Lysbehandling av søvnsykdommer

Effekten av lysbehandling på søvnlidelser og vinterdepresjoner har vært mye omtalt de siste årene. Her er en kort oversikt over denne type terapi.

Innledning

Lysbehandling er aktuelt ved en rekke lidelser.

Vinterdepresjon
Lysbehandling er førstevalget ved vinterdepresjon. Ut fra virkningsmekanismene for lys er det gunstig å tilpasse behandlingen avhengig av søvnen til pasienten. De fleste med vinterdepresjon har økt søvnbehov, og problemer med å komme seg opp om morgenen. Til disse pasientene anbefales lysbehandling om morgenen. Hvis en pasient med vinterdepresjon derimot plages av tidlig morgenoppvåkning vil jeg anbefale behandling om kvelden.

Forsinket søvnfasesyndrom
Lysbehandling har vanligvis ingen direkte effekt på innsovningsproblemer. Noen pasienter med innsovningsproblemer har imidlertid en forskjøvet døgnrytme. Dette betyr at de ikke sovner før langt ut på natten, men når søvnen først har inntruffet kan de opprettholde søvnen uten problemer. Det medfører at pasienter med denne lidelsen kan sove til langt ut på dagen. Lysbehandling kan her gis for å forskyve døgnrytmen tilbake på plass, slik at innsovning og oppvåkning om morgenen skjer på ønskede tidspunkter. Lysbehandling den første dagen gis etter normal oppvåkning, og behandlingstidspunktet forskyves en time tidligere fra dag til dag til man er ved ønsket oppvåkningstidpunkt.

Tidlig morgenoppvåkning
Noen mennesker sliter med tidlig morgenoppvåkning. Dette kan være et symptom på alvorlig sykdom (f.eks. depresjon). Det kan også være et uttrykk for en døgnrytmelidelse. Ved en slik døgnrytmeforstyrrelse kan lysbehandling ha effekt, og her anbefaler jeg behandling om kvelden. Lys gitt rett før sengetid vil kunne forskyve døgnrytmen til et senere tidspunkt, og undersøkelser har vist at hos enkelte kan søvnen forlenges med opptil 1-2 timer.

Døgnvillhet etter reiser over tidssoner
De fleste som har reist over tidssoner vet hvordan det føles å være døgnvill. Selv om det er store individuelle forskjeller, tar det alltid tid å omstille seg til en ny døgnrytme. Korrekt bruk av lysbehandling vil kunne redusere tiden det tar å snu døgnrytmen. Behandlingen er avhengig av antall tidssoner som passeres, og også om man reiser vest- eller østover. Det er derfor vanskelig å gi konkrete retningslinjer på når lysbehandling bør gis. Det er viktig å huske at lysbehandling om kvelden (tenkt utfra avreisestedet) vil forskyve døgnrytmen til et senere tidspunkt.

Nattarbeid
Lysbehandling kan benyttes til å snu døgnrytmen ved nattarbeid. Om dette er ønskelig kommer an på antall netter man jobber i strekk. Lysbehandling er særlig aktuelt ved arbeid flere netter i strekk. Ved oppstart av nattarbeid vil lysbehandling gitt sent om kvelden eller tidlig på natten forskyve rytmen til et senere tidspunkt. Dette vil kunne gjøre det lettere å fungere om natten, og gi bedre søvn etter nattskiftet. Behandlingen bør tilpasses døgnrytmen til hver enkelt arbeider. Etter avsluttet periode med nattarbeid kan lys benyttes til å snu døgnrytmen tilbake til normal rytme igjen. 

1. Før

2. Under

Behandling med lys går vanligvis ut på å sitte foran spesialkonstruerte lysapparater, som gir ut lys med en viss intensitet, oftest 10 000 lux. Intensiteten er avhengig av avstanden pasienten sitter fra lyskilden. Behandlingstiden er gjerne 30 minutter eller lenger.

Behandlingsmetoden er enkel (man sitter foran et lysapparat), men effekten av lys er avhengig av når på døgnet man blir eksponert. Det er derfor anbefalt at lege eller annet helsepersonell med kunnskap om lysbehandling kontaktes før behandlingen starter. Denne siden er ikke ment å erstatte en slik konsultasjon, men er en forklaring på hvordan lyset påvirker døgnrytmen, og råd om korrekt tidspunkt for behandlingen.

Hvordan virker lys på søvn?
Søvn reguleres av forskjellige faktorer, en av de viktigste er døgnrytmen. Lyset er den viktigste tidgiveren for døgnrytmen. Det er påvirkning av lys som i hovedsak gjør at vi omstiller oss til en ny døgnrytme etter reiser over tidssoner (f.eks. til USA). Lys kommer inn gjennom øynene og påvirker en liten kjerne dypt inne i hjernen. Denne kjernen styrer døgnrytmen. Tidspunktet på døgnet for lyseksponering avgjør i hvilken retning døgnrytmen forskyves. Lysbehandling om kvelden vil forskyve døgnrytmen i motsatt retning av hva lysbehandling om morgenen vil gjøre. Derfor er det viktig å vite hva slags lidelse/symptomer som skal behandles. Lysbehandling gitt om kvelden vil forskyve døgnrytmen til et senere tidspunkt, slik at man sover lenger om morgenen.

Effekten på døgnrytmen er størst jo nærmere sengetid lysbehandlingen gis. Enkelte kan ha vansker med å sovne rett etter lysbehandling, og derfor anbefales det at behandlingen avsluttes 30-60 minutter før sengetid.

Lysbehandling gitt rett etter oppvåkning forskyver døgnrytmen i motsatt retning, og vil kunne gjøre at man våkner tidligere neste dag. Effekten på døgnrytmen er størst jo raskere etter oppvåkning lysbehandlingen gis. Dette betyr at lysbehandling gitt på feil tidspunkt faktisk kan forverre søvnplagene. Det er derfor veldig viktig å avklare hva slags problem pasienten har, og i hvilken retning døgnrytmen skal forskyves. Ved vinterdepresjon diskuterer man om effekten av lys skyldes døgnrytmepåvirkning eller om lyset også har andre gunstige effekter. Dette er ikke avklart.

Korrekt lysbehandling
Tidspunktet for lysbehandling varierer etter hvilken tilstand som skal behandles (se over).

Lengden på eksponeringstiden avhenger blant annet av lysintensiteten, som bestemmes av avstanden fra øynene til lyskilden. Vi regner at 30 minutters lyseksponering i 10 000 lux tilsvarer to timers eksponering i 2 500 lux. De fleste lidelser kan behandles med 10 000 lux i 30 minutter. Noen personer vil kreve lengre eksponeringstid, mens andre vil kunne klare seg med kortere.

Antall dager med lysbehandling vil avhenge av lidelsen. Vinterdepresjoner behandles ofte i 1-2 uker med godt resultat. Jet lag krever ofte bare få dagers behandling (1-3 dager). Andre tilstander (f.eks. forsinket søvnfasesyndrom) kan kreve regelmessig og langvarig bruk av lys.

3. Etter

Har lysbehandling bivirkninger?
Lysbehandling gir svært få bivirkninger. Enkelte kan klage over ubehag i øynene og hodepine, særlig de første dagene på behandling. Det er ikke rapportert om alvorlige skader på øynene. Har man imidlertid øyesykdommer bør man kontakte øyelege før lysbehandling igangsettes.

Den mest alvorlige bivirkningen som er rapportert er at hos disponerte pasienter kan behandlingen utløse hypomanier/manier. Dette gjelder spesielt hos pasienter som har bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv sinnslidelse), og lysbehandling bør brukes med forsiktighet ved denne diagnosen.

Kontakt