Habilitering ved spastisitet hos barn og unge, Furnes

Habiliteringstjenesten, Furnes

Spastisitet kan forekomme i større og mindre grad ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, som for eksempel cerebral parese. Spastisitet kan være plagsomt og smertefullt. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer. Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og tlf.nr.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og tlf.nr. til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

1. Før

Før du kommer til avtale for utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • bevegelse og lek
  • dagliglivets aktiviteter – slik som forflytning, sitting, spising og påkledning
  • søvn
  • smerter
  • tidligere sykdommer

Det er ønskelig at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner ham eller henne godt.

Dersom barnet eller ungdommen har tekniske og/eller ortopediske hjelpemidler som er i jevnlig bruk, så ta dem med til utredningen i HABU.

Undersøkelse hos lege og fysioterapeut kan innebære at barnet eller ungdommen er mest mulig avkledd. Det kan derfor være fint å ta med for eksempel en shorts og en ermeløs trøye.

2. Under

Når dere kommer til HABU, vil dere bli tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje i løpet av konsultasjonen og hvem dere kommer til å møte.

Utredningen kan være satt sammen av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen. Disse kan gjennomføres av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og lege.

Behandling med Botulinumtoksin

Barn eller ungdom med spastisitet som følge av for eksempel cerebral parese, kan få tilbud om behandling med Botulinumtoksin A dersom denne behandlingen vurderes som hensiktsmessig. Botulinumtoksin er et virkestoff som sprøytes inn i utvalgte muskler. Toksinet hindrer overføring av signal fra nerve-ende til muskelfiber, og gjør dermed muskelen mindre spastisk. Toksinet virker i ca tre måneder, og behandlingen kan gjentas hver 3.-5. måned.

Behandlingen skal være ledd i en helhet, det vil si;

  • Det skal være en klar målsetting for behandlingen: å bedre funksjon, lette forflytning og stell, lette av - og påkledning, bedre hygiene eller redusere smerter.
  • Det skal det være et opplegg for daglig egentøyning, eventuelt ved hjelp av personell, for å sikre maksimal effekt av behandlingen.
  • De aller fleste vil også ha regelmessig oppfølging hos lokal fysioterapeut, og mange vil periodevis bruke ortoser.

Eventuelle bivirkninger oppstår i løpet av de første dagene etter injeksjonen, og er forbigående. Ømhet på injeksjonsstedet er den vanligste bivirkningen, forbigående feber og/eller tretthetsfølelse kan forekomme.

Behandling med Baclofen

Barn og unge med spastisitet kan også ha nytte av behandling med en medisin som heter Baclofen og som har en generell virkning på stiv og stram muskulatur. Dette kan bli gitt enten som tabletter eller som væske gitt gjennom en pumpe som legges inn under huden med en tilførsels-slange inn i ryggmargskanalen. Slik behandling med tabletter kan gis i HABU. For behandling med en slange til ryggmargskanalen må barnet henvises til en spesialisert sykehusavdeling.

Barn og unge med spastisitet kan også få råd, veiledning og opplæring med tanke på tilrettelagt trening og fysioterapi som kan virke dempende på plagene.

I løpet av utredningen kan det komme fram behov for å gjennomføre undersøkelser og behandling i andre avdelinger i sykehuset. HABU vil i så fall sørge for en videre henvisning.

3. Etter

Foresatte vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Barn og unge har også rett til tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen eller bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte og til den som har henvist.

Kontakt

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

​Habiliteringstjenesten i Nydal har ikke egen kantine.

Det er kaffemaskin i resepsjonen og matbutikk om lag 350 meter fra lokalene.

Offentlig transport

​Buss fra Brumunddal til Nydal
Buss nummer 170: Elverum - Hamar - Gjøvik
Buss B3: Brumunddal - Hamar - Stange

Buss fra Elverum og Hamar til Nydal
Buss nummer 170: Elverum - Hamar - Gjøvik

Buss fra Stange og Hamar til Nydal
Buss B3: Stange - Hamar - Brumunddal

Når du går av bussen i Furnesvegen i Nydal, gå mot IKEA. Ta fotgjengerundergangen under rundkjøringen ved IKEA. Følg gangveien videre til du ser Kiwi på venstre side. Sving inn til venstre og følg skilting til Habiliteringstjenesten. Etter rundt 300 meter er du fremme. Habiliteringstjenesten ligger på høyre side av veien, ved siden av Eikmaskin.

Parkering

​Det er gratis parkering for pasienter og pårørende på området.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.