Måling av bentetthet, Lillehammer

Et sterkt benvev gjør at knoklene ikke brekker når vi faller eller utsettes for andre støt mot kroppen. Med alderen kan benvevet tape noe av styrken sin og som følge av dette kan vi bli mer utsatt for benbrudd eller brister i benmassen. Denne tilstanden kalles benskjørhet (osteoporose). Diagnosen stilles ved måling av beinmasse.

Les mer om Beinskjørhet (osteoporose)
Informasjon fra helsenorge.no

Beinskjørhet (osteoporose)

Beinskjørhet fører til at knoklene har lettere for å brekke. Kvinner får beinskjørhet lettere enn menn på grunn av hormonforskjeller. Mat og kosttilskudd som inneholder kalsium og vitamin D bidrar til å styrke beinbygningen.

​​​Bein kan virke dødt, men er høyst levende. Beinvev dannes og brytes ned hele tiden. Når du er ung, kan du lage nye beinceller fortere enn de gamle forsvinner. Du vokser og blir sterkere. Med alderen brytes bein raskere ned. Denne utviklingen begynner omtrent når du er 35 år gammel. Med alderen tynnes beinmassen inne i knoklene ut slik at brudd blir mer sannsynlig. Dette kalles osteoporose på fagspråket og beinskjørhet på folkemunne.

Kvinner blir beinskjøre i større grad enn menn fordi de i utgangspunktet har lavere beinmasse og fordi kvinner har økt tap av beinvev fra de kommer i overgangsalderen. Osteoporose er også en bivirkning av en type medisiner som kalles steroider. Kortison er et steroid.

Symptomer på beinskjørhet

Du vil oftest ikke merke noe til beinskjørhet før du eventuelt får et brudd. Beinskjørhet i seg selv er ikke vondt inntil man brekker noe.

Det er bein i ryggsøylen, håndleddet og lårhalsen som vanligvis knekker ved beinskjørhet. Legen din kan mistenke at du har beinskjørhet ut fra samtalen med deg og en undersøkelse. Ved mistanke om beinskjørhet kan du bli henvist til beinmassemåling.

En vanlig undersøkelsesform er en såkalt dobbel røntgenabsorbsjonsmetri (DXA-skanning).​ Denne undersøkelsen bruker svak røntgenstråling. Undersøkelsen kan gjentas med års mellomrom for å sjekke hvordan tilstanden utvikler seg og om behandlingen virker.

Les mer om Beinskjørhet (helsenorge.no)

Innledning

Målingene gjøres ved en enkel røntgenundersøkelse med en metode som kalles DXA. Metoden gir mindre stråling enn vanlig røntgen. Det er bentettheten i hofte og nederste del av ryggen som måles.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser. Imidlertid er det lurt å ha på klær som ikke har knapper eller glidelås i midje/ lårområde.

2. Under

Før undersøkelsen vil du bli bedt om å svare på en del spørsmål for å avklare risiko for brudd. Det spørres blant annet om sykdom, medisiner, livsstil og arv. Videre registreres forebyggende medisiner du eventuelt bruker. Det er fint om du kan oppgi når du startet med disse medisinene.

Selve undersøkelsen foregår ved at du legger deg på en røntgenbenk. Du ligger på ryggen med bena ut til sidene.   For å få riktig vinkel på hofteleddene under målingen settes en kasse med skrå sider mellom føttene. Ryggen og hoftene skannes av en "arm" som beveger seg over deg. Dette tar ca. 10 minutter.

 

3. Etter

En lege beskriver bildene, og både du og din fastlege får resultatet i posten.
Hvis resultatet viser at du trenger behandling, vil legen komme med forslag til hva som bør iverksettes.
Dersom målingene viser forstadiet til benskjørhet (osteopeni), eller benskjørhet ( osteoporose), gjentas målingene etter 1-2 år for å følge en eventuell utvikling slik at du får riktig behandling.

 

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner forbundet med denne undersøkelsen.

Kontakt

SI Lillehammer
Besøksadresse
Anders Sandvigs gate 17(Google maps)
2609 Lillehammer
Telefon
06200

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

SI Lillehammer har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

​HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Matservering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Kantine ligger i 2. etasje og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker m.m. Middag serveres fra 11.00.

Se åpningstider

Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen. 

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.30-20.00
Lørdag: 10.00-18.00
Søndag: 12.00-19.00
Helligdager: 12.00-16.00​

Automater
Ved heisene finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg av kioskvarer.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Sykehuset Lillehammer og Sykehuset Mejdells gate, rett ved sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10-15 minutter normal gange) fra Lillehammer stasjon (tog) og Lillehammer skysstasjon (buss).

Informasjon om rutetider

Parkering

Pasienter og besøkende kan parkere på avgiftsbelagte plasser på sykehusets parkeringsplass.

Blodgivere kan pa​rkere gratis på egne reserverte plasser ved kapellet i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.​

Elbil-parkering finnes på sykehuset.

Handikap-parkering finnes ved hovedinngangen på sykehuset.

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.

Dette bildet mangler alt-text


Pasienthotell

Pasienthotellet ligger i 8. etasje og er et tilbud til pasienter med lang reiseavstand som skal til behandling. Ved ledig kapasitet kan også pårørende benytte seg av tilbudet. Frokost er inkludert i overnatting. Det finnes flere hoteller og andre overnattingsmuligheter i Lillehammer.​​

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​​Det finnes felles rom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.