Illustrasjonsbilde

Forskning på alderspsykiatri

Aktuelle studier

Samhandling mellom avdeling for alderspsykiatri og kommunale sykehjem (SAM-AKS)

I samarbeid med Kommunenes sentralforbund (KS) startet avdeling for alderspsykiatri ved Sykehuset Innlandet i 2010 SAM-AKS. Ved oppstart deltok sykehjem i 12 kommuner i Oppland, SAM-AKS I, som i 2011 ble utvidet til 23 kommuner i Hedmark og Oppland, SAM-AKS II. Sommeren 2014 ble SAM-AKS som prosjekt avsluttet, men fortsetter som en ordinær tjeneste som tilbys alle kommunene i Oppland og Hedmark, SAM-AKS III. 

Hovedmålet for SAM-AKS er bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem. Deretter er målet å utvikle og evaluere en modell for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten med fokus på oppfølging av pasienter i sykehjem. Per oktober 2017 deltar 33 kommuner og 63 sykehjem og bokollektiv.

SAM-AKS er en kombinasjon av klinisk praksis og forskning, der ansatte ved alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet er jevnlig til stede i sykehjem i kommunene for veiledning, opplæring og råd ved behandling av personer med demens. Ansatte i sykehjemmene kartlegger pasienter på sykehjemmet for kognitiv svikt, depresjon, somatisk helse, livskvalitet med mer. Dersom samtykke foreligger fra pasient eller pårørende samles data inn til forskning.
Les rapport om SAM-AKS-prosjektets første fire år


Kontaktpersoner

Sverre Bergh
Forskningsleder / forskningsansvarlig
Telefon: 456 79 393

Wenche Nordengen
Avdelingsleder / klinisk ansvarlig
Telefon: 916 20 144

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC)

​Prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC) er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en del av Demensplan 2015. Målsettingen med prosjektet er å kartlegge bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester og bruk av spesialisthelsetjenester, samt å kartlegge omfanget av hjelp fra pårørende til personer med demens i Norge.

Dette danner grunnlag for et kostnadsestimat knyttet til demens i dag. I prosjektet er det også gjennomført en framskriving av ressursbruk knyttet til demens frem til 2100, samt at prediktorer for ressursbruk og helserelatert livskvalitet er analysert.

Les full prosjektrapport
Les kort prosjektrapport

TIME - Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms

Tverrfaglig intervensjonsmodell (TID) er en tverrfaglig multikomponent intervensjon som bygger på det teoretiske rammeverket til kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg. Intervensjonen integrerer miljøterapeutiske og farmakologiske tiltak. Den består av tre overlappende faser; en utredningsfase, en refleksjonsfase og en tiltaks- og evalueringsfase.

TID-studien er en clusterrandomisert, kontrollert studie som startet i januar 2016 og varer ut april 2017. Studien er en kombinert effekt- og implementeringsstudie og inkluderer 33 sykehjem. Les mer om TID-modellen gjennomføringen av studien her.

I studien tester vi effekten av TID på pasientnivå for nevropsykiatriske symptomer, medikamentbruk og livskvalitet.  Samtidig følger og måler vi grad av implementering i sykehjemmene. Vi innhenter også data om mestring og læringseffekter hos personalet ved å kombinere kvantitative og kvalitative metoder.

Studien Tverrfaglig intervensjonsmodell (TID) ved utfordrende atferd ved demens er finansiert av Sykehuset Innlandet.

Original Protocol for the TIME TrialFinal Protocol for the TIME Trial published in BMC Psychiatry


Kontaktperson

Bjørn Lichtwarck
Spesiallege/forsker
Telefon: 975 23 048

Pathway through care (PTC)

Hensikten med PTC-studien er å øke kunnskapen om hva som påvirker forløpet av demenssykdom hos pasienter som legges inn i sykehjem, samt å gi kunnskap som vil ha betydning for hvordan man kan gi best mulig omsorg og behandling for pasienter i sykehjem.

Demens er en kronisk progressiv sykdom som medfører stort funksjonstap hos den som får sykdommen  og påvirker mange forhold for deres nærmeste. Det finnes per i dag ingen kurerende behandling for demens, men en nøye planlegging av omsorgen kan påvirke sykdomsforløpet hos pasienten, og redusere noe av stresset for pasient og pårørende.

PTC-studien undersøker hvilke forhold hos pasienten og hvilke forhold i sykehjem som påvirker forløpet av demenssykdom for pasienter i sykehjem. Pasientene i studien er inkludert fra sykehjem i Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Bergen. Inklusjon og baselineundersøkelsen skjer ved innleggelse i sykehjem, og pasienten følges hver 6. måned og til vedkommende dør.

I tillegg til pasientdata, er opplysninger som beskriver organisatoriske forhold i sykehjemmene innhentet fra sykehjemsleder, fra enhetsleder og fra helse- og omsorgspersonale i sykehjemmet. Datainnsamlingen er gjennomført som intervju, ved utfylling av spørreskjema og ved kartlegging av det fysiske miljøet.

Inkludering av pasientene startet i november 2012 og ble avsluttet høsten 2014. Oppfølgingskartlegging pågår. Innsamling av organisatoriske data ble gjennomført fra oktober 2013 til desember 2014.


Kontaktperson
Irene Mari Røen
Stipendiat
Telefon: 906 52 165

Genetisk polymorfisme og nevropsykiatriske symptomer ved demens

Pasienter med demens opplever kognitiv svikt (nedsatt hukommelse og orienteringsevne, språkproblemer og nedsatt evne til problemløsing) som følge av sin demenssykdom, men det er også vanlig å utvikle nevropsykiatriske symptomer (NPS) som angst, depresjon, hallusinasjoner, vrangforestillinger, apati, irritasjon, vandring eller aggresjon.

Sammenhengen mellom variasjoner i det genetiske materialet, genetisk polymorfisme, og NPS har blitt beskrevet i litteraturen, men aldri i en norsk gruppe pasienter. Det er grunn til å tro at pasienter med vedvarende NPS ved demens, har en genetisk likhet.

Denne studien er en observasjonell studie av 1000 pasienter på norske sykehjem i Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag, Aust-Agder, Rogaland og Hordaland. Første pasient ble inkludert i studien høsten 2011.

Post doc-prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst gjennom deres forskningsmidler.


Kontaktperson
Sverre Bergh
Forskningsleder / post doc
Telefon: 456 79 393

Tverrfaglig intervensjonsmodell (TID) i spesialisthelsetjenesten

Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID) ble opprinnelig utviklet for å behandle nevropsykiatriske symptomer ved demens i primærhelsetjenesten. Det er imidlertid ingenting ved modellen som tilsier at den kun er nyttig ved demens. Tvert imot, den bør i utgangspunktet egne seg like godt i alle situasjoner der det er behov for kollektive beslutninger i komplekse situasjoner. Slike nye bruksområder vil imidlertid kreve noen tilpasninger og det er det vi ønsker å gjøre i denne pilotstudien.

Vi har i pilotstudien endret akronymet, slik at TID nå står for "Tverrfaglig IntervensjonsmoDell". Modellen bygger på prinsipper og struktur fra kognitiv atferdsterapi, og har som mål å skreddersy tiltakene overfor pasienten. Studien gjennomføres som en ikke-kontrollert pilotstudie, ved en alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet i perioden august 2016 til februar 2017.

Ansvarlig for studien er Aldersykiatrisk forskningssenter. Personalgruppen og 15 inneliggende pasienter vil bli inkludert. Metodene som anvendes vil være både kvalitative og kvantitative. En vil ta i bruk flerstegs-fokusgruppeintervjuer før implementeringen av TID, både etter tre måneder og etter seks måneder. I tillegg vil det benyttes spørreskjemaer til personalet, samt kartleggingskjema og spørreskjema til pasienter.


Kontaktperson
Janne Myhre
Forskningsmedarbeider
Telefon: 473 70 180

Kreft hos eldre: Forekomst og betydning av aldersrelaterte problemer

Eldre over 70 år utgjør omtrent halvparten av alle kreftpasienter og antallet øker raskt. Eldre karakteriseres av en betydelig heterogenitet i helsetilstand, og det er viktig å kartlegge hvorvidt pasienten er sprek nok til å kunne dra nytte av, og tolerere, en aggressiv behandling eller ikke. Hvilke faktorer som er avgjørende å ha med i en slik vurdering er fremdeles uklart, da få eldre inkluderes i kliniske studier.

Gjennom studien ønsker vi å generere kunnskap om forekomst og betydning av sårbarhetsindikatorer (målt ved hjelp av en geriatrisk vurdering), inflammasjon og kroppssammensetning hos eldre kreftpasienter. I tillegg ønsker vi å undersøke den prediktive betydningen av sårbarhetsindikatorene med tanke på endring i livskvalitet under medikamentell kreftbehandling, og overlevelse. Dette for å danne grunnlag for en bedre, mer individualisert behandling av eldre kreftpasienter.
 
Denne prospektive observasjonsstudien inkluderte 307 pasienter på åtte kreftpoliklinikker i Helse Sør-Øst fra januar 2013 til april 2015. Oppfølging pågår. Studien er finansiert av Sykehuset Innlandet.


Kontaktpersoner
Lene Kirkhus
Stipendiat
Telefon: 481 33 817

Magnus Harneshaug
Stipendiat
Telefon: 915 79 145

Prognosis of depression in the elderly (PRODE)

Prognosis of depression in the elderly (PRODE) er et norsk multisenter-prosjekt som skal undersøke kort- og langtidsprognosen til eldre pasienter (> 60 år) som henvises til alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste med depresjon. Studien er en kasus-kontroll og en longitudinell prospektiv undersøkelse.

PRODE har inkludert 169 pasienter og en kontrollgruppe på 130 friske eldre. Pasientene og kontrollpersonene har blitt undersøkt for fysisk og psykisk helse, livskvalitet, funksjon i dagliglivet og kognisjon med standardiserte målemetoder. Det er også tatt biologiske prøver til biobank og MR av hjernen etter standardisert protokoll.

De inkluderte pasientene og kontrollpersonene vil bli fulgt med gjentatte observasjoner i oppfølgingstiden på 3 år. Sykehuset Innlandet har vært og er hovedansvarlig for innsamling, koordinering og bearbeiding av data til prosjektet. PRODE er nå i gang med å publisere oppfølgingsdata.


Kontaktperson
Tom Borza
Overlege/stipendiat
Telefon: 917 99 639

Angst ved demens: Validering av kartleggingsinstrument og korrelater

Angst forekommer oftere hos pasienter med demens enn uten demens, og er vanskelig å identifisere. Delvis på grunn av overlappende symptomer ved demens, depresjon, og delvis på grunn av manglende egnet verktøy for å kartlegge angst hos denne pasientgruppen.

Hensikten med denne PhD-studien er å oversette og validere norsk versjon av skalaen Rating Anxiety in Dementia (RAID). I tillegg vil studien undersøke forekomsten og forløpet av angst hos pasienter med demens og sammenhengen med pasientenes demografiske og kliniske variabler, henholdsvis ved baseline og oppfølging over ett år.

Studien er finansiert av Sykehuset Innlandet og inkluderer cirka 300 beboere med demens ved norske sykehjem og bofellesskap fra Buskerud og Hedmark fylke.


Kontaktpersoner
Alka R. Goyal
Stipendiat
Telefon: 481 22 963






Samarbeid

Oversikt over samarbeidspartnere

  • Norsk kompetansetjeneste for aldring og helse
    Ved professor Geir Selbæk
  • Religionspsykologisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet
    Ved professor Lars Danbolt
  • Kreftenheten, Sykehuset Innlandet Hamar
    Ved PhD Marit Jordhøy
  • Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) / Universitetet i Bergen
    Ved assisterende professor Bettina Husebø
  • Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital / NTNU
    Ved PhD Ingvild Saltvedt og PhD Kristin Taraldsen
  • HUNT
    Ved daglig leder Steinar Krokstad
  • Folkehelseinstituttet
    Ved PhD Vegard Skirbekk, PhD Bjørn Heine Strand og PhD Kristian Tambs
  • NTNU i Gjøvik 
    Ved professor Øyvind Kirkvold
  • King’s College London, UK
    Ved professor Clive Ballard og PhD Byron Creese
  • University Medical Center Groningen, NL
    Ved professor Sytse Zuidema
  • Radboud University Nijmegen, NL
    Ved professor Raymond Koopmans



Satsingsområder

Forskning

  • Mål om å være et tyngdepunkt i norsk alderspsykiatriforskning.
  • Mål om å være en drivkraft for å komme i gang med doktorgradsprosjekter og postdoktorprosjekter.

Utviklingsarbeid

  • Mål om å være en pådriver for utviklingsarbeid innad i alderspsykiatrien og i kommunene.
  • Mål om å designe utviklingsprosjektene slik at de kan utvikles til forskningsprosjekter.

Oppbygging av pasientdatabase

  • Mål om å kvalitetssikre det kliniske arbeidet på avdelingen.​​



Forskningsstøtte

Teleform-tjenester

Teleform er en programvare hvor man kan designe spørreskjemaer til ulike studier/prosjekter. Skjemaene kan skannes elektronisk og konverteres direkte til et statistikkprogram (for eksempel SPSS).

Alderspsykiatrisk forskningssenter (AFS) har denne programvaren og utstyr til skanning. AFS har lang og bred erfaring i å designe spørreskjemaer i Teleform. Vi har en skjemabank med ulike skalaer, tester og kartleggingsverktøy.  I tillegg lager vi skjema på bestilling. 

Dersom du ønsker å benytte Teleform-tjenester i et prosjekt/studie, vennligst fyll ut bestillingsskjemaet. Vi vil gi deg tilbakemelding på om vi kan utføre oppdraget, eventuelle kostnader og tidsbruk.

Kontaktpersoner
Merete Unhjem Andreassen
Telefon: 917 49 997

Lisbeth Dyrendal Høgset
Telefon: 975 82 098