Tidlig psykose - utredning

Psykiske lidelser, herunder psykoselidelser, utvikler seg i faser, og utredning, behandling og oppfølging må være individuelt tilpasset til pasienten og den sykdomsfasen han eller hun antas å være i. Derfor er det nødvendig med en bred utredning for å kartlegge hva slags tilstand som skal behandles.

Innledning

Utredning av psykoselidelser har flere formål:

  • Å avklare om det dreier seg om en primær psykoselidelse, samt type lidelse og alvorlighetsgrad.
  • Å avklare omfanget og alvorlighetsgraden av symptomene og funksjonsnivået og følge utviklingen av det kliniske bildet for å vurdere behandlingseffekt.
  • Å kartlegge andre typer symptomer og komplikasjoner som er vanlige ved psykoselidelser. Dette gjøres for å forebygge komplikasjoner og tilrettelegge for behandling og oppfølgingstiltak.
  • Å kartlegge risikofaktorer som kan utgjøre en risiko i behandlingsforløpet.

Samtidige lidelser og tilstander forekommer ofte hos pasienter med psykoselidelser. Disse bør identifiseres og behandles for å redusere negativ innvirkning på behandlingsresultatet og pasientenes prognose. De vanligste følgelidelsene hos pasienter med en psykoselidelse er angstlidelser, depressive lidelser, personlighetsforstyrrelser og rusmiddelmisbruk.

Henvisning og vurdering


Henvisning og vurdering av BUP (barne- og ungdomspsykiatri):

​Det er fastlegen og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Du kalles inn til et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatri) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig.

Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg og sier noe om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.


Henvisning og vurdering av voksenpsykiatri:

For å få innleggelse i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten vil da avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for henvisning til BUP (barne- og ungdomspsykiatri):

BUP tar imot elektroniske eller skriftlige henvisninger fra det kommunale hjelpeapparatet. Skriftlige henvisninger per post sendes til:

Hedmark 

BUP Hamar   
Postboks 187    
2302 Hamar

BUP Kongsvinger   
Serviceboks    
2226 Kongsvinger

BUP Elverum
Gamle Trysilveg 2
2406 Elverum

BUP Tynset
Aumliveien 4
2500 Tynset

Oppland

BUP Lillehammer
Anders Sandvigs gate 17
2629 Lillehammer

BUP Gjøvik
Bassengparkveien 2-4
2821 Gjøvik

Henvisning skal gå gjennom fastlege/lege eller barnevernsleder. Henviser må benytte BUP henvisningsskjema.
For veiledning vedrørende henvisningsgrunner, se BUP forklarende hjelpetekster for henvisningsgrunner.

Områder som skal dekkes i henvisninger (ikke uttømmende):

  • Legeundersøkelse/vurdering
  • Beskrivelse av barnehage-/skole-/jobbfungering
  • Beskrivelse av hjemmesituasjonen
  • Vedlegg fødselsepikrise/helsestasjonsopplysninger for pasienter under 4 år
  • Konklusjon på kommunal tverrfaglig vurdering/drøfting
  • Beskrivelse av aktuelle kommunale hjelpetiltak, eventuelt om dette bør igangsettes. Er IP aktuelt, oppgi eventuelt navn på koordinator
  • Vedlegg fra alle instanser som har vurdert/behandlet pasienten
  • Annet aktuelt i forhold til den enkelte pasient og familie

For at BUP skal kunne vurdere henvisningen, må det foreligge samtykke fra foresatte/ungdom over 16 år, jamfør henvisningsskjemaet.

1. Før

2. Under

For å sette riktig diagnose brukes strukturerte intervjuer, der en i samtale med pasienten, og eventuelt pårørende, går gjennom de ulike symptomene og utviklingen av disse. Resultatene av utredningen
kan avdekke behov for tjenester fra flere ulike tjenestesteder.

Med regelmessige mellomrom må diagnose, psykososial fungering og remisjonsstatus vurderes for å sikre at behandlingen og oppfølgingen er optimal med hensyn til pasientens behov.

Ved reinnleggelser må utredningen vektlegge behandlingseffekt, sårbarhetsfaktorer og stresselemente

I første omgang utredes pasientene poliklinisk ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller en barne‐og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Ved behov for mer spesialisert utredning eventuelt med innleggelse i døgnenhet er det vanligvis DPS, BUP eller akuttpsykiatriske enheter som henviser til innleggelse på sykehus.

Hvor lang tid en utredning tar vil avhenge av pasientenes tilstand, og kan variere fra noen uker til flere måneder.

Dette kartlegges i utredning av tidlig psykose

  • Sykdomshistorie, med vekt på utviklingshistorien. Innhenting av opplysninger fra tilgjengelige og relevante kilder til informasjon, først og fremst pårørende, men også andre instanser som er viktige i personenes livssituasjon er relevante. Dette må skje i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, jf. helsepersonelloven.
  • Strukturerte kliniske intervjuer/spørreskjemaer om spesielt viktige områder, slik at en kan gjøre en systematisk vurdering av diagnose, symptomenes alvorlighetsgrad, funksjonsnivået og andre tilhørende problemer. Vanlige verktøy som brukes er: SCID‐1 og 2, CDSS, SCI‐PANSS, Kiddie SADS‐PL, Mini Plus, GAF, SIPS
  • Familiens erfaringer og opplevelser
  • Somatisk undersøkelse; Orienterende undersøkelser, BT, puls, EKG, blodprøver, EEG, CT/MR caput, høyde, vekt, livvidde, BMI
  • Kognitiv fungering og nevropsykologisk testing av ulikt omfang
  • Funksjonsfall i forhold til egenomsorg, oppgaveløsning, sosial fungering, skole/arbeid, livssituasjon og sosialt nettverk
  • Psykose og samtidig rusmiddelmisbruk, AUDIT (alkohol), DUDIT (narkotiske stoffer), urinprøve, alkometer test
  • Psykose og andre samtidige tilstander som feks depresjon, personlighetsforstyrrelse
  • Selvmordsrisiko
  • Voldsrisiko
  • Kartlegge VUP
  • Tannhelse
  • Boligsituasjon og økonomi
  • Behov for kommunale tjenester


Tidlig psykose hos barn og ungdom

I barne‐og undomsårene er det ikke uvanlig å oppleve psykotiske symptomer. Derfor betyr ikke nødvendigvis at personen har en psykoselidelse. For eksempel er det langt vanligere hos ungdom med depresjon å oppleve psykotiske symptomer enn hos voksne med depresjon.

Traumer kan også gi psykotiske symptomer. Hos noen barn og unge kommer psykosesymptomene raskt og forsvinner raskt. Symptomer kan variere mye, de kan også være forskjellige hvis personen får flere episoder med psykose.

Psykosesymptomer ligger på et kontinuum der kortvarige forbigående symptomer ligger i den ene enden, mens de mer omfattende psykoselidelsene, som schizofreni, ligger i den andre.

Flere studier har vist at schizofreni kan diagnostiseres hos barn med stor grad av pålitelighet ved å bruke de samme diagnosekriteriene som hos voksne.

Veileder for utredning av barn og ungdom med schizofreni og psykosespekterlidelser

3. Etter

Kontakt