Skulder, forstuvning, forstrekking og dislokasjon av ledd og leddbånd, Tynset

Behandlingsprogram,

Dislokasjon av skulderen innebærer at et av skulderens ledd går helt eller delvis ut av normal stilling. Det skilles mellom dislokasjon av skulderleddet, der leddkulen til overarmen går ut av stilling i forhold til skulderbladet, og dislokasjon av kragebeinsledd, der kragebeinet går ut av stilling i forhold til skulderbladet eller brystbeinet. Dislokasjon av ledd forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten utløsende skade.

Innledning

Dislokasjon og forstrekking av skulderledd- og leddbånd:

Skulderleddet skiller seg fra kroppens øvrige store ledd i det at det tillater ekstremt store leddutslag. Dette er en forutsetning for bruk av armen slik mennesket bruker den. Bevegelighet oppnås på bekostning av stabilitet, og skulderen er derfor det av kroppens store ledd som oftest går ut av ledd (dislokerer). Årlig forekomst er ca. 23 nye tilfeller per 100.000 innbyggere. I ca. 85% av tilfellene går skulderen ut av ledd fremover, men det forekommer også at skulderen går ut av ledd bakover eller i begge retninger.

I forbindelse med skaden revner innfestning av leddbånd mot bein og gir en svakhet med risiko for nye dislokasjoner. Andre pasienter opplever smerte fra de skadede leddbåndene uten dislokasjoner. Ofte blir skulderen stående ut av ledd og må hjelpes på plass. I andre tilfeller glipper skulderen på plass av seg selv eller går ikke ut av ledd, til tross for at leddbånd skades. Risikoen for nye dislokasjoner avhenger først og fremst av pasientens alder. Pasienter under 30 år har stor risiko for nye dislokasjoner, opp mot 70% får ny dislokasjon etter førstegangs-dislokasjon. Eldre pasienter oppnår i større grad en stabil skulder uten behandling, men har ofte tilleggsskader, som beinbrudd og avrivning av sener. I kompliserte tilfeller forekommer skade på nerver ut til armen som kan gi kronisk redusert kraft og følelse i armen.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd- og leddbånd:

Kragebeinet har som oppgave å holde skulderen ut fra brystkassen og å gi muskulaturen et bedre moment ved bruk armen. For å muliggjøre bevegelse mellom brystkasse og skulderblad, noe som utgjør ca. halvparten av skulderens leddutslag, er kragebeinet forbundet til brystbein og skulderblad med ledd og tilhørende stabiliserende leddbånd. Ved et fall mot skulderen risikerer man at leddbånd rundt et av disse ledd overbelastes og revner, samtidig som leddet går ut av stilling (dislokerer) i større eller mindre grad. Ubehandlet blir leddet vanligvis stående ut av stilling og kan da gi smerter og redusert funksjon, spesielt ved aktivitet over skulderhøyde.

Ved dislokasjon, forstuing og forstrekking av ledd og leddbånd i skulderen, må det gjennomføres en utredning for å sikre korrekt diagnose og det må legges en behandlingsplan. Utredning innbefatter klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk. Man skiller på akuttbehandling av skulder som blir stående ut av ledd (dislokert) og kroniske tilstander med gjentatte dislokasjoner. Avhengig av skadetype, tilleggsskader i bløtdeler/beinstruktur og pasientens alder/aktivitetsnivå må behandlingen individualiseres.

Henvisning og vurdering

Ved akutt skade mot skulderen med dislokasjon som blir stående ut av stilling eller som medfører uttalt redusert førlighet, må skulderen undersøkes akutt ved fastlege eller legevakt. Ofte er akutt røntgenundersøkelse og i noen tilfeller magnetrøntgen (MR) av skulderen aktuelt.

Ved kroniske smerter som følge av skade eller gjentatte luksasjoner i skulderen, starter utredning hos fastlege. Han/hun vurderer behov for røntgen og/eller magnetrøntgen (MR) og henviser til spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysioterapeut ved behov.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved henvisning er det viktig at grad av funksjonshemming beskrives for å muliggjøre korrekt prioritering. Ofte er dette relatert til hvor ofte og hvor lett skulderen går ut av ledd. Arbeidsuførhet og gjentatte dislokasjoner i vanlig daglig aktivitet er eksempel på faktorer som tilsier raskere vurdering hos spesialist.

Det ønskes vedlagt beskrivelse av relevant billeddiagnostikk, inklusive eventuelle bilder tatt når skulder er ute av ledd. Det er viktig å angi hvor og når disse undersøkelsene er utført slik at bilder kan innhentes av sykehuset/klinikken, i den grad sykehuset ikke allerede har disse undersøkelsene.

Ved dislokasjon av skulderleddet med mistanke om beinbrudd eller seneavrivning (vanlig hos pasienter over 40 år), øker hastegraden for behandling. Det anbefales her at henvisende lege sikrer at skaden blir vurdert i tide enten gjennom telefonisk kontakt med vakthavende ortoped eller ØH-innleggelse for vurdering.

1. Utredning

Valg av behandlingsmetode avhenger av symptomer og hvor uttalte forandringer som påvises i bløtdeler og beinstruktur. Pasientens alder, mykhet i ledd og aktivitetsnivå påvirker også resultatet for de forskjellige behandlingsalternativene. Utredning i form av samtale, klinisk undersøkelse og vurdering av billeddiagnostikk er derfor avgjørende for å kunne gi gode behandlingsanbefalinger.

Les mer om  Røntgen skjelett
Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR

 

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

 

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

 

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

 

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

 

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse
Les mer om  CT-undersøkelse

CT-undersøkelse

 

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram. CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal  undersøkes.

 

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader.
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen.
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker.
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev.
  • vurdere organskader ved traumer.

1. Før

 

Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Eksakt informasjon om forberedelser til undersøkelsen sendes deg ved innkalling eller gis ved avdeling når time blir avtalt. 

2. Under

 

Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 

Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en eventuell plastnål legges inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrast i en blodåre. Denne tas ut etter endt undersøkelse. Man vil på forhånd bli spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, om allergier eller astma og diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

Du undersøkes liggende på ett motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Noen vil også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge - og mageregionen. 

Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. Du blir observert gjennom et vindu og kan høres gjennom en mikrofon i maskinen. 

3. Etter

 

Hjemreise

Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), vil vi be deg vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn. For andre pasienter gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet. 

Resultat av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svar vil bli sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen. 

Vær oppmerksom

 

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. Ved CT undersøkelse benytter man ioniserende stråling og undersøkelsene skal være optimalisert med hensyn til dette. 

  

CT-undersøkelse

2. Behandling

Ved akutt dislokasjon som blir stående ut av stilling:

Dersom leddet ikke går tilbake i korrekt posisjon må stillingen korrigeres av lege. Behandlingen utføres på legevakt eller sykehus avhengig av lokal organisering. Hos de fleste pasienter kan dette gjennomføre uten narkose men med lokalbedøvelse i ledd og/eller smertestillende medisiner. I noen tilfeller må pasienten legges i narkose for å gjennomføre behandlingen. Røntgen bør tas for å sikre korrekt posisjonering av leddet og fravær av beinbrudd som kan oppstå i forbindelse med skaden. Etter at skulderen er satt på plass gis en enkel slynge som smertelindring i 1-2 uker. Gradvis rehabilitering bør så gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å opp normal bevegelighet, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skader bør unngås i minimum 6 uker. Ved uttalt redusert førlighet etter at skulderen er satt på plass bør man utelukke avriving av sener i skulderen med magnetrøntgen (MR).


Ved gjentatt dislokasjon av skulderledd:

For personer med medfødt overbevegelige ledd som går ut av ledd uten forutgående skade er fysioterapi første behandlingsvalg. Ved skadeutløst skulderinstabilitet har fysioterapi mindre mulighet for å gi en stabil skulder, men kan i tilfeller med lettere symptomer vurderes. Operasjonsindikasjon avgjøres av hvor mye skulderfunksjonen er påvirket av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Ofte er dette relatert til hvor ofte og hvor lett skulderen går ut av ledd. Pasient og lege må sammen vurdere fordeler med operasjon mot ulemper knyttet til rekonvalesens og komplikasjonsrisiko.

Tradisjonell operativ behandling har bestått i åpen stabiliserende operasjon der leddbånd og leddleppe (labrum) refikseres til sin anatomiske plassering. Behandlingen har vært rimelig effektiv i å forhindre nye luksasjoner, med god forbedring av funksjon men med risiko for ny dislokasjon på ca. 10%.

Siden slutten av 1990-tallet har artroskopisk (kikkhullskirurgisk) stabilisering av skulderleddet blitt mye vanligere, og dominerer siden midten av 2000-tallet behandlingen i Norge. Fordelen er en mer anatomisk reparasjon av skaden, mindre arr, kortere operasjonstid og raskere rehabilitering. Behandlingen kan ofte utføres dagkirurgisk. Det funksjonelle resultatet og risiko for nye dislokasjoner på kort sikt, er på nivå med resultatene ved åpen kirurgi. Langtidsresultatene er imidlertid mer usikre, der risikoen for nye dislokasjoner er rapportert å være opp mot 30% etter 10 år.

Grunnet usikkerheten vedrørende langtidsresultat ved kikkhullsoperasjon anbefales alternative operasjonsmetoder hos pasienter med økt risiko for tilbakefall. Disse metoder har dog noe høyere risiko for komplikasjoner. De egner seg derfor kun for en undergruppe av pasienter, der kikkhullskirurgi enten har sviktet eller ikke vurderes å ha forutsetninger for å gi en stabil skulder.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd:

Etter akutt skade er graden av feilstilling i leddet avgjørende for videre behandling. Ved liten feilstilling er leddbåndene kun delvis overrevet og tilheler vanligvis uten spesifikk operativ behandling. Smerte i affisert ledd er dog vanlig og kan ofte vedvare det første året etter skaden. Ved kroniske smerter kan bløtdeler i leddet (menisken) fjernes ved artroskopi(kikkhullskirurgi) for å bedre plagene.

Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan man vurdere å akutt fiksere leddet i korrekt stilling, for å tillate nærliggende leddbånd å tilhele med korrekt lengde. Fiksasjonen gjøres normalt ved artroskopi (kikkhullskirurgi), men ved enkelte sykehus benyttes åpen operasjon med plate og skruer. Akutt fiksasjon bør gjennomføres innen 2 uker etter skaden for å gi et godt resultat.

Ved kronisk feilstilling i kragebeinsledd og for skader i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet benyttes vanligvis åpen kirurgi, der leddbånd forsterkes med sene fra annen del av kroppen (normalt sene fra låret) eller ved bruk av kunstig materiale.

Avhengig av behandlingstype og lokal organisering gjennomføres behandling enten inneliggende eller som dagkirurgi. Vanligvis kan man utskrives dagen etter operasjon ved inneliggende kirurgi. Ofte brukes fatle i 2-6 uker. Rehabiliteringstid etter operasjon er minimum 4-6 måneder før tilbakegang til idrett og annen aktivitet med risiko for å pådra seg ny skulderskade. I denne perioden må man påberegne intensiv trening under overoppsyn av en fysioterapeut.

3. Oppfølging

I forbindelse med utskrivning fra sykehus må der foreligge en plan for videre rehabilitering sammen med fysioterapeut, evt. restriksjoner for bruk av armen og resept på adekvat smertestillende medisinering. Sykemelding må vurderes opp mot hvilket inngrep som er utført, pasientens arbeidstype og mulighet for tilrettelegging av arbeidsoppgaver.

Man forventer at operasjonssåret er tørt uten sekresjon ca. 7 dager etter operasjonen. Lokal rødme rundt sårkanter, sekresjon fra såret eller feber er faresignaler for infeksjon og må vurderes av lege.

Oppfølgingsrutiner varierer mellom sykehus og operasjonstyper. Man må forvente en normalisering av skulderfunksjon 4-6 måneder etter de fleste operasjonstypene.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved mistanke om infeksjon bør man kontakte behandlende sykehus direkte. Alternativt må lokal legevakt eller fastlege benyttes. Ved manglende fremgang i opptreningen bør man sammen med behandlende fysioterapeut vurdere behov for å kontakte behandlende sykehus.

Kontakt

SI Tynset
Besøksadresse
Sjukehusveien 9(Google maps)
2500 Tynset
Telefon
06200

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, unntaket er kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk mot blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling.

Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset. Førerhunder og terapihunder er tillatt.​

Apotek

​SI Tynset har ikke eget apotek. Det finnes to apotek i Tynset sentrum.​​

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

HELSEbussen

HELSEbussen er tilpasset pasienter og tilbyr god komfort, egne plasser for bårer og rullestol samt heis, handikaptoalett og helsepersonell.

Har du fått innkallingsbrev til sykehus kan du ringe Pasientreiser på telefon 05515 for reservasjon av plass. Behandler kan også bestille plass direkte for reiser på medisinsk grunnlag.

Se rutetider her

Mat og drikke

Matservering
Som pasient i Sykehuset Innlandet får du servert mat ved avdelingen du er innlagt.

Mer informasjon om matservering og menyoversikt

Kantine
Kantine ligger i 1. etasje og er åpen for besøkende og ansatte. Det serveres smørbrød, salater, kaker m.m. Middag serveres fra 11.00.​​

Se åpningstider

Automater
I sykehusets vestibyle finnes automater med diverse drikkevarer og et lite utvalg kioskvarer.

Mobilbruk

​Det er tillatt å bruke mobiltelefon i sykehusets lokaler, men vær oppmerksom på at mobiltelefonen skal være slått helt av i lokaler skiltet med "Mobilfri sone". 

Ringelyden på mobiltelefonen skal til enhver tid være satt på lydløs. Vi ber alle pasienter og pårørende vise hensyn og unngå unødvendig støy. 

Offentlig transport

Nærmeste busstopp er Tynset bussterminal, som ligger 450 meter nord for sykehuset (5 minutter normal gange). Tynset stasjon ligger 800 meter nord for sykehuset (10 minutter normal gange).​​

Informasjon om rutetider

Parkering

​Pasienter og besøkende kan parkere gratis på sykehusets framside og foran brakkebygget på østsiden av sykehuset.

Blodgivere kan parkere gratis på egne reserverte plasser foran brakkebygget på østsiden av sykehuset i forbindelse med blodgivning. Blodgivere må da ha et gyldig parkeringsbevis fra sykehusets blodbank liggende godt synlig i frontruten.​

Elbil-parkering finnes foran brakkebygget på østsiden av sykehuset, som har fire ladestasjoner.

Handikap-parkering​​ finnes nær inngangen til sykehuset.​

Pasientreiser

Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter. På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du på helsenorge.no eller hos din behandler. Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 05515.

Les mer om pasientreiser

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Sosialt samvær og aktivitetstilbud

​Det finnes fellesrom med sofa, stoler, bord, TV og bøker som kan brukes som møteplass for pasienter og pårørende.

Inneliggende pasienter kan velge seg ut kunst til sitt eget rom ut fra et album. Ta kontakt med personellet ved sengeposten eller Utsmykningskomiteen ved sykehuset.

Sosionomtjeneste

Sykdom og ulykker kan medføre praktiske og personlige problemer, som for den enkelte og pårørende kan være vanskelig å håndtere på egenhånd.​ Som en del av Sykehuset Innlandets helhetlige pasientbehandling kan sosionomtjenesten gi hjelp, råd og veiledning til pasienter og pårørende som ønsker det.

Sosionomtjenesten kan bistå pasienter og deres pårørende slik at de bedre mestrer en krevende livssituasjon, som følge av sykdom eller skade.

Sosionomen kan:

  • Kartlegge hjelpebehov
  • Gi hjelp og veiledning i forhold til økonomi, bosituasjon, arbeid, studier, hjemmesituasjon og andre praktiske ting
  • Ta kontakt med hjelpeapparatet utenfor sykehuset, for eksempel Nav
  • Informere om rettigheter og hjelpeinstanser/-tiltak
  • Tilby hjelp og veiledning angående pasientreiser og andre refusjonsordninger
  • Ha støttesamtaler, gi råd og veiledning ved følelsesmessige reaksjoner og vanskelige tanker. Gjelder også pårørende.
  • Undervise i sosialfaglige spørsmål overfor helsepersonell, pasienter og pårørende
Det er pleiepersonalet som formidler kontakt med sosionom​.

Sykehotell

​SI Tynset har et sykehotell med fire rom. Dette er et tilbud til pasienter med lang reiseavstand som skal til behandling. Ved ledig kapasitet kan også pårørende benytte seg av tilbudet. Frokost er inkludert i overnatting. Frokostbillett for benyttelse i kantine/spisesal fås ved henting av nøkkelkort på fødestua. For ytterligere informasjon om booking og betaling kan du kontakte personellet ved fødestua.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.