Keisersnitt, Lillehammer

Keisersnitt er et kirurgisk inngrep. Sammenlignet med en normal fødsel, er det høyere risiko for komplikasjoner hos både mor og barn ved keisersnitt enten umiddelbart eller på lengre sikt. Derfor skal keisersnitt bare utføres når det er helt nødvendig og det er medisinsk årsak som ligger bak avgjørelsen om å utføre inngrepet.

Innledning

I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Det betyr at den gravide ikke kan kreve å få utført keisersnitt uten at det foreligger en medisinsk årsak.

Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre dette inngrepet – og om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel. Ved denne vurderingen vil det alltid bli tatt hensyn til kvinnens ønske.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Om du er gravid og har spørsmål om din forestående fødsel, må du snakke med jordmor / lege som følger deg opp i svangerskapet. De vil kunne gi deg svar på dine spørsmål og eventuelt henvise deg til sykehuset der du skal føde for fødselsplanlegging.

2. Under

Planlagt keisersnitt

Om det blir bestemt at du skal forløses med keisersnitt, vil barnet bli født litt før termin - termindato bestemt på ultralyd i uke 18. Dato for når keisersnittet skal utføres vil bli bestemt i løpet av siste del av svangerskapet, alt etter hva som er årsaken til operasjonen.

Når datoen for keisersnitt er bestemt, vil du få informasjon om når du skal møte på sykehuset, forberedelser som må gjøres i forkant av operasjonen og leveregler i tiden etter operasjonen. Det er vanlig at du må møte på sykehuset dagen før eller noen dager før operasjonen for å ta blodprøver, snakke med fødselslege, anestesilege og jordmor. Noen kan etter dette dra hjem og komme tilbake til sykehuset om morgenen operasjonsdagen – mens noen blir på sykehuset natt til operasjonsdagen.

Bedøvelse
Ved planlagt keisersnitt er det vanligste at du får epidural- eller spinalbedøvelse. Bedøvelsen gis på operasjonsstuen. Du kan da være våken under operasjonen, men ser ikke hva legene gjør og kjenner ikke smerte. Du får da høre barnets første skrik, får se og om mulig holde barnet umiddelbart etter det er født. Ledsageren din får også være med under operasjonen og får oppleve dette sammen med deg.

Fysisk hudkontakt mellom mor og barn like etter fødselen er viktig for å etablere amming og tilknytning. Ved keisersnitt forsøker vi så langt det er mulig å legge til rette for dette.

Akutt keisersnitt

Om det oppstår komplikasjoner under fødselen, vil det kunne bli aktuelt å utføre et akutt keisersnitt. Det er alltid en fødselslege som vurderer om det skal utføres keisersnitt og i hvilken grad dette haster.

Den største forskjellen på et planlagt og et akutt keisersnitt for deg og din ledsager, er den tiden personalet har til å forberede og informere dere om hva som skal skje. Om situasjonen til barnet eller deg er slik at inngrepet må skje med en gang, er rask handling viktig. Det gjør at informasjon og forklaring på hva som skjer, ikke blir optimal. Da vil informasjon og forklaring på hva som skjedde og hvorfor, bli gitt etter operasjonen.

Bedøvelse
Når akutt keisersnitt er bestemt blir du så raskt som mulig, kjørt i seng til operasjonsstuen. Der venter anestesipersonell og operasjonsteamet. Anestesilege og fødselslege vil bestemme hvilken bedøving du skal ha. Om du på forhånd har fått epidural-eller spinalbedøving, kan denne som oftest brukes. Anestesipersonalet fyller da på mer bedøvelse på kateteret. Du vil da være våken under operasjonen, men ikke kjenne smerte – og ledsageren din kan som oftest være med under operasjonen.

Om du må få narkose kan det ikke være andre enn helsepersonell tilstede på operasjonsstuen. Da vil ledsageren din måtte vente på fødeavdelingen. Fra operasjonen starter til barnet er født, tar kort tid. Men hele operasjonen kan ta ca. 30 – 60 minutter. Om barnet ikke trenger ekstra oppfølging etter operasjonen, kan ledsager ha barnet hos seg til operasjonen er over.

3. Etter

Etter operasjonen blir du flyttet til postoperativ avdeling. Hvor lenge du må være på postoperativ avdeling avhenger av årsaken til keisersnittet og tilstanden din. Her blir du overvåket fram til tilstanden din er stabil og du har det bra, da flyttes du til barselavdelingen.

Etter et keisersnitt vil du trenge mer hjelp og tid til å komme deg i form. Oppfølging på barselavdelingen blir gitt ut fra hver enkelt sitt behov. Hvor lenge du må bli på sykehuset kan variere, vanligvis noen dager. Hjemreise blir avtalt med mor og vurdert ut fra hennes og barnets behov.

Operasjonssåret

Det er viktig at du følger med på om det kommer tegn til infeksjon i operasjonssåret. Tegn på infeksjon er: 

  • Rødflammet og irritert hud rundt såret 
  • Hevelse 
  • Væske fra såret 
  • Feber – smerter


Om du observerer noen av disse symptomene, bør du ta kontakt med lege. Alle kvinner som er forløst med keisersnitt vil motta et spørreskjema ca 4-6 uker etter operasjonen med spørsmål om forløpet spesielt om det har vært tegn til infeksjon etter operasjonen.

Smertestillende

Om du reiser du hjem tidlig etter fødselen, kan du fortsatt ha behov for smertestillende de første dagene etter at du kommer hjem. Smertene skal gradvis avta så det er vanligvis ikke behovet for smertelindring utover 5 -7 dager. På sykehuset vil du få råd om hvilke smertelindrende tabletter du kan bruke.

Råd fra fysioterapeuten


Pusten

Sårsmerte og lite bevegelighet rett etter operasjonen, gjør at noen da puster mer overfladisk enn vanlig. Dette kan gjøre at du får mer slim i lungene enn elles. Dette kan bli bedre dersom du utfører disse pusteøvelsene:

  1. Legg hendene dine nederst på magen og kjenn at magen beveger seg utover når du puster dypt inn. Slipp pusten og kjenn at magen beveger seg innover. Denne øvelsen kan også få deg til å oppnå god avspenning i kroppen. Gjenta 5-10 ganger.
  2. Pust dypt samtidig som du strekker en arm godt opp over hodet, og senk den rolig ned igjen. Hvil litt og gjør det samme med motsett arm. Gjenta 5-10 ganger.
  3. Skift ofte stilling i sengen. Etter operasjonen kan du veksle mellom å ligge på ryggen eller på begge sidene. Om du ønsker det, kan du ligge på magen med 1-2 puter under magen. Putene avlaster både bryst, rygg og operasjonssåret på magen. 
  4. Be personalet om hjelp dersom du synes det er vanskelig å finne gode hvilestillinger.


Blodomløpet
For å øke blodsirkulasjonen og dermed redusere faren for blodpropp, er det viktig å begynne å bevege seg raskest mulig etter operasjonen. Om du ligger mye i sengen de første dagene etter operasjonen, bør du gjøre øvelser i sengen.

  1. Bøy og strekk i anklene.
  2. Bøy og strekk vekselvis høyre og venstre ben, mens hælen har kontakt med underlaget.
  3. Knip sammen rumpen, strekk bena, hold et sekund og slipp.

Gjør hver øvelse 5-10 ganger, helst flere ganger for dagen.

Dagen etter operasjonen er det fint om du kan sitter litt på sengekanten, og tar noen skritt i rommet. Etter en operasjon, er det ikke uvanlig å bli svimmel de første gangene du skal reise deg opp. Det gjør at du kanskje trenger litt hjelp i starten.

De seks første ukene etter operasjonen

Operasjonssåret bør ikke bli belastet de seks første uker etter operasjonen. Det er derfor viktig at du:

  • Unngår tungt husarbeid som støvsuging og gulvvask 
  • Unngår tunge løft, som løfting av eldre søsken, handleposer, barnevogn inn og ut av bil og lignende 
  • Du kan gjøre lette treningsøvelser for magen, men vent med situps i 12 uker 
  • Hold på operasjonssåret når du hoster og nyser. 


Aktivitet og hvile i barseltiden

I barseltiden er det viktig at kroppen får hente seg inn igjen etter svangerskap og fødsel. Hvile er like viktig som aktivitet, og det er lurt å ta seg flere gode hvilestunder hver dag. Spør gjerne jordmor eller fysioterapeut om tips om gode hvilestillinger.

Det er flott at du beveger deg. Gå gjerne tur. Start med korte turer, så kan du øke lengden etter hvert. Du kan selv trille vognen, men prøv å unngå de bratteste bakkene i starten.

Bekkenbunnsmuskulaturen er svekket etter svangerskapet. Trening av bekkenbunnen er like viktig for deg som har født ved hjelp av keisersnitt, som for deg som har født på vanlig måte. Start gjerne treninga med en gang etter fødselen.

Reaksjoner etter keisersnitt

Etter en fødsel – og kanskje spesielt når fødselen ikke skjer som forventet – vil man kunne sitte igjen med en rekke spørsmål som gjør det vanskelig å forstå hva og hvorfor det skjedde som det gjorde. Noen kan òg få en psykisk og / eller fysisk reaksjon.

Om fødselsopplevelsen preger deg på en negativ måte, kan det være godt å få snakke med noen som var til stede under fødselen eller annet helsepersonell som kan forklare deg mer om hva som skjedde og hvorfor. Snakk med personalet på barselavdelingen, eller med jordmor/lege som fulgte deg opp under svangerskapet, om du ønsker en gjennomgang av fødselsforløpet.

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner er det en risiko for komplikasjoner etter et keisersnitt. De vanligste komplikasjonene er blødning, infeksjoner og vannlatingsproblemer. Etter du har reist fra sykehuset, må du oppsøke lege om du får tegn på infeksjon eller føler du ikke greier å tømme blæren skikkelig.

Kontakt

SI Lillehammer
Besøksadresse
Anders Sandvigs gate 17(Google maps)
2609 Lillehammer
Telefon
06200

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

SI Lillehammer har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Matservering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker m.m. Middag serveres fra 11.00.

Se åpningstider

Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.30-20.00
Lørdag: 10.00-18.00
Søndag: 12.00-19.00
Helligdager: 12.00-16.00​

Automater
Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass.

Blodgivere kan pa​rkere gratis på egne reserverte plasser ved kapellet i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.​

Elbil-parkering finnes på sykehuset.

Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset.

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

Dette bildet mangler alt-text


Pasienthotell

Pasienthotellet ligger i 8. etasje og er et tilbud til pasienter med lang reiseavstand som skal til behandling. Ved ledig kapasitet kan også pårørende benytte seg av tilbudet. Frokost er inkludert i overnatting. Det finnes flere hoteller og andre overnattingsmuligheter i Lillehammer.​​

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​​Det finnes felles rom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.