Behandling med lys går vanligvis ut på å sitte foran spesialkonstruerte lysapparater, som gir ut lys med en viss intensitet, oftest 10 000 lux. Intensiteten er avhengig av avstanden pasienten sitter fra lyskilden. Behandlingstiden er gjerne 30 minutter eller lenger.

Behandlingsmetoden er enkel (man sitter foran et lysapparat), men effekten av lys er avhengig av når på døgnet man blir eksponert. Det er derfor anbefalt at lege eller annet helsepersonell med kunnskap om lysbehandling kontaktes før behandlingen starter. Denne siden er ikke ment å erstatte en slik konsultasjon, men her gis en forklaring på hvordan lyset påvirker døgnrytmen, og det gis råd om korrekt tidspunkt for behandlingen.

Hvordan virker lys på søvn?
Søvn reguleres av forskjellige faktorer, en av de viktigste er døgnrytmen. Lyset er den viktigste tidgiveren for døgnrytmen. Det er påvirkning av lys som i hovedsak gjør at vi omstiller oss til en ny døgnrytme etter reiser over tidssoner (f.eks. til USA). Lys kommer inn gjennom øynene og påvirker en liten kjerne dypt inne i hjernen. Denne kjernen styrer døgnrytmen. Tidspunktet på døgnet for lyseksponering avgjør i hvilken retning døgnrytmen forskyves. Lysbehandling om kvelden vil forskyve døgnrytmen i motsatt retning av hva lysbehandling om morgenen vil gjøre. Derfor er det viktig å vite hva slags lidelse/symptomer som skal behandles. Lysbehandling gitt om kvelden vil forskyve døgnrytmen til et senere tidspunkt, slik at man sover lenger om morgenen.

Effekten på døgnrytmen er størst jo nærmere sengetid lysbehandlingen gis. Enkelte kan ha vansker med å sovne rett etter lysbehandling, og derfor anbefales det ofte at behandlingen avsluttes 30-60 minutter før sengetid.

Lysbehandling gitt rett etter naturlig oppvåkning forskyver døgnrytmen i motsatt retning, og vil kunne gjøre at man våkner tidligere neste dag. Effekten på døgnrytmen er størst jo raskere etter oppvåkning lysbehandlingen gis. Dette betyr at lysbehandling gitt på feil tidspunkt faktisk vil forverre søvnplagene. Det er derfor veldig viktig å avklare hva slags plager pasienten har, og i hvilken retning døgnrytmen skal forskyves. Ved vinterdepresjon diskuterer man om effekten av lys skyldes døgnrytmepåvirkning eller om lyset også har andre gunstige effekter. Dette er ikke avklart.

Korrekt lysbehandling
Tidspunktet for lysbehandling varierer etter hvilken tilstand som skal behandles (se over).

Lengden på eksponeringstiden avhenger blant annet av lysintensiteten, som bestemmes av avstanden fra øynene til lyskilden. Vi regner at 30 minutters lyseksponering i 10 000 lux tilsvarer to timers eksponering i 2 500 lux. De fleste lidelser kan behandles med 10 000 lux i 30 minutter. Noen personer vil kreve lengre eksponeringstid, mens andre vil kunne klare seg med kortere. Lysets bølgelengde har betydning for behandlingseffekten, men de fleste lysapparater gir ut hvitt lys som inneholder alle bølgelengder.

Antall dager med lysbehandling vil avhenge av lidelsen. Vinterdepresjoner behandles ofte i 1-2 uker med godt resultat. Jet lag krever ofte bare få dagers behandling (1-3 dager). Andre tilstander (f.eks. forsinket søvnfasesyndrom) kan kreve regelmessig og langvarig bruk av lys.

Har lysbehandling bivirkninger?
Lysbehandling gir svært få bivirkninger. Enkelte kan klage over ubehag i øynene og hodepine, særlig de første dagene på behandling. Det er ikke rapportert om alvorlige skader på øynene. Har man imidlertid øyesykdommer bør man kontakte øyelege før lysbehandling igangsettes.

Den mest alvorlige bivirkningen som er rapportert er at hos disponerte pasienter kan behandlingen utløse hypomanier/manier. Dette gjelder spesielt hos pasienter som har bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv sinnslidelse), og lysbehandling bør brukes med forsiktighet ved denne diagnosen.