Habilitering ved ervervet hjerneskade hos barn og unge, Lillehammer

Habiliteringstjenesten, Lillehammer

Ervervet hjerneskade hos barn og unge kan ha mange forskjellige årsaker, som for eksempel ulykke, traume eller sykdom. En ervervet skade betyr at barnet eller ungdommen har hatt normal utvikling fram til skaden oppsto. Det er stor variasjon i følgene av en hjerneskade, alt etter hvor gammel barnet eller ungdommen var da skaden oppsto, skadens omfang og hvilke deler av hjernen som er rammet.

Les mer om Hjerneskade hos barn og unge
Informasjon fra helsenorge.no

Hjerneskade hos barn og unge

En ervervet hjerneskade er en skade i hjernen som ikke er medfødt, men som skyldes hendelser etter fødselen. Skaden kan ha forskjellige årsaker, som ulykker eller sykdom.

​Hjerneskader kan for eksempel oppstå etter ulykker som fall eller slag mot hodet, og etter sykdommer som hjernehinnebetennelse, hjerneslag eller kreft i hjernen.

Det er stor variasjon i følgene av en hjerneskade, alt etter skadens omfang, hvor gammel barnet eller ungdommen var da skaden oppsto, og hvilke deler av hjernen som er rammet.

Symptomer på hjerneskade hos barn og unge

​Ervervet hjerneskade kan være lett, moderat eller alvorlig. Skaden får forskjellige følger for deg som rammes, avhengig av årsaken til skaden, omfanget av den og i hvilken alder skaden oppstår.

En ervervet hjerneskade kan gi varige endringer på mange områder. Endringene kan ramme både kognitiv, psykisk og atferdsmessig funksjon. Kognitiv funksjon omfatter evnen til å oppfatte, tenke, forstå, huske, løse problemer, ta avgjørelser og kommunisere.

Noen endringer vil komme raskt og andre kan komme som senvirkninger av skade og/eller behandling. Ett eksempel er skader som følge av medisiner eller stråling mot hjernekreft. Noen konsekvenser av skaden kan bli varige, mens andre kan bedres helt eller delvis gjennom trening og behandling.

Les mer om Hjerneskade hos barn og unge (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Fastlege eller avdelingen som har hatt ansvar for akutt behandling eller tidlig rehabilitering henviser barnet eller ungdommen til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer
  • Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og tlf.nr.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og tlf.nr. til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).

    https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder


1. Før

Før du kommer til timeavtale for utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens funksjon før skaden oppsto, sykehistorie, bedring og nåværende funksjon når det gjelder:

  • språk, kommunikasjon og samhandling
  • hukommelse, oppmerksomhet, trøttbarhet, evne til læring
  • bevegelse/motorikk
  • dagliglivets aktiviteter – slik som spising, påkledning, søvn, lek og fritidsaktiviteter

Det er ønskelig at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner ham eller henne godt.

Dersom det er noen hjelpemidler som er i jevnlig bruk så ta dem med til avtalen i HABU. Dette kan være hjelpemidler for forflytning, kommunikasjon eller annet.

Undersøkelse hos lege og fysioterapeut kan innebære at barnet eller ungdommen er mest mulig avkledd. Det kan derfor være fint å ta med for eksempel en shorts og en ermeløs trøye.

2. Under

Når dere kommer til HABU, vil dere bli tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege, psykolog, ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og sosionom.

Utredningen bygger på den oppfølging som er gitt tidligere og kan være satt sammen av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen.

I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser ved andre avdelinger i sykehuset. HABU vil da sørge for en videre henvisning.

3. Etter

Foresatte vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Barn og unge har også rett til tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte og til den som har henvist.

Det er i noen helseregioner utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med ervervet hjerneskade. Behandlingslinjen omfatter hele forløpet, fra den akutte fasen til og med barnet eller ungdom er kommet hjem og kan ha behov for oppfølging fra HABU. Behandlingslinjen er førende for oppfølging av barn og unge med ervervet hjerneskade, men det vil alltid bli gjort en individuell vurdering av behovet for oppfølging.

Kontakt

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Habiliteringstjenesten i Lillehammer har ikke egen kantine.

Det serveres kaffe, te, vann og saft. Det er kantine ved SI Lillehammer, men vi anbefaler at du tar med deg matpakke.

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.