uker. Kontakt fastlegen din ved behov for forlengelse.
    • Sportstightsen skal du bruke dag og natt ifire uker, så ytterligerefire uker kun på dagtid
    • Behandlingsstedet gir deg informasjon om hvor lenge du skal bruke sårtape (Micropore) etter operasjonen
    • Du skal unngå trening i seks til åtteuker etter operasjonen, turgåing er tillatt
    • Du frarådes å kjøre bil (som sjåfør) deto første ukene, på grunn av økt risiko for blødning/ruptur ved trafikkuhell eller ved andre spontane bevegelser
    • Etter sju til tidager skal du ha sårkontrollhos fastlegen din. Husk å bestille time til dette!
    • Etter en måned blir du innkalt til sykehusettil kontroll med foto

Vær oppmerksom

Potensielle komplikasjoner
  • Narkoseproblemer
  • Blødning, sårinfeksjon, sårruptur og forlenget helingsprosess
  • Brede arr
  • Asymmetri
  • Ufullstendig korreksjon
  • Tilbakekomst av hudfold
  • Væskeansamling
  • Nerveskade med nedsatt lokal følelsesfunksjon
  • Blodpropp
  • Blodoverføringsbehov

Dersom du får feber og/eller smerter og hevelse eller sekresjon i operasjonsområdet, bør du kontakte fastlege eller legevakt.

Gå til Fjerning av overskuddshud etter sykelig overvekt, ekstremitet (armer og ben)

Les mer om Bukplastikk

Bukplastikk

Hensikten med inngrepet er å fjerne hud/fett-fold på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang der vekten er stabilisert i to år. Det er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning. Du som pasient må oppfylle våre operasjonskriterier.

Du kan forventefølgende resultater av behandlingen:

  • mindre hudoverskudd på fremsiden av magen
  • mindre eksem/sopp-tendens under magefolden
  • intimhygiene blir enklere å utføre
  • bedret kroppsholdning
  • bedring iryggplager

Du kan ikke forventevektreduksjon av større betydning etter dette inngrepet.

  1. Før

    Bruker du blodfortynnende medikamenter?

    Dersom du står på blodfortynnende medikamenter er det viktig at vi vurderer behovet forå justere eller endre bruken av disse medikamentene i god tid før inngrepet. Har du ikke fått beskjed omdette ved innkalling til operasjonber vi deg ta kontakt med oss.

    Kjøp anbefalt kompresjonstøy

    I innkallingen til operasjon får du beskjed om hva slags kompresjonstøy som er anbefalt, og hvor du kan få kjøpt dette. Du bør ha to sett kompresjonstøy. Du betaler selv for kompresjonstøyet.

    Bruk desinfiserende såpe - Hibiscrub før du kommer

    Vi anbefaler at du dusjer og vasker deg med Hibiscrub kvelden og morgenen før inngrepet. Hibiscrub er en desinfiserende såpe, som du får kjøpt på apoteket. Følg anvisningen på flasken.

    Planlegg hjemreise

    Du vil ikke kunne kjøre bil selv og trenger transport hjem fra sykehuset.Se eventuelt informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

  2. Under

    Inngrepet utføres i narkose.

    Vi utfører en begrenset fettsuging av magen for å minske totale fettmengden.

    Vi lager et snitt på tvers av nedre del av magen gjennom hud og fett. Deretter løsner vi fett med hudfra underlaget og noe forbi navlen. Så trekker vi hud/fettvevsflaketned og fjerner overskuddsvev.Dren blir satt inn til drenasje av væske. Navlenblir syddfast i en ny åpning.Tilslutt syr vi sårkantenemot hverandre med tråd.

    Operasjonstiden er omlag to timer.

  3. Etter

    Oppvåkningsavdelingen

    Du våkner på oppvåkningsavdelingen, der sykepleiere hjelper deg medeventuelle tidlige plager. Du får smertestillendeetter behov, ogfår på deg detmedbrakte kompresjonstøyet. Deretter blir du flyttet du til sengeavdeling.

    Sengeavdelingen

    Vi vil hjelpe deg med å komme i gang medfysisk aktivitet allerede fra og med operasjonsdagen.Du skal ha en lett fremoverbøy i hoften for å unngå strekk i såret.

    Nårdu er klar til hjemreise fjerner vi drenet, dersom produksjonen av væske er redusert til et akseptabelt nivå.Fastlegen kan fjerne drenet når produksjonen av væske er akseptabel, dog senest en uke etter inngrepet.

    Normalt kan du reise hjem dagen etter at du er operert.

    Praktiske opplysninger etter operasjonen
    • Vanligvis skriver vi sykemelding for tre til fire uker. Kontakt fastlegen din ved behov for forlengelse.
    • Behandlingsstedet gir informasjon om
      • hvor lenge du skal bruke sårtape på arret.
      • hvor lenge du skal bruke kompresjonstøyet.
      • hvilke restriksjoner som gjelder for fysisk anstrengelse i tiden etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Potensielle komplikasjoner
  • Narkoseproblemer
  • Blødning, sårinfeksjon, sårruptur og forlenget helingsprosess
  • Brede arr
  • Asymmetri
  • Ufullstendig korreksjon
  • Tilbakekomst av hudfold
  • Væskeansamling
  • Nerveskade med nedsatt lokal følelsesfunksjon

Dersom du får feber og/eller smerter og hevelse eller sekresjon i operasjonsområdet, bør du kontakte fastlege eller legevakt.

Gå til Bukplastikk

Les mer om Bukplastikk - omvendt T-snitt

Bukplastikk - omvendt T-snitt

 

Hensikten med standard bukplastikk er å fjerne hud-/fett-fold på fremsiden av magen etter kraftig vektnedgang der vekten er stabilisert i to år.

Vi benytter vertikal bukplastikk (omvendt T-snitt) der vi beregner å ikke kunne oppnå tilstrekkelig hudoppstramming med standard bukplastikk. Dette er ikke hovedsakelig et inngrep for fettfjerning, men oppstramming av løs hud. Du som er pasient må oppfylle kriteriene som er satt for å få utført operasjon.

Du kan forventefølgende resultater av behandlingen:

  • mindre hudoverskudd på fremsiden av magen
  • mindre eksem-/sopptendens under magefolden
  • intimhygiene blir enklere å utføre
  • bedret kroppsholdning
  • bedring iryggplager

Du kan ikke forventevektreduksjon av større betydning etter dette inngrepet.

  1. Før

    Bruker du blodfortynnende medikamenter?

    Dersom du står på blodfortynnende medikamenter er det viktig at vi vurderer behovet forå justere eller endre bruken av disse medikamentene i god tid før inngrepet. Har du ikke fått beskjed omdette ved innkalling til operasjonber vi deg ta kontakt med oss.

    Kjøp anbefalt kompresjonstøy

    I innkallingen til operasjon får du beskjed om hva slags kompresjonstøy som er anbefalt, og hvor du kan få kjøpt dette. Du bør ha to sett kompresjonstøy. Du betaler selv for kompresjonstøyet.

    Bruk desinfiserende såpe - Hibiscrub før du kommer

    Vi anbefaler at du dusjer og vasker deg med Hibiscrub kvelden og morgenen før inngrepet. Hibiscrub er en desinfiserende såpe, som du får kjøpt på apoteket. Følg anvisningen på flasken.

    Planlegg hjemreise

    Du vil ikke kunne kjøre bil selv og trenger transport hjem fra sykehuset. Se eventuelt informasjon om pasientreiser på helsenorge.no

  2. Under

    Inngrepet utføres i narkose.

    Vi utfører en begrenset fettsuging av magen for å minske totale fettmengden.

    Vi lager et snitt i midtlinjen langs hele magen gjennom hud og fett.Deretter løsner vi fett med hudfra underlaget, noe rundt navlen ogut til sidene. Hud/fettvevsflaket trekkes inn mot midten og vi fjerner overskuddsvev.Deretter lager vi etnytt snitt på tvers av nedre del av magen gjennom hud og fett.Vi løsner fett og hudfra underlaget, opp mot og navlen, trekkerhud/fettvevsflaketned og fjerner overskuddsvev.Drensettes inn til drenasje av væske. Navlen sysfast i midtlinjen.Tilslutt syr vi sårkantenemot hverandre med tråd.

    Operasjonstiden er omlag tre timer.

  3. Etter

    Oppvåkningsavdelingen

    Du våkner på oppvåkningsavdelingen, der sykepleiere hjelper deg medeventuelle tidlige plager. Du får smertestillendeetter behov, ogfår på deg detmedbrakte kompresjonstøyet. Deretter blir du flyttet du til sengeavdeling.

    Sengeavdelingen

    Vi vil hjelpe deg med å komme i gang medfysisk aktivitetallerede fra og med operasjonsdagen.Du skal ha en lett fremoverbøy i hoften for å unngå strekk i såret.

    Når du er klar til hjemreise fjerner vi drenet, dersom produksjonen av væske er redusert til et akseptabelt nivå.Fastlegen kan fjerne drenet når produksjonen av væske er akseptabel, dog senest en uke etter inngrepet.

    Normalt kan du reise hjem dagen etter at du er operert.

    Praktiske opplysninger etter operasjonen
    • Vanligvis skriver vi sykemelding for tre til fire uker. Kontakt fastlegen din ved behov for forlengelse.
    • Behandlingsstedet gir informasjon om
      • hvor lenge du skal bruke sårtape på arret.
      • hvor lenge du skal bruke kompresjonstøyet.
      • hvilke restriksjoner som gjelder for fysisk anstrengelse i tiden etter operasjonen.

Vær oppmerksom

Potensielle komplikasjoner
  • Narkoseproblemer
  • Blødning, sårinfeksjon, sårruptur og forlenget helingsprosess
  • Brede arr
  • Asymmetri
  • Ufullstendig korreksjon
  • Tilbakekomst av hudfold
  • Væskeansamling
  • Nerveskade med nedsatt lokal følelsesfunksjon

Dersom du får feber og/eller smerter og hevelse eller sekresjon i operasjonsområdet, bør du kontakte fastlege eller legevakt.

Gå til Bukplastikk - omvendt T-snitt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

Sykehuset i Gjøvik har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Besøk/visitt

Generell besøkstid ved sykehuset i Gjøvik:

  • 13.30-19.30 (alle dager)

Avdelinger på sykehuset med egen besøkstid:

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Servering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt


Kantine

Kantine ligger i 4. etasje og er åpen for pasienter og pårørende. Det serveres smørbrød, salater, kaker med mer. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider


Kiosk

Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i 1. etasje.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-20.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

  • ​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset.
  • Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 20 kroner per time / 70 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).
  • Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgiving. Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 plasser) og vestsiden (2 plasser)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset. Gyldig parkeringsbevis fra Blodbanken må ligge godt synlig i frontruten.
  • Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen på sørsiden av sykehuset, i krysset mellom Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate.
  • Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.​
  • Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​

    Kart med oversikt over parkeringsplasser ved sykehuset i Gjøvik

Pasienthotell

​Pasienthotellet ligger i 3. etasje og er et tilbud til pasienter som skal eller har vært til behandling ved sykehuset.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 915 05 515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med TV. I fellesstuene og på venterom finner du diverse aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset.

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.