Fokuset er på menneskers åndelige, eksistensielle og livssynsrelaterte erfaringer, hvordan slike erfaringer oppstår, hvilken funksjon de har for individer og grupper, og hvordan de kommer til uttrykk.
Klinisk religionspsykologi vil si at denne kunnskapen anvendes i en behandlingsmessig helsefremmende kontekst. Religionspsykologi er et nødvendig fagområde for å kunne gi et helhetlig tilbud til pasienter der de åndelige og eksistensielle aspektene blir ivaretatt på en profesjonell måte.
Aktuelle studier
Eksistensielle tema med selvmordsutsatte
Studien har til hensikt å belyse hvordan eksistensielle temaer blir reflektert i samtaler med behandler og sykehusprest og pasienter med selvmordsrisiko.
På verdensbasis dør cirka en million mennesker i året av selvmord. I Norge er det hvert år mellom 3500 og 7500 mennesker som forsøker å avslutte livet ved egen hjelp. I overkant av 500 tar selvmord.
Årsaken til valget om å avslutte livet ved egen hjelp er unik. Uansett årsak er personen som foretar handlingen i en eksistensiell krise.
Vi har sett større åpenhet rundt temaet selvmord de siste årene, selv om det fortsatt er forbundet med tabu. Påkjenninger knyttet til selvmord berører flere enn den som ønsker å avslutte livet sitt, og er en betydelig belastning for de som står den avdøde nær. Konsekvensene av selvmordet kan slik bli en helserisiko for de pårørende. På den måten kan selvmord bli et personlig og samfunnsmessig helseproblem.
Forskningsgruppe
- Lars Johan Danbolt
Prosjektleder - Torgeir Sørensen
Biveileder - Anne Inger Bondahl Søberg
PhD-stipendiat og sykehusprest
Samarbeidspartnere
Det teologiske menighetsfakultet, Oslo
Kulturformuleringsintervjuet i tre kliniske kontekster
Hensikten med studien er å utforske hvordan Kulturformuleringsintervjuet (KFI) påvirker kommunikasjon mellom pasienter og klinikere samt personsentrert behandling og pleie.
Kultur former ethvert aspekt av utredning og behandling innenfor området av mental helse. Den påvirker hvordan pasienter deler av sine erfaringer med sykdom og symptomer. Likedan former kulturen hvordan klinikere tolker og forstår disse utsagnene og erfaringene. Utvikling av metoder som kartlegger og utdyper kulturens innflytelse er derfor sentralt.
Helsedirektoratet finansierte i 2015 en norsk oversettelse av Kulturformuleringsintervjuet (KFI) fra DSM-5, som er den amerikanske diagnosemanualen for mentale lidelser. Hensikten med intervjuet er å la pasientens agenda og perspektiv bli like viktig i utredning og behandling som klinikeres vurdering av sykdom og symptomer.
Studien er den første som tester KFI i en norsk kontekst. Oppstart var i januar 2017. Studien har et kvalitativt design med ni metodetrinn. Tre kliniske kontekster vil bli inkludert: Rehabilitering (hernes-institutt.no), demens (Sykehuset Innlandet) samt rus og psykiske lidelser (Sykehuset Innlandet). Seks pasienter og 2-3 klinikere vil bli inkludert ved hvert sted.
Studien vil være et bidrag til klinisk pasientorientert forskning både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I Sykehuset Innlandet vil den bidra til tverrfaglig samarbeid med forskningsmiljøene Religionspsykologisk senter, Alderspsykiatrisk forskningssenter og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).
I tillegg vil studien bidra til samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Som pilotstudie vil studien forankre fremtidig forskning, samt metodeutvikling og opplæring av KFI i Sykehuset Innlandet.
Forskningsgruppe
- Professor Valerie DeMarinis
Prosjektleder - Sigrid Helene Kjørven Haug
Post doc-stipendiat
Eksterne samarbeidspartnere
- Roberto Lewis-Fernandez
Professor of Psychiatry
Colombia University Medical Center
New York, USA - Bengt Arnetz
Professor in Family and Preventive Medicine
Michigan State University, USA
Uppsala University, Sweden - Grace Chang
Professor of Psychiatry
Harvard Medical School
Boston, USA - Sofie Bäärnhielm
Psychiatrist, PhD
Transcultural Centre
Stockholm, Sweden - Emine Kale
Clinical Psychologist
National Advisory Unit for Minority Health (NAKMI)
Oslo, Norway
Livssyn og livskvalitet hos alvorlig demente
Hensikten med prosjektet er å få en dypere forståelse av hvordan tro og livssyn kommer til uttrykk hos demente.
Alle mennesker har et livssyn. Livssynet kan være sekulært eller religiøst forankret. Helsevesenet skal legge til rette for betjening av behov i tilknytting til pasienters livssyn. Det er i tråd med en helhetlig forståelse av behandling og pasientomsorg. Dette er en rettighet alle pasienter har, også alvorlig demente. Men, hva vet vi om to og livssyn og alvorlig demente?
Livssyn og livskvalitet hos alvorlig demente er et pasientrettet forskningsprosjekt. Hensikten med prosjektet er å få en dypere forståelse av hvordan tro og livssyn kommer til uttrykk, og hvilken betydning det har relatert til resiliens og livskvalitet hos den demente. Videre ønsker vi å utforske, sammen med pårørende og helsepersonell, de kliniske implikasjonene av funnene i prosjektet.
Forskningsgruppe
- Lars Johan Danbolt
Prosjektveileder - Hans Stifoss-Hanssen
Hovedveileder - Tor-Arne Isene
Stipendiat
Samarbeidspartnere
Samarbeid og ansvar
Nasjonalt PhD-nettverk
Nettverket samler religionspsykologer fra forskjellige akademiske institusjoner. Det er et faglig forum der deltakerne legger frem og får tilbakemeldinger på sine forskningsarbeider. Nettverket er også for PhD-studenter og andre som ønsker å arbeide på et faglig nivå med religionspsykologi.
Kontaktinformasjon
Interessert i å delta i nettverket? Ta kontakt med Torgeir.Sorensen@mf.no.
Hovedoppgaver og ansvarsområder
- Religionspsykologisk forskning og doktorgradsprosjekter
- Forskningsutvalg med skandinaviske forskere
- Skreddersydde kurs for aktuelle behov og situasjoner på poster/avdelinger, samt veiledning for disse
- Temaseminarer
- Medarrangør for årlig nordisk fagkonferanse i religionspsykologi
- Kontakt med fagmiljøer på universitet og høgskoler
- Oversikt over internasjonale publikasjoner og forskningsprosjekter på fagområdet, egen boksamling og annotert litteraturoversikt