Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad

Rehabilitering etter Guillain-Barré syndrom

Rehabiliteringsopphold for personer med alvorlig perifer nervesykdom: Guillain-Barré syndrom, akutte polynevropatier, polyradikulitt eller Critical Illness Disease.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Guillain-Barrés syndrom

Guillain-Barrés syndrom

Guillain-Barrés syndrom er en sjelden tilstand som kan gi nerveskade, muskelsvakhet og lammelser. De fleste blir imidlertid helt bra med behandling.

Hva er Guillain-Barrés syndrom?

Guillain-Barrés syndrom ser ut til å være en autoimmun sykdom. Immunsystemet er kroppens forsvar mot infeksjon av bakterier og virus. Når du får en infeksjon, angriper antistoffer bakteriene og dreper dem. Ved Guillain-Barrés syndrom begynner dine egne antistoffer å angripe seg selv, nærmere bestemt nervesystemet. Det kan skje med personer i alle aldre, men det synes å være litt vanligere hos menn og gutter.

Hos mange opptrer Guillain-Barrés syndrom få uker etter en infeksjon, som for eksempel en lungebetennelse eller omgangssyke (gastroenteritt). Guillain-Barrés syndrom har også vært knyttet til Zika-viruset de siste årene.

Les mer om Guillain-Barrés syndrom (helsenorge.no)

Innledning

Oppholdets varighet tilpasses individuelt etter sykdommens omfang og følgevirkninger.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, evt navn på foresatte.
Legens navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid. (Fysisk, psykisk og sosialt).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
Hvilken effekt hadde tiltakene?
Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
Dersom ja:
Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?

Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges

Utredning

Behandling

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du

tilegner deg kunnskap om sykdommen og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
ivaretar ernæringsbehov, huden, blære- og tarmfunksjon
mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
mestrer ny livssituasjon

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel personlig hygiene, måltider, påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil hjelpe og veilede deg om dette.

Tverrfaglig team

Du får et tverrfaglig team som består av ulike fagpersoner: Sykepleier, hjelpepleier/helsefagarbeider, ergoterapeut, lege, fysioterapeut, sosionom, psykolog, og logoped/pedagog. Rehabiliteringen koordineres av teamkoordinator og involvering av de ulike yrkesgruppene vil variere ut i fra behovet til enhver tid.

Varighet

Lengden på et rehabiliteringsopphold varierer. Behandlingsteamet ditt vil gi deg en antatt oppholdslengde ved første målmøte, den vil stå i målplanen din. Dette er veiledende oppholdslengde og justeres under oppholdet. Teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon. Det er viktig for den videre rehabiliteringen å undersøke hvordan du fungerer hjemme.

Utskrivning

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

Møte med pårørende.
Vurdering av behov for Individuell plan (IP) Hvis dette er et behov, gis det beskjed til kommunehelsetjenesten.
Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Dette skjer ofte ved videokonferanse.
Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune.
Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares.
Utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet.
Epikrise sendes fastlege.
Tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til oppfølgende instanser.

Oppfølging

Fastlegen eller pasientansvarlig lege under sykehusoppholdet kan henvise til videre oppfølging.

Det kan være aktuelt henvise til kontrollopphold eller et gruppeopphold.

Poliklinisk oppfølging kan også være aktuelt.

Les mer om Kontrollopphold ved rehabilitering etter Guillain-Barré syndrom

Kontrollopphold ved rehabilitering etter Guillain-Barré syndrom

Kontrolloppholdet er for personer med følgevirkninger etter alvorlig perifer nervesykdom - Guillain Barré syndrom, akutte polynevropatier, polyradikulitt eller Critical Illness Disease.

Tilbudet gjelder barn/ungdom og voksne.

Kontrollopphold er et tverrfaglig tilbud der målet er en gjennomgang av din helsetilstand etter gjennomført primærrehabilitering.

Kontrollopphold gjennomføres første gang i løpet av en 6 - 12 mnd periode etter utskrivning.

Før

Ved innleggelsen anbefaler vi deg å ta med:
- Kopi av relevante papirer (f.eks. epikriser)
- Nødvendig medisinsk utstyr (f.eks kateter, stomiutstyr)
- Trenings- og evt. badetøy (hvis sykehuset har basseng)
- Nødvendige hjelpemidler
- Oppdatert medisinliste. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.
- Ta også med de medisinene du bruker i dag slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet.
Under

Hensikten med kontrolloppholdet er å forebygge medisinske komplikasjoner, oppfølging av igangsatte tiltak fra tidligere opphold og gjennomgang av nåværende livssituasjon. Programmet innebærer en tverrfaglig kontroll av definerte kroppsfunksjoner og aktiviteter.

Aktuelle undersøkelser
- Medisinsk og nevrologisk undersøkelse gjøres av lege
- blod- og urinprøver.
- spirometri
- kondisjonstest
- muskelstyrketest
- ortostasestest
- 24 timers blodtrykksmåling
- ultralyd
- undersøkelser av urinveiene
Etter

Fastlegen eller pasientansvarlig lege under sykehusoppholdet kan henvise til videre oppfølging.
Det kan være aktuelt henvise til nytt kontrollopphold eller et vurderingsopphold.
Vurderingsopphold er planlagte innleggelser hvor et tverrfaglig team blir satt sammen ut i fra din diagnose og konkrete utfordringer/problemstillinger.
Poliklinisk oppfølging kan også være aktuelt.

Gå til Kontrollopphold ved rehabilitering etter Guillain-Barré syndrom

Avdeling: Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad
Sted: Ottestad (rehabilitering)

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke.

Mat og drikke

Innlagte pasienter serveres følgende måltider:

Frokost
07.45 mandag til fredag / 08.00 lørdag og søndag
Lunsj
12.00
Middag
15.15 mandag til fredag / 13.00 lørdag og søndag
Kveldsmat
19.30 mandag til fredag / 18.00 lørdag og søndag

Enkelte pasientgrupper kan ha andre måltidstider. De det gjelder får beskjed om dette.

Gi beskjed til personalet dersom det ønskes senkvelds, eller om du på grunn av sykdom eller diett ønsker mat utenom de oppsatte måltidene.

Mat til pårørende
Pårørende kan kjøpe mat i spisesalen på post 2.

Nærmeste kiosk og butikk ligger på Vikasenteret, om lag 400 meter fra avdelingen.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

På hver sengepost finnes det et fellesrom med TV. Ved inngangen i 1. etasje er det stoler og bord.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Ved innleggelse

Aviser
På fellesrommene finnes aviser til fri disposisjon, blant annet Hamar Arbeiderblad, Østlendingen og Glåmdalen.

Badebasseng
Det er mulig å benytte bassenget om kvelden og i helgen dersom det er ledig. Det er ikke tillatt å bruke bassenget alene. Nøkkel hentes på vaktrommet på post 2 og må leveres tilbake innen 21.30. Se vedlegg i perm angående tilgjengelige tider.

Dyr
Det er ikke tillatt med dyr på rehabiliteringsavdelingen. Førerhunder og terapihunder er tillatt.

Overnatting/rom
Avdelingen har dobbeltrom og enkeltrom. Felles toalett og bad ligger i nærheten av rommene. Det er ikke TV på pasientrommene, men det finnes i fellesrom.

Det kan være mulig for pårørende å overnatte. Dette må avtales i god tid i forveien fordi rommene også benyttes som pasientrom. Kontakt avdelingen for mer informasjon.

Det finnes flere hoteller og andre overnattingsmuligheter i nærheten av rehabiliteringsavdelingen.

Røyking
Rehabiliteringsavdelingen er røykfri. Røyking må kun foregå på anviste plasser.