Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling

Forskningsprosjekt

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Innlandet, St. Olavs hospital og kommunehelsetjenesten i Hedmark, Oppland og Trondheim.


Bakgrunn

Den norske befolkningen blir eldre og gruppen av eldre kreftpasienter blir større. Aldring medfører en reduksjon av kroppens reservekapasitet. Sammenlignet med yngre, har eldre kreftpasienter oftere andre kroniske sykdommer og/eller nedsatt fungeringsevne på ett eller flere områder.

Samlet kan dette gjøre at eldre pasienter tåler kreftbehandling dårligere enn yngre. De kan være mer utsatt for bivirkninger i form av redusert livskvalitet og funksjon, både under og etter behandling. Disse pasientene bør derfor få særlig oppmerksomhet og tilpassede støtte- og omsorgstiltak.

Ved andre tilstander enn kreft, er det godt dokumentert at en systematisk vurdering av aldersrelaterte problemer (det vil si en geriatrisk vurdering) fulgt av målrettede tiltak, reduserer risikoen for negative utfall ved sykdom og behandling. Det kan bidra til bedre fungeringsevne, redusere behovet for institusjonsopphold og gi økt overlevelse.

Internasjonalt er en slik tilnærming sterkt anbefalt for eldre med kreft, men den er ikke tatt i bruk i daglig praksis.

Prosjektets mål

Prosjektet vil utarbeide og teste en intervensjon (systematisk gjennomførte støtte- og omsorgstiltak) for eldre kreftpasienter som får strålebehandling.

Overordnet mål er å gi eldre bedre livskvalitet og funksjon under og etter strålebehandling, og å redusere behovet for offentlig hjelp.

Gjennomføring

For å kunne utvikle en slik intervensjon har det vært behov for mer kunnskap. I samarbeid med 41 kommuner i Innlandet, er det gjennomført en observasjonsstudie av eldre kreftpasienter som har fått strålebehandling. Studien startet i mars 2017 og ble avsluttet i november 2018. Våren 2017 ble det også gjennomført fokusgruppeintervju av helsepersonell. Individuelle intervju av pasienter blir avslutta i mars/april 2019.

Med bakgrunn i disse undersøkelsene, og en tidligere studie av eldre pasienter som fikk kjemoterapi, er det utarbeidet en intervensjon rettet mot identifiserte problemområder. Prosjektet vil nå teste effekt og gjennomførbarhet av denne intervensjonen i en randomisert pilotstudie. På sikt er det ønskelig å evaluere intervensjonen i en større kontrollert studie.

Pilotstudien starter i april 2019. 30 kommuner i Innlandet og fire av bydelsdistriktene i Trondheim kommune er på forhånd tilfeldig fordelt (randomisert) til en kontroll og en intervensjonsgruppe. Kreftpasienter som er 65 år eller eldre, henvist til strålebehandling på Gjøvik eller ved St. Olavs hospital og hjemmehørende i en av de medvirkende kommunene/bydelene, vil bli invitert til å delta. Pasienter som kommer fra en kommune/bydel som er trukket ut til kontroll vil gå inn i kontrollgruppen, mens pasienter fra en kommune/bydel som er trukket ut til intervensjon vil gå inn i intervensjonsgruppen.

Pasientene vil bli forespurt om studiedeltakelse når de kommer til forberedelse til strålebehandling. Dersom de samtykker til å delta vil det bli gjort en enkel kartlegging av helsetilstand og noen fysiske funksjonstester. Disse testene vil bli gjentatt 8 og 16 uker etter avsluttet strålebehandling. Alle pasientene vil også bli bedt om å svare på et spørreskjema om livskvalitet og symptomer noen ganger i løpet av ett år. Ellers vil studieopplegget være forskjellig for pasienter i kontroll og intervensjonsgruppa.

Pasientene i kontrollgruppa vil få vanlig oppfølging med bruk av de helsetjenestene som de og deres behandlere mener det er behov for. Pasientene i intervensjonsgruppen mottar intervensjonsprogrammet. Det betyr at det blir gjort en geriatrisk vurdering ved start av strålebehandling og iverksatt tiltak i forhold til identifiserte problemområder. Alle intervensjonspasientene vil få individuelt tilpassa ernæringsråd og treningsprogram og bli fulgt opp regelmessig av en kontaktsykepleier (kreftsykepleier) i kommunen. Intervensjonsprogrammet vil vare i 8 uker etter at strålebehandlingen er avsluttet.

Oppgaven til kontaktsykepleier i kommunen blir å følge pasientene ukentlig med telefonsamtaler eller hjemmebesøk etter behov, fra start av behandling til 8 uker etter endt behandling. I den ukentlige samtalen skal iverksatte tiltak følges opp og det skal gjøres en systematisk symptomregistrering. 4 uker etter endt strålebehandling, vil kontaktsykepleier ta et hjemmebesøk for en utvidet vurdering av pasientens tilstand og eventuelt endre de tiltakene som er satt i gang.

For kommunene

Studien er et samarbeidsprosjekt der spesialist- og kommunehelsetjenesten er likeverdige aktører. Medvirkning fra de kommunale helse- og omsorgsavdelingene er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet som helhet. Kreftkoordinatorer og kontaktsykepleiere i Sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke er sentrale.

Prosjektet jobber for å få et tett samarbeid med fastlegene som har en viktig funksjon overfor pasientene.


Nytteverdi av studiedeltakelse

  • Geriatrisk vurdering (kartlegging) etterfulgt av adekvate tiltak har i andre sammenhenger (for eksempel hoftebruddpasienter) vist seg å bedre funksjon og redusere behovet for offentlig hjelp og sykehjemsopphold. Hvis vi sammen med aktører fra kommunene, kan finne fram til en gjennomførbar og kostnadseffektiv intervensjon, er det grunn til å tro at den også kan overføres til andre grupper av eldre kreftpasienter.
  • Prosjektdeltakelse vil gi en generell kompetansehevning. Medvirkende aktører får opplæring i bruk av etablerte geriatriske verktøy, mer kunnskap om generelle geriatriske problemstillinger, og en innføring i forskningsmetodikk.
  • Ved å fokusere på problemområder som er vanlig forekommende hos eldre, vil metoder og kompetanse lett kunne overføres til andre grupper av eldre og dermed komme kommunehelsetjenesten til nytte for større pasientgrupper.
  • Deltakende kommuner vil i tråd med sentrale føringer få økt medvirkning i forskningsaktivitet.
  • I tråd med Samhandlingsreformen vil prosjektet styrke samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten omkring en stor pasientgruppe med komplekse behov. 


Planlagt framdrift og tidsbruk i pilotstudien

Pilotstudien starter i april 2019, både ved St. Olavs hospital og SI Gjøvik. Prosjektet ønsker å inkludere 162 pasienter, 60 pasienter ved St. Olavs hospital og 102 pasienter ved SI Gjøvik, i løpet av ett år.

Kommunene er randomisert til intervensjon- og kontrollkommuner. Antall planlagt inkluderte pasienter fra hver kommune er beregnet ut fra innbyggertall, og er for de minste kommunene stipulert til to pasienter, for de største (bydeler i Trondheim)16 pasienter.

For kontrollkommunene vil deltakelse i studien ikke endre på dagens rutiner og oppgaver. For intervensjonskommunene vil heller ikke deltakelse medføre vesentlig merarbeid siden antall inkluderte pasienter fra hver kommune vil være svært begrenset. Tidsbruk per pasientkontakt antas å ville variere fra 15-30 minutter per uke (telefonkontakt), og noe lengre tid ved et planlagt hjemmebesøk. Noen av intervensjonspasientene kan ha opprettet kontakt med kreftkontakt/kreftkoordinator fra tidligere. For disse pasientene må vi anta at tidsbruket for kreftsykepleier ikke blir vesentlig endret gjennom deltakelse i studien.

De fysiske testene som skal gjøres hos både kontroll- og intervensjonspasienter 8 og 16 uker etter endt strålebehandling, vil bli gjennomført av kommunale fysioterapeuter. Tidsbruk for fysioterapeuten forventes å være fra 15 til 30 minutter pluss eventuell reisetid.

Prosjektets erfaring er så langt at samarbeidet mellom prosjektsykepleier ved Stråleenheten på SI Gjøvik og kontaktsykepleier i kommunene fungerer svært godt. Det er mange engasjerte sykepleiere ute i kommunene, og det lover bra for det for videre samarbeidet i denne pilotstudien.

Studieansvarlige

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom spesialist- og kommune helsetjenesten og er utarbeidet av:

  • Stråleterapienheten og Geriatrisk seksjon ved SI Gjøvik
  • Avdeling for geriatri og Avdeling for strålebehandling, St. Olavs hospital
  • Representanter for kreftkoordinatorer i kommunene (Stange, Gjøvik og Valdres-kommunene)
  • Brukerrepresentanter fra Prostatakreftforeningen og Brystkreftforeningen
  • Fagfolk tilknyttet Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet, Universitetet i Oslo, NTNU i Gjøvik, NTNU i Trondheim, Trondheim kommune, OsloMet og Geriatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus

Prosjektet er finansiert av Sykehuset Innlandet, Samarbeidsorganet NTNU og St. Olavs hospital. Ekstrastiftelsen har bevilget midler til en PhD-stipendiat ved NTNU.


Kontaktinformasjon


Prosjektleder

Marit Slaaen Jordhøy
Overlege og professor
Kreftenheten Hamar, Sykehuset Innlandet
E-post: marit.jordhoy@sykehuset-innlandet.no

Bjørn Henning Grønberg
Overlege og professor
Kreftklinikken, St. Olavs hospital og NTNU
E-post: bjorn.h.gronberg@ntnu.no

Inga Røyset
PhD-student
Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital og NTNU
E-post: trondheiminga.m.royset@ntnu.no

Bodil S. Kolsgaard
Kreftsykepleier
Stråleterapienheten Gjøvik, Sykehuset Innlandet
E-post: bodil.sem.kolsgaard@sykehuset-innlandet.no

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.