Leddproteseoperasjon, Kongsvinger

Kirurgisk avdeling, Kongsvinger

Hvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.

Les mer om Artrose
Informasjon fra helsenorge.no

Artrose

Slitasjegikt (Artrose) kan gjøre leddene stive og smertefulle. Da kan hverdagslige gjøremål, som å ta oppvasken eller knytte skolissene, bli vanskelige. Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Slitasjegikt er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned og kan forsvinne helt.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen og er hyppigst fra 45-50 årsalder og oppover.  Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Symptomer på slitasjegikt

Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. De vanligste symptomene er:

Smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe.

  • Stivhet – ofte verst om morgenen.
  • Bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle.
  • Hovne og fortykkede ledd.
  • En knasende følelse i leddene.
  • Muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet

For at legen skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Legen vil også bestille undersøkelser, som røntgen og blodprøver, for å finne ut om plagene dine skyldes artrose.

Les mer om Slitasjegikt (Artrose) (helsenorge.no)

Innledning

Færre en 10 prosent av pasientene som har fått innsatt leddprotese, må skifte protesen i løpet av de første 10 årene.  Omtrent 90 prosent av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene. Pasienter som får innsatt kneprotese må regne med noe redusert bevegelighet. De aller fleste kan gjenoppta et normalt fysisk aktivitetsnivå.

Henvisning og vurdering

Pasienter med leddsmerter oppsøker i første omgang fastlege. Fastlegen undersøker det smertefulle leddet. Ved mistanke om artrose bestilles det røntgen av leddet. Dersom røntgenbildet viser tydelige forandringer i leddet, blir pasienten henvist til ortopedisk poliklinikk.

Leddproteser nye stolav.no.jpg 

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Når det er klart at du må opereres, vil du bli innkalt til en forberedende dag på poliklinikken. Her vil du få snakket med anestesilege som forklarer deg om bedøvelsen og smertestillende som benyttes under operasjonen. Ortopeden vil forklare deg litt om de ulike typer proteser og hvilken protesetype som vanligvis vil benyttes til deg.

Faste og medisiner

På operasjonsdagen skal du møte fastende, dette står beskrevet i innkallingsbrevet. Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter må du i samråd med fastlege / sykehuset avklare når du skal slutte med disse.

Dette er fordi disse medikamentene gjør blodet tynnere og således øker risiko for bløding under operasjon. Det er viktig at du gjør avtale med lege før du stopper å ta disse tablettene. Bruk av andre medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjon.

Operasjonsdagen

Du vil bli tatt imot av sykepleier som viser deg tildelt rom. Du vil få beskjed om å ta på rent sykehustøy og legge deg i ren seng. Det vil bli tatt en blodprøve og du vil få utdelt smertestillende medisiner. Operasjonsstedet vil bli inspisert av sykepleier, du har merket av operasjonstedet selv hjemme. Du vil bli kjørt ned til operasjonsavdelingen når vi har fått beskjed om dette, dette skjer som regel til fastsatte tidspunkt.

2. Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier, og du blir flyttet over til en operasjonsseng. Anestesilegen kommer og gir deg bedøvelse. Den vanligste bedøvelsen ved leddproteser er ryggbedøvelse. Når du har fått bedøvelse, vil du være våken under operasjonen, men du vil få medisin som gjør at du slapper godt av, om du har behov for dette.

Der ryggbedøvelse ikke kan benyttes kan det være aktuelt å gi narkose.

3. Etter

Etter operasjonen blir du kjørt til overvåkningsavdelingen hvor du blir i ca. 2-4 timer.  Her fjernes blærekateteret som ble innlagt på forberedelsesrommet, og du får hjelp til å stå ved sengen med prekestol. Når dette er gjort kjøres du tilbake til sengeposten hvor vi hjelper deg videre.

Etter operasjonen må du ta blodfortynnende medisin. Dette er for å redusere risikoen for å utvikle blodpropp i foten. Medisinen gis som en sprøyte i mageskinnet. Sprøyten skal du ta i 14 dager etter operasjonen. Du vil få opplæring i å sette denne før du drar hjem.  Vi vil også ta blodprøver dagen etter operasjonen, for å følge med på blodprosenten din. Videre vil du få hjelp til å komme deg opp av senga og opp å gå.

Forventet egeninnsats

Under oppholdet får du veiledning av fysioterapeut vedrørende egentrening. Vi forventer at du er aktiv i opptreningen. Da sykehusinnleggelsen er relativt kort, vil det være store forventninger til deg.  Du vil være innlagt på sykehuset i 1-3 dager, men utskrives tidligere hvis du er i stand til det.

Kontroller

Hofteprotesepasienter vil bli kalt inn til kontroll på poliklinikken 3 måneder og 1 år etter operasjonen, mens de som er kneproteseopererte vil bli kalt inn etter 8 uker og 1 år etter operasjonen. Det vil da bli en samtale med fysioterapeut. I noen tilfeller vil operatøren også at du skal inn til kontroll. Du vil få med kontrolltime når du reiser hjem.

Vær oppmerksom

De vanligste komplikasjonene er infeksjon i protesen, at hofteprotesen kan gå ut av ledd, eller at det oppstår blodpropp. Det kan også oppstå ulik benlengde, muskelsvinn og nerveskade. Dette kan medføre halting etter operasjonen. Nerveskade og brudd i knokkel kan også oppstå.

Kontakt

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

SI Kongsvinger har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Mat og drikke

Matservering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker m.m.

Se åpningstider

Kiosk
Kiosken ligger i vestibylen i 1. etasje.

Åpningstider
Mandag til fredag: 09.00-18.00
Lørdag og søndag: 12.00-16.00

Automater
Ved kiosken i vestibylen finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

​​Nærmeste busstopp er Kongsvinger sykehus, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer fra Kongsvinger stasjon (tog).

Informasjon om rutetider

Parkering

​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Avgiftstider er mandag til fredag 08.00-17.00 og lørdag 08.00-15.00. Betaling kan skje forskuddsvis med mynt, eller etterskuddsvis med kreditt- eller bensinkort. Priser er 14 kr per time / 60 kr per døgn (med forbehold om endringer).

Blodgivere kan pa​rkere gratis på egne reserverte plasser​ i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.​

Elbil-parkering er gratis og finnes midt på parkeringsplassen.

Handikap-parkering finnes blant annet ​ved hovedinngangen​ og er gratis for personer med gyldig HC-bevis liggende godt synlig i frontruten.

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg ved avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​


 

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

Det finnes flere fellesrom med TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende.

I tillegg ligger det et "familierom" i 3. etasje, som er forbeholdt kreftpasienter og pårørende. Rommet har TV, TV-spill og brettspill, og er spesielt tilrettelagt for barn.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.