Fedmebehandling - livsstilsendring

Fedmepoliklinikken
Konservativ behandling,

 

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.

Les mer om Overvekt og fedme
Informasjon fra helsenorge.no

Overvekt og fedme

Å gå ned i vekt er ikke lett. Du må gjøre kostendringer og være fysisk aktiv. Hvis du gjør disse endringene, vil du både føle deg og bli sunnere.

​​​Å være svært overvektig innebærer mer enn å veie bare noen få kilo for mye. Fedme gir økt risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjertesykdom og slitasjegikt.  Mange opplever også redusert livskvalitet. Når leger snakker om en "sunn" vekt, mener de en vekt som reduserer risikoen for å få alvorlige helseproblemer.

De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (KMI, body mass index eller BMI) for å avgjøre om du har en sunn vekt for høyden din. KMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg (vekt i kg, delt på høyde ganger høyde i m). Hvis for eksempel en person som måler 1,70 m veier 90 kg, blir KMI=90/(1,70x1,70) = 31. Legene anser at du er svært overvektig dersom KMI er 30 eller høyere.

Du kan ha en følelse av at du ikke spiser mye, men du blir kun overvektig når du inntar mer kalorier enn kroppen din forbrenner. Dessverre behøver du bare å spise litt mer enn vanlig for å legge på deg. Hvis du spiser bare 100 ekstra kalorier (en og en halv kjeks) om dagen, vil du legge på deg 4 kilo i løpet av et år.

Plager i forbindelse med overvekten

Er du svært overvektig, har du for mye fett på kroppen. Mesteparten av fettet vil legge seg rundt midjen og brystkassen eller ved hoftene og rumpa. Hos overvektige menn har fettet en tendens til å legge seg rundt midjen. Kvinner har en tendens til å få større hofter.

Overvekt kan være ubehagelig og gi dårlig selvfølelse. Normal gange kan gjøre deg andpusten. Hvis du har mye fett rundt halsen og brystet, kan tyngden av fettet dessuten gjøre det vanskelig for luften å strømme lett inn og ut av lungene. Dette kan føre til mer overflatisk pust. Om natten kan man lettere bli plaget av snorking og tidvis pustestopp (søvnapné). Hvis du ikke får nok oksygen i blodet, kan det gjøre deg trett om dagen.

Overvekt gir en belastning på ledd og muskler. Du kan få vondt i ryggen, anklene og knærne. Har du folder av fett, er det risiko for å få hudinfeksjoner under dem. Huden under store bryster og rumpe kan bli sår.

Overvekt kan forstyrre hormonbalansen i kroppen, og noen kvinner får derfor uregelmessig menstruasjon eller mister den helt.

Les mer om Overvekt og fedme (helsenorge.no)

Innledning

 

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg som pasient til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

 

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

Les mer om  Motiverende intervju - MI

Motiverende intervju - MI

Motiverende intervju (MI) er en samtalestil med fokus på motivasjon og endring. I en MI-samtale er målet å utforske og styrke pasientens motivasjon for den ønskede endringen. MI brukes mye i behandling av ulike former for avhengighet, men kan også brukes ved andre endringsprosjekter. Man kan for eksempel bruke MI for å jobbe med endring av kosthold eller treningsvaner, eller for å styrke motivasjonen til å gjennomføre annen behandling.

1. Før

Det er ikke nødvendig med noen spesiell forberedelse.

2. Under

Når mennesker vurderer å gjøre en viktig endring i livet sitt er det helt vanlig  å være ambivalent. Man har gjerne gode argumenter både for og mot den endringen man vurderer. Ved Motiverende intervju møtes du av en trygg og anerkjennende samtalepartner som sammen med deg kan utforske din situasjon og hvorfor en eventuell endring er viktig for deg. Over de siste tiårene har det vært forsket mye på MI, og resultatene viser at det er en god tilnærming til arbeid med ulike typer endring.

MI-samtaler kan foregå både ved avtaler på en poliklinikk og ved innleggelse i døgnbehandling. MI kan brukes både i individuelle pasientsamtaler og i par/familie-samtaler eller i gruppeterapi. MI kan også kombineres med andre former for samtaleterapi eller behandling.

MI kan gis i en enkeltstående samtale, eller det kan inngå som en del av oppfølgingen over tid.

På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.

3. Etter

 

2. Under

 

Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 

 

NB!

Denne teksten under legges inn lokalt hos det enkelte foretak. Det må opprettes støtteartikler lokalt som henter innhold fra felles. Legg inn tilsvarende tekst som under i Gjennomføring del 2, ikke velg sett inn fra felles nasjonal tekst.

 

Redusert kaloriinntak

Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

Lavkaloridiett

Fysisk aktivitet

For å sikre et varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag uavhengig av vær.

Fysisk aktivitet i fedmebehandling

3. Etter

 

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.

Kontakt

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

SI Gjøvik har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Matservering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Sykehuset har egen kantine som er åpen for pasienter og pårørende.

Se åpningstider

Kiosk
Narvesen ligger ved sykehusets hovedinngang i 1. etasje.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-20.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Gjøvik stasjon (tog) og Gjøvik skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Pasienter og besøkende kan parkere i sykehusets parkeringshus i Ludvig Skattums gate​. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-15.00. Det er også parkeringsmuligheter i gatene omkring sykehuset.

Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 20 kroner per time / 70 kroner per døgn ​(med forbehold om endringer).

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.​ Parkeringsplassene ligger på østsiden (3 stk.) og vestsiden (2 stk.)​ av Ludvig Skattums gate ved sykehuset.

Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen på sørsiden av sykehuset, i krysset mellom Ludvig Skattums gate og Johan Sverdrups gate.

Handikap-parkering finnes ved hovedinngang og legevakt og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.​

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

Dette bildet mangler alt-text

 

Dette bildet mangler alt-text

 

Pasienthotell

​Pasienthotellet ligger i 3. etasje og er et tilbud til pasienter som skal eller har vært til behandling ved sykehuset.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med sofaer, stoler, bord og TV. I fellesstuene og på venterom har vi diver​se aviser og magasiner til fri disposisjon. Aviser og magasiner kan også kjøpes i kiosken på sykehuset.

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.