Traumelidelser hos voksne, Sanderud

Behandlingsprogram

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket eller langvarig angst eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art, som fremkaller sterkt ubehag, angst og unnvikelse hos de fleste. Behandlingen som gis for PTSD og traumereaksjoner bør være traumespesifikke og omfatter samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Informasjon fra helsenorge.no

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.

Posttraumatisk stresslidelse (posttraumatic stress disorder, PTSD) utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder PTSD med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være at en nær person plutselig dør eller du blir involvert i en dramatisk trafikkulykke.

Tilstanden kjennetegnes av at man gjennomlever hendelsen på nytt og har stadige mareritt om det som skjedde. Noen ønsker ikke å snakke om eller tenke på hendelsen og forsøker å unngå personer eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer.

Det er vanlig å føle seg engstelig etter en traumatisk hendelse, men de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer over tid og hindrer deg i vanlige gjøremål kan du ha posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

De fleste med PTSD får symptomer rett etter at å ha vært gjennom en opprivende hendelse, men hos noen kommer ikke symptomene før etter måneder eller år.

Symptomer på posttraumatisk stresslidelse

Vanlige symptomer på PTSD er:

  • Sterke minner om den traumatiske hendelsen
  • "Flashbacks", der du gjennomlever hendelsen på nytt og mareritt om det som skjedde
  • Kroppen er i stadig alarmberedskap, anspent eller nervøs
  • Unngår personer eller steder som minner om hendelsen
  • Unngår å snakke om eller tenke på det som skjedde
  • Irritabilitet og sinne
  • Isolasjon
  • Lav selvfølelse
  • Svimmelhet
  • Kvalme
  • Hodepine
  • Hjertebank
  • Søvnvansker
  • Nedsatt konsentrasjon

Det er viktig å åpne seg for terapeuten/legen dersom du har symptomer på PTSD. Leger kan feilaktig tro at PTSD skyldes noe annet, som for eksempel depresjon. Tilstanden kan også opptre samtidig med angst, pille- og alkoholmisbruk.

Les mer om Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (helsenorge.no)

Innledning

Ubehandlet kan enkelte i tillegg utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjoner, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner, og for enkelte kan sykdomsbildet være svært sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.

Forekomst:

Forekomst av ulike traumetilstander er høyst usikre men man antar at så mange som 5-10% gjennom sin livstid vil utvikle PTSD og ca 1/3 av alle med traumatiske erfaringer vil trenge et behandlingstilbud. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan potensielt gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde, og kan inkluderer større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Det er viktig at pasientens forventninger og sårbarhet kartlegges, gjerne med et forvernsmøte mellom terapeut og pasient. I forvernet får pasienten også mer informasjon om hvordan man legger opp behandlingen og innsyn i rammer og oppgaver som man får under behandlingen.

Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

Behandlingen for PTSD bør være traumespesifikk og omfatte samtaleterapier, eksponeringsbaserte terapier og medisinering.

1. Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitive terapier og emosjonsfokuserte metoder.

 

2. Eksponeringsbaserte terapier er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger vi bruker. Eksponering kan gis i flere former, som for eksempel intens forlenget eksponering til traumeminner eller i form av EMDR som kombinerer selveksponering i kombinasjon med fokus på en ytre visuelle eller kroppslige stimuli.Eksponering er kjent som en intensiv men også effektiv metode og pasienten tilvenner seg gradvis traumeminnene noe som reduserer symptomer og unnvikelse.

3. Medikamentell behandling

Les mer om Traumer hos voksne - medikamentell behandling

Traumer hos voksne - medikamentell behandling

 

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette.

  1. Før

    Førbehandling kartlegger vi hvilke medikamenterdu bruker og har brukt tidligere. Da får viklarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av detbestemmer du om du vil ta medikamentene.

  2. Under

    Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette:

    Benzodiazepiner

    Benzodiazepiner er vanlige å tamot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

    SSRI

    SSRIer antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander hardu ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva er derfor egnet for en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. De negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Ved avtrapping kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

    Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisinervurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner er forbundet med bivirkninger hos enkelte.

  3. Etter

    Nårvi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør den gjerne brukes en viss tid. Fastlegen dinkan følge opp behandlingen videre. Vedkuttav medisinering er det anbefalt en gradvis nedtrapping. Dettefor å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Gå til Traumer hos voksne - medikamentell behandling

Oppfølging

I oppfølging av pasienten etter behandling er det viktig å følge opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller bør den kommunale psykiatriske tjenesten overta oppfølgingen dersom det er behov for en lengre utfasing av behandlingen.

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Sanderud
Besøksadresse
Peter Skredders veg 34(Kart)
2312 Ottestad
Telefon
915 06 200

Praktisk informasjon

Allergi

​​​Det er tillatt å ta med blomster på sykehuset, utenom på kirurgisk avdeling. Vær oppmerksom på at en del reagerer allergisk på enkelte blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette. Kontakt alltid personalet og spør før du tar med blomster inn på en avdeling. Det er ikke tillatt med dyr på sykehuset, utenom førerhunder og terapihunder.

Besøk/visitt

​Sykehuset har åpen besøkstid.

Betaling

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om egenandel og frikort her

Foto og film

​​Det er tillatt å ta bilder og filme på Sykehuset Innlandets områder, men vær oppmerksom på at pasienter, pårørende og helsepersonell ikke skal fotograferes eller filmes uten samtykke. 

Prestetjeneste og åndelig omsorg

Det er ansatt sykehusprester ved de fleste sykehusene. Der formidler de ansatte kontakt med prest ved behov. Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. I Sykehuset Innlandet respekteres alle religioner og livssyn. Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn. 

Sjele​​​sorg
En stor del av sykehusprestens hverdag handler om sjelesorg, hvor samtalen er det viktigste redskap. Innholdet i sjelesorgsamtaler er ofte de eksistensielle og åndelige temaene som er forbundet med å være syk og motta behandling. Eksempel på dette er spørsmål om mening/meningsløshet, ansvar og skyld, døden, tro og livssyn, sorg, skam, ensomhet og håp.​

Ritualer
Sykehusprestene kan også sørge for ulike typer religiøse ritualer på sykehuset. Det er ofte etterspurt i forbindelse med tapssituasjoner, for eksempel ved ulykker, brå spedbarnsdød eller dødsfall som følge av kreft. Ritualene skapes ofte i nært samarbeid med pasienten og pårørende i den aktuelle situasjon. Herunder kommer også de kirkelige ritualer i form av forbønn, nattverd, dåp, skriftemål, båreandakter og annet.

Tolketjeneste

Helsetjenesten har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov skal det bestilles kvalifisert tolk.

Les mer om rett til tolk her

Trådløst nettverk / Wi-Fi

​Pasienter og pårørende kan logge på det trådløse nettverket "SykehusGjest". Første gang må du registere deg med telefonnummer.

Fant du det du lette etter?