Nedsatt blodtilførsel til beina, Hamar

Behandlingsprogram,

Nedsatt blodtilførsel til beina, ischemi i underekstremitetene, kan være akutt eller kronisk. Akutt nedsatt blodtilførsel må vanligvis behandles i løpet av noen timer. Pasienter med kronisk nedsatt blodtilførsel, som kun har smerter ved gange, vil vanligvis gjennomgå en treningsperiode før de eventuelt utredes videre med tanke på annen behandling. Pasienter med kritisk nedsatt blodtilførsel og hvilesmerter, eller sår, trenger utredning og behandling i løpet av noen dager.

Henvisning og vurdering

Fra du har vært til fastlege eller lokalsykehus kan det ta inntil 12 uker til du blir utredet. Ved akutte tilfeller vil du bli henvist til undersøkelse og behandling umiddelbart.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning av pasienter på mistanke om nedsatt arteriell sirkulasjon i underekstremitetene

Pasienter med nedsatt arteriell sirkulasjon kan oppleve gangsmerter alene, smerter om natten, hvilesmerter eller sår og gangren i føttene. Det er ingen glidende overgang mellom disse stadiene, og mens gangrelaterte smerter har et godartet forløp, vil natt- og hvilesmerter kunne føre til gangren dersom blodsirkulasjon ikke kan forbedres.

Pasienter med gangrelaterte smerter bør rådes til gangtrening og eventuell røykestopp, og kan med fordel observeres over noen måneder før de henvises til karkirurgisk vurdering.

Pasienter med begrensede sår og gangren kan henvises til poliklinikken, mens pasienter med langvarige smerter og store sår kan drøftes med vakthavende karkirurg for akutt innleggelse på dagtid.

Sengeliggende pasienter og andre uten gangfunksjon vil vanligvis ikke være kandidater for forsøk på revaskularisering, og dersom amputasjon synes å være det mest realistiske alternativet bør disse pasientene henvises til ortopedisk avdeling for dette.

Kriterier for henvisning

Gangrelaterte smerter (claudicatio intermittens) med store begrensinger i jobb og dagligliv, eller nattsmerter eller fotsår eller gangren.

Før henvisning til karkirurgisk poliklinikk skal følgende avklares:

  • Anamnese
  • Opplysninger om diabetes, hjerte- og lungesykdom
  • Bruk av antikoagulasjon
  • Eventuelle allergier
  • Beskrivelse av pulsforhold i lyske, knehase og fot
  • Ankeltrykksmåling

Innledende diagnostikk 

  • Hb (uavklart anemi som kan forverre ischemien).
  • Kreatinin (svekket nyrefunksjon som krever tiltak før CT- eller MR-angiografi hos oss)
  • Angiografi brukes bare som ledd i utredning før planlagt intervensjon (endovaskulær eller åpen kirurgi), og bør fortsatt bare bestilles fra karkirurgisk poliklinikk.

Andre tiltak

Dersom det ikke foreligger kontraindikasjoner bør pasienter med aterosklerose i underekstremitetene tilbys platehemmer (eks. Albyl E 75 mg x 1) i tillegg til kolesterolsenkende medisin.

Annen informasjon

Pasienten vil bli innkalt pr. brev eller telefon, og henvisningen bør inneholde opplysninger om dette, helst mobilnummer.

1. Utredning

Ved første undersøkelse vil vi kjenne etter puls i beina og måle blodtrykket ved ankelen.  Dersom du kun har smerter ved gange, vil vi konsentrere oss om behandling av risikofaktorer (stoppe røyking, kontrollere blodtrykk) og gi medikamenter som beskytter blodårene mot ytterligere forsnevringer.

Les mer om  Blodtrykksmåling

Blodtrykksmåling

 

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket som måles hos legen.

 

Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler. Dette trykket kaller vi det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 når hjertet trekker seg sammen, og 90 når hjertet hviler.

Når hjertet trekker seg sammen, pumpes blod ut i arteriene. Hos yngre mennesker gir veggen i blodkarene litt etter når trykkbølgen kommer. Men jo eldre man blir, jo mindre elastiske årer får man. Eldre personer med lite elastiske årer får et høyere systolisk trykk fordi årene har dårligere evne til å utvide seg. Av samme grunn kan det diastoliske blodtrykket synke.

Også andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstand, kan påvirke blodtrykket. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens samt at en større blodmengde pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blodet vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen.

1. Før

 

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

 

Blodtrykket måles av lege eller sykepleier. Blodtrykksmansjetten, som settes rundt overarmen, blåses opp ved hjelp av en liten ballong, så mansjetten strammer litt rundt armen. Mansjetten er forbundet med et blodtrykksapparat, hvor trykket i mansjetten kan avleses.

3. Etter

 

Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang, og eventuelt behov for behandling kan iverksettes.


 

Vær oppmerksom

 

Det er ingen risiko forbundet med blodtrykksmåling.

Blodtrykksmåling

Du vil bli oppfordret til å gå som mye du orker, og presse deg selv om du får smerter i beina.  Etter en treningsperiode på 3-6 måneder vil du vanligvis komme til en ny vurdering.  Da vil vi vurdere om du trenger en røntgenundersøkelse av blodårene, enten ved CT- eller MR angiografi.

Les mer om  Angiografi og intervensjon

Angiografi og intervensjon

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor man framstiller kroppens blodårer ved hjelp av røntgenkontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor man via blodårene behandler pasienten.

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, utposninger (aneurismer) el. i årene, og viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har pasienten i forkant vært på utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

Pasienten henvises oftest fra spesialist som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd gjøres dette i form av for eksempel utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i, og hva en gjør avhenger av de funn som gjøres og hvilke symptomer pasienten har.

1. Før

Ved kjent astma, allergi, graviditet eller redusert nyrefunksjon kontaktes røntgenavdelingen eller den avdelingen en skal legges inn på snarest.

Ved enklere karintervensjonsinngrep er faste ikke nødvendig. Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor komplikasjonsfaren er relativt stor, skal pasienten faste. Regime for dette fås ved innkalling eller i avdelingen. Faste er også nødvendig når pasienten trenger narkose eller sedering. Dette avgjøres i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiolaboratoriet. Videre kan det ved undersøkelser i mageregionen være aktuelt med tømming av tarm. Prosedyre for dette fås også ved innkalling.

Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.

De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling, enten på poliklinikk eller på sengepost. Dette vil fremgå av innkallingen, og mer detaljerte forberedelser til undersøkelsen vil bli gitt ved innkalling eller ved avdeling når time blir avtalt.

Før undersøkelsen vil du vanligvis få et medikament som gjør deg avslappet.

2. Under

Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.

Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.

Lokalbedøvelse blir satt før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter er et tynt plastrør, og dette føres til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekkes mandrengen ut og en kan sette kontrast gjennom kateteret. Når kontrast gis, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.

Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når bildene tas vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, vil behandling kunne bli utført. Enkelte av behandlingene kan medføre noe smerte, men dette er forbigående.

Når undersøkelsen/behandlingen er over trekkes kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimeres det over innstikkstedet for å hindre blødning.

3. Etter

Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med 2 timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.

Etter undersøkelsen kan man skrives ut samme dag hvis det anses som forsvarlig og man bor under en halv times kjøretur fra sykehuset. Hvis dette ikke er aktuelt, skrives man ut påfølgende dag.

Disse prosedyrene kan være langvarige. Noen prosedyrer kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen vil gi beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.

Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette avgjøres før utskrivning.

Vær oppmerksom

Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege der dette er påkrevd. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

 

Dersom du allerede har sår i beina, smerter om natten eller i hvile på dagtid, vil det vanligvis være indikasjon for å ta røntgenbilder allerede etter første konsultasjon.

Etter at bildene er vurdert av røntgenlege, i samarbeid med kirurg, gjøres det en vurdering om videre behandling, om det er behov for operasjon eller blokking av blodårer (endovaskulær intervensjon). I noen tilfeller er slik behandling ikke aktuelt, eller teknisk ikke mulig på grunn av blodårenes beskaffenhet.

Eksakt informasjon om forberedelse til undersøkelse og utredning vil du få ved innkalling til time ved poliklinikken, eller ved sengeavdelingen når time blir avtalt her.

2. Behandling

 

Om du kommer til sykehuset akutt eller en kronisk fase, vil avgjøre hvilken type behandling du skal ha. Fra du er utredet til du blir behandlet kan det ta inntil 12 uker. Ved akutte tilstander vil behandlingen settes i gang i løpet av 1-2 døgn.

Ved akutt behandling vil det enten bli gjort en operativ fjerning av blodpropper med et ballongkateter, eller en kateterbasert oppløsing av blodproppene (trombolyse).  Trombolyse tar vanligvis 1-2 døgn, og må av og til etterfølges av en åreblokking i lokalbedøvelse, dersom det foreligger forsnevringer i åresystemet. Etter slik åpning av blodårene legges det av og til inn en stent (armering).

Les mer om  Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beina, Hamar

Trombolysebehandling ved nedsatt blodtilførsel i beina, Hamar

Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.

1. Før

Det er ingen spesielle forberedelser før det gis trombolyse. Utredningen i forkant med røntgen (CT) gir svar på om vi står ovenfor blodpropp.

Det vil bli tatt blodprøver, og de fleste vil få innlagt et blærekateter.

På røntgenavdelingen vil du få innlagt et trombolysekateter. Dette blir som regel lagt i lysken og du vil få lokalbedøvelse.

2. Under

Trombolysebehandlingen gis intravenøst via trombolysekateteret.

Du vil være sengeliggende på overvåkningsavdelingen så lenge behandlingen pågår.

Etter oppstart med trombolyse må du faste i 3 timer. Deretter kan du spise som normalt.

3. Etter

Når vi fjerner trombolysekateteret vil en pleier presse på innstikksstedet i 20-30 minutter for å unngå blødning. Deretter må du ligge med et kompress i 4 timer. Hos noen pasienter vil det legges inn en lukkemekanisme kalt angioseal som gjør at du slipper dette.

Etter behandlingen vil du flyttes over på sengepost. De fleste kan reise hjem dagen etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Det er ikke uvanlig at pasienter som får trombolyse opplever økende smerter i bena under behandlingen. Du vil få smertestillende ved behov. 

SI Hamar
Besøksadresse
Skolegata 32 (Google maps)
2318 Hamar
Telefon
06200


Ved behandling av kroniske tilfeller vil det enten bli gjort en blokking av blodåren med ballong (eventuelt etterfulgt av stent), man fjerner åreforkalkning eller legger en ny åre forbi det trange eller tette området (bypass).

Blokking gjøres ved at et kateter føres inn i pulsåren din, som regel i lyskeområdet. Ofte er det nødvendig å blokke ut forsnevringer i blodåren, og/eller legge inn armering (metallstent) for å holde blodåren åpen. Denne behandlingen omtales som PTA (Percutan Transluminal Angioplastikk). I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å gjøre trombolyse ved litt mer kroniske tilstander også. 

Les mer om  Trange blodårer i beina, operasjon, Hamar

Trange blodårer i beina, operasjon, Hamar

Hensikten med behandlingen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes i dag flere behandlingsmetoder. Hvilken metode som er aktuell er avhengig av hvilken blodåre som er tett, og hvor omfattende fortetningen er.

1. Før

Innleggelsesdagen eller dagen ved preoperativ poliklinikk

Dersom du ønsker det kan du ta med en av dine pårørende når du får informasjon.

  • Legen tar opp journal, dvs. samler opplysninger om sykehistorie og medisinbruk. Legen orienterer også om behandling under oppholdet.

  • Sykepleier gir deg informasjon om forberedelsene til operasjon, og forbereder deg på tiden etterpå. Sykepleieren samler data f.eks. knyttet til ernæring, aktivitet, vannlatning/fordøyelse. Hensikten er å vite hvilke eventuelle hensyn vi må ta under oppholdet.

  • Kirurgen som skal operere deg informerer om selve inngrepet og hvordan situasjonen er vurdert før operasjonen.

  • Anestesilegen vil informere deg om bedøvelsen. Ta gjerne opp dine erfaringer fra eventuelle tidligere operasjoner.

Prøver og undersøkelser

  • Blodprøver. Prøvene tas like etter innskriving.

  • Lungerøntgen. Tas hvis nødvendig. En portør kommer da innom avdelingen og følger deg til røntgenavdelingen.

  • EKG/Hjerterytmeprøve. Tas hvis nødvendig. Prøven tas på avdelingen.

  • Urinprøve. Tas om symptomer på urinveisinfeksjon.

  • Vekt og høyde. Tas rutinemessig av alle pasienter

Forberedelser kvelden før operasjonen

  • Dusj og hårvask. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Ta på ren nattskjorte /pyjamas etterpå.

  • Du kan drikke vann eller saft (klare væsker) fram til 2 timer før operasjonsstart. Du kan ikke spise, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi eller suge på pastiller etter kl 03 00.

  • Du vil få tilbud om sovemedisin av nattevakten.

2. Under

Forberedelser operasjonsdagen

  • Hvis du ligger hjemme så møter du på avdelingen nydusjet.

  • Hvis du ligger på avdelingen vil nattevakten vekke deg ca. klokken 06 for at du skal få tid til morgenstell og tannpuss.

  • Barbering av området hvor du skal opereres. Dette gjøres for å minske infeksjonsrisikoen. Ligger du ikke over i avdelingen vil dette gjøres av sykepleier når du kommer.

  • Noen pasienter får før operasjonen ”premedikasjon”. Dette er tabletter som skal få deg til å slappe av og du kan oppleve å bli trøtt. Det blir avgjort av anestesilege om du skal ha dette. Ta med egne medisiner og om du bruker inhalator/turbohaler tar du også med disse.

Hensikten med operasjonen er å bedre blodtilførselen til beina. Det finnes i dag flere operasjonsmetoder. Hvilken metode som er aktuell er avhengig av hvilken blodåre som er tett, og hvor store fortetningene er.
På store pulsårer i magen og bekkenet bruker vi ofte kunstige blodårer av polyester eller teflon til å forbipassere forsnevringen med. På lår eller legg benyttes vanligvis din egen vene som erstatning for den åren som har gått tett, men av og til legges det kunstige årer nedover bena også. I andre tilfeller kan vi ”skrelle” ut åreforkalkningen.

Kirurgen vil informere deg om hvilken metode som skal benyttes i ditt tilfelle.

3. Etter

Etter operasjonen vil du først ligge på en oppvåkningsavdeling. Deretter kommer du opp på sengeposten. I denne fasen vil en sykepleier kontinuerlig passe på deg og følge med blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon, eventuelle smerter og andre viktige observasjoner. Du vil derfor ha innlagt en del utstyr for å kunne måle dette. Utstyret vil gradvis bli fjernet i løpet av de første dagene. Vanligvis vil du få flytte ut i avdelingen allerede operasjonsdagen.

Fysisk aktivitet og opptrening

Når du er operert er det viktig å starte med opptrening så raskt som mulig. De første dagene vil du kanskje kjenne at du blir fort sliten og ikke orker så mye. Men det er likevel viktig å komme i gang. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp. Enkel, men viktig forebygging er å bevege litt på føttene mens du ligger i senga. Trening virker også positivt inn på lungene og er med på å få fordøyelsen fortere i gang.

Allerede dagen etter operasjonen vil en fysioterapeut eller en sykepleier hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Etter hvert vil du få prøve å sitte på sengekanten, deretter i stol og gradvis spasere i avdelingen. Du får også veiledning om hvordan du lettest kan hoste opp slim fra lungene.

Etter hvert er det viktig at du selv tar initiativ til å komme deg opp av senga og trene. Du kan bevege deg som vanlig inntil smertegrensen. Å gå i trapp er fin trening. Personalet vil være din støttespiller i denne fasen, men din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Dersom du er blitt by-passoperert, bør du unngå å sitte med for stor bøy/”knekk” i lyske og knær (mindre enn 90). Slik kan du forhindre at blodforsyningen til beinet klemmes av.

Vi oppfordrer deg til å fortsette å trene etter at du har kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset. Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

Kosthold

Du kan begynne å spise og drikke samme kveld som du er operert. I starten kan det være vanlig med dårlig matlyst. Da er det bedre å spise små, men hyppige måltider. Vi kan tilby deg næringsdrikker og alternativ meny fra kjøkkenet. Det er viktig å drikke rikelig, helst 2 liter daglig.

Dersom du får problemer med treg avføring, har vi ulike tiltak og tips som kan hjelpe deg. Matvarer som svisker, yoghurt, grovt brød og frukt kan anbefales.

Generelle kostråd

Kostholdet har stor betydning for hjerte og blodårer. Gjennom kostholdet kan du påvirke både fettstoffene i blodet, blodtrykket, blodsukkeret og vekten.

  • Spis variert og allsidig kost med mer stivelse og fiber. Potet, frukt, grønnsaker, grovt brød og kornprodukter.
  • Begrens fettinnholdet i kosten - spis mindre margarin, smør, fete melkeprodukter og kjøttvarer.
  • Spis lite sukkerholdig kost.
  • Bruk lite salt i kosten, spesielt hvis du har høyt blodtrykk.

Smerter

Det er vanlig med sårsmerter etter en slik operasjon. Du vil derfor få epidural smertelindring gjennom et kateter som er innlagt i ryggen. I tillegg vil vi gi deg andre smertestillende medikamenter til faste tider, og etter behov.

Disse sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier ifra dersom du har vondt. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

Operasjonssåret

Såret er lukket med små metallstifter eller sting. Stiftene/stingene skal fjernes ca.12- 14 dager etter operasjonen hos din primærlege. Såret bør være tildekket med bandasjer til stingene er tatt ut.
Du kan dusje 2-4 dager etter operasjonen. Dusj da med bandasjene på, og legg på nye bandasjer etterpå. Vent med karbad til det er gått 3-4 uker.

På avdelingen vil vi følge med operasjonssåret ditt og skifte bandasjer ved behov. Etter hjemkomst bør du være oppmerksom dersom såret blir rødt, hovent, siver eller du får feber. Dette kan være tegn på betennelse. Ta kontakt med lege for å få en vurdering.

Det er vanlig med hevelse i beinet som er operert, spesielt i legg og fotblad. Dette skyldes økt blodsirkulasjon. Hevelsen vil avta etter hvert, men det kan ta opp til flere uker. Det er viktig at du er i aktivitet og at du hever benet ved hvile, for eksempel på en fotskammel.

Røyking

Forskning viser at røyking har en ugunstig virkning på kroppens blodårer både på kort og lang sikt. Nikotin stimulerer blodårene til å trekke seg sammen. Årene vil etter hvert bli trangere og stivere. Stoffer i røyken gjør blodet mer klebrig. Dette øker risikoen for utvikling av blodpropper i hjertets -, hjernens - og beinas blodårer.

Hvis du fortsetter å røyke etter operasjonen er det betydelig økt risiko for at blodåren(e) kan gå tett(e) igjen.

Dersom du røyker, har du nå en gylden anledning til å stumpe røyken. Benytt sjansen til å bli en ex-røyker nå som du er nyoperert! Start mens du er hos oss. Vi vil gjerne oppmuntre, hjelpe og støtte deg i denne prosessen. Ved vår avdeling har vi et tilbud om oppfølging av røyestopp. Om du ønsker kontakter vi deg etter utskrivelse for å høre hvordan det går.

Du kan få tilbud om å prøve røykeplaster mens du er innlagt. Det finnes en rekke produkter å få kjøpt på apoteket som kanskje kan være til hjelp: plaster, tyggegummi, inhalator og spray.

Hjemreise

Tidspunkt for hjemreise er vanligvis 2-3 dager etter operasjonen.

  • Du vil få snakke med en lege før du reiser, slik at du får anledning til å spørre
    om ting du måtte lure på.

  • Sykepleier/hjelpepleier vil måle blodtrykket på begge beina dine før du reiser fra avdelingen. Dette gjør vi for å kontrollere blodsirkulasjonen.

  • Før utreise blir det ordnet med resepter og eventuelt sykemelding.

  • Du skal til kontroll etter ca. 4 uker.

  • Hjemmesykepleie kan være et tilbud til deg som trenger hjelp etter hjemkomst. Vi formidler kontakt før du reiser hjem.

SI Hamar
Besøksadresse
Skolegata 32 (Google maps)
2318 Hamar
Telefon
06200

3. Oppfølging

Du skal til første kontroll ved Kirurgisk poliklinikk ca. 4 uker etter operasjonen. Etter bypasskirurgi kan det være aktuelt med nye kontroller etter 3 og 6 måneder, og de fleste av pasientene vil bli innkalt til en avsluttende kontroll 1 år etter behandling. 

Hva skjer ved kontroll

Sykepleier vil måle ankeltrykk, og kirurgen kontrollerer operasjonssåret og hører om du eventuelt har hatt noen komplikasjoner etter operasjonen.  Dersom det er anlagt en bypass, vil den av og til bli kontrollert med ultralyd.

Eventuelt behov for rehabilitering

Etter operasjon er det viktig å komme opp av sengen og bevege seg så snart som mulig. Aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og er med på å forebygge blodpropp.

Fysioterapeut eller sykepleier vil hjelpe deg i gang med øvelser og aktivisering. Din egen motivasjon har stor betydning for fremgangen.

Forventet egeninnsats

Det er viktig at du fortsetter treningen når du er kommet hjem. Ta utgangspunkt i de øvelsene du lærte på sykehuset.

Turgåing er glimrende mosjon. Start forsiktig og øk tempoet og lengden etter hvert. Lytt til kroppens signaler. Det er normalt at det tar noen uker før du føler deg helt i form igjen etter en slik operasjon.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

SI Hamar
Besøksadresse
Skolegata 32(Google maps)
2318 Hamar
Telefon
06200

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

​SI Hamar har eget apotek.

Åpningstider og kontaktinformasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

HELSEekspressen

​HELSEekspressen er spesialbygget for pasienter som skal til behandling.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Matservering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Kantine ligger i underetasjen og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker m.m. Middag serveres fra 11.​​00.

Se åpningstider

Kiosk
Narvesen ligger i 1. etasje ved hovedinngangen.

Åpningstider
Mandag til fredag: 07.00-19.00
Lørdag og søndag: 10.00-18.00
Helligdager: 12.00-16.​00

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp ligger i Skolegata, rett utenfor sykehuset. Sykehuset ligger omtrent én kilometer (10 minutter normal gange) fra Hamar stasjon (tog) og Hamar skysstasjon (buss). 

Informasjon om rutetider

Parkering

​Pasienter og besøkende kan parkere på reserverte plasser på sykehusets parkeringsplass. Det er avgiftsbelagt parkering.

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser i Horns gate, sør for sykehuset, i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.

Elbil-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.

Handikap-parkering finnes på parkeringsplassen nord for sykehuset.

Pårørende til akutt syke og døende pasienter, foreldre til barn som skal til dagbehandling og følgepersoner til fysisk/psykisk funksjonshemmede pasienter kan henvende seg til avdelingen de skal til for å få parkeringsbevis.​​

 

Pasienthotell

​Pasienthotellet ligger i 3. etasje og er et tilbud til pasienter som kan stelle seg selv og hente seg mat. Ved ledig kapasitet kan også pårørende benytte seg av hotellet. Frokost er inkludert i overnatting.

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes et fellesrom med TV ved alle avdelinger.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.