Illustrasjonsbilde

Forskning på aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom

Forskning og praksis i samspill – til det beste for eldre pasienter

Forsknings- og utviklingsprosjekter

Nedenfor finner du korte beskrivelser av forsknings- og utviklingsprosjekter ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom.

A

Alkoholbruk hos eldre med kognitiv svikt og demens 

En stadig større andel eldre mennesker drikker alkohol i dag, og denne gruppen drikker mer enn de har gjort tidligere. Samtidig øker andelen eldre som får en demensdiagnose, og økningen forventes å fortsette. Både økt alkoholbruk og demens er knyttet til en rekke belastende og ressurskrevende symptomer, men hittil vet vi fortsatt lite om alkoholbruk hos mennesker med symptomer på kognitiv svikt og demens.

Formålet med prosjektet er å belyse alkoholbruket hos eldre mennesker i Norge med symptomer på demens. Prosjektet baserer seg på data fra norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog). Vi planlegger å knytte disse dataene opp med data fra Reseptregisteret, Norsk Pasientregister samt Kontroll og Utbetaling av Helserefusjoner (KUHR).

Prosjektet vil belyse fire problemstillinger:

  1. Undersøke prevalens og grad av alkoholbruk hos eldre som oppsøker utredning for symptomer på demens i spesialisthelsetjenesten, som rapportert av pasienten selv og av pårørende. I tillegg er det ønskelig å undersøke i hvilken grad pasient og pårørende er enige om pasientens alkoholbruk, samt hvilke sosiodemografiske og kliniske faktorer som eventuelt modererer grad av enighet.
  2. Undersøke forholdet mellom alkoholbruk og hvor lang tid det tar fra når de første symptomene på demens oppstår og når pasienten søker utredning, for å se om økt alkoholbruk påvirker denne tiden.
  3. Kartlegge bruk av helsetjenester 1 år før og 1 år etter utredning hos dem med økt alkoholbruk og dem uten økt bruk, for å undersøke eventuelle forskjeller.
  4. Undersøke mulige interaksjoner mellom medikamenter og alkohol hos eldre mennesker med demens.  

Vi håper at informasjonen som avdekkes i dette prosjektet skal kunne brukes til å forbedre behandlingstilbudet og pleien som eldre med demens og økt alkoholbruk får, samt lette på byrden hos deres pårørende. Denne informasjonen vil potensielt kunne bli nyttig både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale helsetjenester. 

Kontaktperson
Ben Kamsvåg
Stipendiat 

Angst ved demens: Validering av kartleggingsinstrument og korrelater

Angst forekommer oftere hos pasienter med demens enn uten demens, og er vanskelig å identifisere. Delvis på grunn av overlappende symptomer ved demens, depresjon, og delvis på grunn av manglende egnet verktøy for å kartlegge angst hos denne pasientgruppen.

Hensikten med denne PhD-studien er å oversette og validere norsk versjon av skalaen Rating Anxiety in Dementia (RAID). I tillegg vil studien undersøke forekomsten og forløpet av angst hos pasienter med demens og sammenhengen med pasientenes demografiske og kliniske variabler, henholdsvis ved baseline og oppfølging over ett år.

Studien er finansiert av Sykehuset Innlandet og inkluderer cirka 300 beboere med demens ved norske sykehjem og bofellesskap fra Buskerud og Hedmark fylke.

Kontaktpersoner
Alka R. Goyal
Stipendiat
Telefon: 481 22 963

B

Bedre livskvalitet og funksjon for eldre kreftpasienter som får strålebehandling

Forventet levealder i befolkningen øker, og det er stadig flere eldre som får og lever med en kreftdiagnose. Det er store variasjoner i hvordan aldringsprosessen påvirker oss, og alder alene sier lite om en persons generelle helsetilstand etter fylte 65 år.

Ved å gjøre en geriatrisk vurdering, det vil si en kartlegging av områder hvor eldre ofte har problemer, er det mulig å forutsi eldre kreftpasienters utfall av kreftkirurgi og cellegiftbehandling. Strålebehandling er også en viktig behandlingsmulighet for mange eldre kreftpasienter, men fordi eldre ofte blir utelatt fra kliniske studier (forskning), har vi dessverre fortsatt lite kunnskap om dette fagområdet.

Vi vil undersøke om det ved å gjøre en geriatrisk vurdering er mulig å forutsi utfallet av eldre kreftpasienter strålebehandling, spesielt med tanke på livskvalitet og funksjonsnivå i hverdagen etterpå.

Derfor har vi gjennomført en observasjonsstudie ved Stråleenheten i Sykehuset Innlandet av 301 pasienter ≥ 65 år som fikk strålebehandling for en kreftdiagnose. Vi ser på overlevelse 2 år etter avsluttet strålebehandling, og undersøker hvordan livskvaliteten og funksjonsnivået utvikler seg i forløpet.

Målet er å frembringe kunnskap som kan brukes til å skreddersy oppfølgingen før, under og etter strålebehandlingen til hvert enkeltindivid, og på den måten øke eldre kreftpasienters livskvalitet og funksjonsnivå.

Prosjektet er et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet og 41 kommuner i Innlandet fylke. Resultatene fra denne studien vil snarlig bli offentliggjort, og er med på å danne grunnlag for en geriatrisk intervensjon som testes ut i en pågående randomisert kontrollert studie (RCT) ved Stråleenheten i Sykehuset Innlandet og Kreftklinikken på NTNU i Trondheim.

Kontaktperson
Guro Falk Eriksen
Stipendiat
Telefon: 476 23 276

G

Genetisk polymorfisme og nevropsykiatriske symptomer ved demens

Pasienter med demens opplever kognitiv svikt (nedsatt hukommelse og orienteringsevne, språkproblemer og nedsatt evne til problemløsing) som følge av sin demenssykdom, men det er også vanlig å utvikle nevropsykiatriske symptomer (NPS) som angst, depresjon, hallusinasjoner, vrangforestillinger, apati, irritasjon, vandring eller aggresjon.

Sammenhengen mellom variasjoner i det genetiske materialet, genetisk polymorfisme, og NPS har blitt beskrevet i litteraturen, men aldri i en norsk gruppe pasienter. Det er grunn til å tro at pasienter med vedvarende NPS ved demens, har en genetisk likhet.

Denne studien er en observasjonell studie av 1000 pasienter på norske sykehjem i Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag, Aust-Agder, Rogaland og Hordaland. Første pasient ble inkludert i studien høsten 2011. Post doc-prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst.

Kontaktperson
Sverre Bergh
Forskningsleder / post doc
Telefon: 456 79 393

K

Kontinuitet i omsorg for pasienter med demens i hjemmesykepleien

Kontinuitet i omsorg anses som viktig for å gi tjenester av god kvalitet til hjemmeboende pasienter med demens. Det vil i årene som kommer være et økende behov for hjemmesykepleie i Norge da antall eldre øker, og det er behov for å se på tiltak som kan gi bedre kvalitet på tjenestene til pasienter med demens som bor hjemme.

Studien består av tre delstudier, hvor delstudie 1 og 2 ser på dagens tjenestetilbud til pasienter med demens og tjenestens organisering. Delstudie 3 er en clusterrandomisert, kontrollert studie hvor en tverrfaglig intervensjonsmodell (TID) skal piloteres i hjemmebaserte tjenester.

TID er en tverrfaglig multikomponent intervensjon med en biopsykososial tilnærming, basert på kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg. TID består av tre faser, en utredningsfase, en refleksjonsfase, og en tiltaks- og evalueringsfase. TID modellen er tidligere testet og implementert i sykehjem.

Studiens varighet er fra september 2018 - til juli 2022, og er finansiert av Sykehuset Innlandet.
Protocol – Continuity of care for patients with dementia in Norwegian home care services

Kontaktperson
Kari-Anne Hoel
Stipendiat
Telefon: 971 28 559

Kreft hos eldre: Forekomst og betydning av aldersrelaterte problemer

Eldre over 70 år utgjør omtrent halvparten av alle kreftpasienter og antallet øker raskt. Eldre karakteriseres av en betydelig heterogenitet i helsetilstand, og det er viktig å kartlegge hvorvidt pasienten er sprek nok til å kunne dra nytte av, og tolerere, en aggressiv behandling eller ikke. Hvilke faktorer som er avgjørende å ha med i en slik vurdering er fremdeles uklart, da få eldre inkluderes i kliniske studier.

Gjennom studien ønsker vi å generere kunnskap om forekomst og betydning av sårbarhetsindikatorer (målt ved hjelp av en geriatrisk vurdering), inflammasjon og kroppssammensetning hos eldre kreftpasienter. I tillegg ønsker vi å undersøke den prediktive betydningen av sårbarhetsindikatorene med tanke på endring i livskvalitet under medikamentell kreftbehandling, og overlevelse. Dette for å danne grunnlag for en bedre, mer individualisert behandling av eldre kreftpasienter.

Denne prospektive observasjonsstudien inkluderte 307 pasienter på åtte kreftpoliklinikker i Helse Sør-Øst fra januar 2013 til april 2015. Oppfølging pågår. Studien er finansiert av Sykehuset Innlandet.

Kontaktpersoner
Lene Kirkhus
Stipendiat
Telefon: 481 33 817

Magnus Harneshaug
Stipendiat
Telefon: 915 79 145

P

Pathway Through Care (PTC)

Hensikten med PTC-studien er å øke kunnskapen om hva som påvirker forløpet av demenssykdom hos pasienter som legges inn i sykehjem, samt å gi kunnskap som vil ha betydning for hvordan man kan gi best mulig omsorg og behandling for pasienter i sykehjem.

Demens er en kronisk progressiv sykdom som medfører stort funksjonstap hos den som får sykdommen  og påvirker mange forhold for deres nærmeste. Det finnes per i dag ingen kurerende behandling for demens, men en nøye planlegging av omsorgen kan påvirke sykdomsforløpet hos pasienten, og redusere noe av stresset for pasient og pårørende.

PTC-studien undersøker hvilke forhold hos pasienten og hvilke forhold i sykehjem som påvirker forløpet av demenssykdom for pasienter i sykehjem. Pasientene i studien er inkludert fra sykehjem i Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Bergen. Inklusjon og baselineundersøkelsen skjer ved innleggelse i sykehjem, og pasienten følges hver 6. måned og til vedkommende dør.

I tillegg til pasientdata, er opplysninger som beskriver organisatoriske forhold i sykehjemmene innhentet fra sykehjemsleder, fra enhetsleder og fra helse- og omsorgspersonale i sykehjemmet. Datainnsamlingen er gjennomført som intervju, ved utfylling av spørreskjema og ved kartlegging av det fysiske miljøet.

Inkludering av pasientene startet i november 2012 og ble avsluttet høsten 2014. Oppfølgingskartlegging pågår. Innsamling av organisatoriske data ble gjennomført fra oktober 2013 til desember 2014.

Kontaktperson
Irene Mari Røen
Stipendiat
Telefon: 906 52 165

Prognosis of Depression in the Elderly (PRODE)

Prognosis of depression in the elderly (PRODE) er et norsk multisenter-prosjekt som skal undersøke kort- og langtidsprognosen til eldre pasienter (> 60 år) som henvises til alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste med depresjon. Studien er en kasus-kontroll og en longitudinell prospektiv undersøkelse.

PRODE har inkludert 169 pasienter og en kontrollgruppe på 130 friske eldre. Pasientene og kontrollpersonene har blitt undersøkt for fysisk og psykisk helse, livskvalitet, funksjon i dagliglivet og kognisjon med standardiserte målemetoder. Det er også tatt biologiske prøver til biobank og MR av hjernen etter standardisert protokoll.

De inkluderte pasientene og kontrollpersonene vil bli fulgt med gjentatte observasjoner i oppfølgingstiden på 3 år. Sykehuset Innlandet har vært og er hovedansvarlig for innsamling, koordinering og bearbeiding av data til prosjektet. PRODE er nå i gang med å publisere oppfølgingsdata.

Kontaktperson
Tom Borza
Overlege/stipendiat
Telefon: 917 99 639

R

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC)

​Prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC) er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en del av Demensplan 2015. Målsettingen med prosjektet er å kartlegge bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester og bruk av spesialisthelsetjenester, samt å kartlegge omfanget av hjelp fra pårørende til personer med demens i Norge.

Dette danner grunnlag for et kostnadsestimat knyttet til demens i dag. I prosjektet er det også gjennomført en framskriving av ressursbruk knyttet til demens frem til 2100, samt at prediktorer for ressursbruk og helserelatert livskvalitet er analysert.

Les full prosjektrapport
Les kort prosjektrapport Les rapport om videreføring av prosjektetLes sluttrapporten

S

Samhandling mellom avdeling for alderspsykiatri og kommunale sykehjem (SAM-AKS)

I samarbeid med Kommunenes sentralforbund (KS) startet avdeling for alderspsykiatri ved Sykehuset Innlandet i 2010 SAM-AKS. Ved oppstart deltok sykehjem i 12 kommuner i Oppland, SAM-AKS I, som i 2011 ble utvidet til 23 kommuner i Hedmark og Oppland, SAM-AKS II. Sommeren 2014 ble SAM-AKS som prosjekt avsluttet, men fortsetter som en ordinær tjeneste som tilbys alle kommunene i Oppland og Hedmark, SAM-AKS III. 

Hovedmålet for SAM-AKS er bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem. Deretter er målet å utvikle og evaluere en modell for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten med fokus på oppfølging av pasienter i sykehjem. Per oktober 2017 deltar 33 kommuner og 63 sykehjem og bokollektiv.

SAM-AKS er en kombinasjon av klinisk praksis og forskning, der ansatte ved alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet er jevnlig til stede i sykehjem i kommunene for veiledning, opplæring og råd ved behandling av personer med demens. Ansatte i sykehjemmene kartlegger pasienter på sykehjemmet for kognitiv svikt, depresjon, somatisk helse, livskvalitet med mer. Dersom samtykke foreligger fra pasient eller pårørende samles data inn til forskning.
Les rapport om SAM-AKS-prosjektets første fire år

Kontaktpersoner
Sverre Bergh
Forskningsleder / forskningsansvarlig
Telefon: 456 79 393

Wenche Nordengen
Avdelingsleder / klinisk ansvarlig
Telefon: 916 20 144

T

Tjenestekvalitet fra perspektivet til kreftpasienter som mottar stråleterapi

Det er et økende antall eldre, og også et økende antall kreftpasienter. Mange kreftpasienter trenger stråleterapi som behandling. Helsetjenestene skal hjelpe flere pasienter, med sammensatte og forskjellige behov. Det er også krav til å forbedre og utvikle tjenestene, og her skal brukerne selv delta.

Forskningsgruppen skal utvikle et spørreskjema, et PREM-skjema (Patient Reported Experience Measure).  Spørreskjemaet skal måle hva slags erfaringer strålepasienter har med helsetjenestene de får tilknyttet strålebehandlingen.

  • Opplever strålepasientene å ha fått nok informasjon om behandlingen de skal få?
  • Hva med bivirkninger av behandlingen?
  • Er de nærmeste involvert i stor nok grad?
  • Vet legen på stråleavdelingen hvilke medisiner hjertespesialisten har gitt?

Spørreskjemaet kan brukes til å identifisere hvilke områder av tjenestene for strålepasienter som ikke er gode nok, og trenger forbedring og utvikling. For at skjema skal være godt nok, skal det først testes: Vi vil vite om vi treffer blinken, og om vi treffer den i midten. Dette gjør vi ved å gjøre statistiske analyser.

Som en del av å være hovedrolleinnehaver i egen behandling, er det pasientene egne stemmer som skal komme fram i resultatet av PREM-skjemaet.

Kontaktperson
May Ingvild Volungholen Sollid
Stipendiat

TID (Tverrfaglig intervensjonsmodell) i spesialisthelsetjenesten

Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens (TID) ble opprinnelig utviklet for å behandle nevropsykiatriske symptomer ved demens i primærhelsetjenesten. Det er imidlertid ingenting ved modellen som tilsier at den kun er nyttig ved demens. Tvert imot, den bør i utgangspunktet egne seg like godt i alle situasjoner der det er behov for felles beslutninger i komplekse situasjoner. TID er en problemløsningsmodell som bygger på det teoretiske rammeverket til personsentrert omsorg og kognitiv terapi. Studien ble gjennomført ved en alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Innlandet i perioden august 2016 til februar 2017.

Pasienter med alderspsykiatriske tilstander har ofte et komplekst sykdomsbilde hvor både psykiske, fysiske og sosiale forhold påvirker atferd og symptomer. I tillegg er flere yrkesgrupper med ulike perspektiver involvert i behandlingen av den enkelte pasient, noe som bidrar til økt kompleksitet. Vi ønsket å oppnå kunnskap om hvordan personalet i en alderspsykiatrisk avdeling erfarer bruk av TID som problemløsningsmodell i møte med pasienter uten demens. Det ble benyttet flerstegs fokusgruppeintervju, før oppstart av prosjektet, etter seks måneder og etter ni måneder. Ansatte framhevet kompleksiteten i pasientenes tilstand og sterke appeller fra pasientene som faglig utfordrende.

Gjennom bruk av TID opplevde personalet økt grad av mestring, delt forståelse og felles forpliktelse for behandlingstiltak til den enkelte pasient. TID syntes å være en egnet modell for tverrfaglig problemløsning og for utvikling av kognitiv miljøterapi i en alderspsykiatrisk avdeling med pasienter uten demens.

Ansvarlig for studien var Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) i Sykehuset Innlandet.

Kontaktpersoner
Bjørn Lichtwarck
Spesiallege / postdok
Telefon: 975 23 048

Janne Myhre
Daglig leder
Telefon: 473 70 180

TID (Tverrfaglig intervensjonsmodell) i sykehjem

Tverrfaglig intervensjonsmodell (TID) er en tverrfaglig multikomponent intervensjon som bygger på det teoretiske rammeverket til kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg. Intervensjonen integrerer miljøterapeutiske og farmakologiske tiltak. Den består av tre overlappende faser; en utredningsfase, en refleksjonsfase og en tiltaks- og evalueringsfase.

TID-studien er en clusterrandomisert, kontrollert studie som startet i januar 2016 og varer ut april 2017. Studien er en kombinert effekt- og implementeringsstudie og inkluderer 33 sykehjem.

Les mer om TID-modellen, gjennomføringen og publiserte artikler fra studien

I studien testet vi effekten av TID på pasientnivå for nevropsykiatriske symptomer, medikamentbruk og livskvalitet.  Samtidig fulgte og målte vi graden av implementering i sykehjemmene. Vi innhentet også data om mestring og læringseffekter hos personalet ved å kombinere kvantitative og kvalitative metoder. Det ble funnet sikker effekt med reduksjon av uro og aggresjon hos pasientene, stor grad av implementering av modellen samt ny læring og mestring hos personalet.

Studien Tverrfaglig intervensjonsmodell (TID) ved utfordrende atferd ved demens var finansiert av Sykehuset Innlandet. 

Final Protocol for the TIME Trial published in BMC Psychiatry

Kontaktperson
Bjørn Lichtwarck
Spesiallege/forsker
Telefon: 975 23 048

TID (Tverrfaglig intervensjonsmodell) kursholderkurs-prosjektet

TID er en evidensbasert modell, og står for Tverrfaglig intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved demens og andre psykiske tilstander. TID er et manualbasert verktøy, som personalet i samarbeid med lege anvender for å utrede, tolke og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens og utfordringer ved andre sammensatte tilstander. TID brukes også regelmessig for å lage tiltaksplaner, for eksempel for beboere i sykehjem. Modellen integrerer miljøterapeutiske og medikamentelle tiltak i en helhetlig tilnærming til pasientene. Målet ved TID-modellen er at personalgruppen skal kunne arbeide selvstendig og tverrfaglig med atferdsmessige og psykologiske symptomer.

Gjennom kursholderkurs-prosjektet ønsker vi å undersøke implementerings- og spredningseffekten av å lære helsepersonell i Norge om TID-modellen og hvordan basiskurs i TID gjennomføres. Godkjente kursholdere skal så gjennomføre TID-basiskurs for personalgruppene i sin organisasjon. Målgruppe for kursholderkursene er sykepleiere, leger og annet helsepersonell med høyskole/universitetsutdanning som arbeider i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.

I denne studien innhenter vi kvantitative data ved bruk av spørreskjemaer til deltakerne, 6 og 12 måneder etter gjennomført kursholderkurs. Kvalitative data analyseres av skriftlige rapporter fra deltagerne etter at deltagerne har arrangert TID-basiskurs. Oppfølging pågår.

Les mer om TID og TID kursholderkurs

Kontaktpersoner
Anette Væringstad
Spesialsykepleier/prosjektsykepleier 
Telefon: 995 40 470

Bjørn Lichtwarck
Lege/PhD/forsker
Telefon 975 23 048


Aktuelle satsingsområder

Forskning

  • Drive forskningsprosjekter om eldre i kommune- og spesialisthelsetjenesten
  • Være et aktivt forskningsmiljø gjennom doktorgradsprosjekter og postdoktorprosjekter
  • Samarbeide med ledende nasjonale og internasjonale miljøer
  • Integrere forskning og klinisk arbeid
  • Formidle og implementere forskningsprosjekter i praksis
  • Utvikle metoder for innsamling av data og databehandling

Aktuelle prosjektområder

  • Demens og alderspsykiatri
  • Kreft hos eldre
  • Helsetjenester til eldre
  • Mål om å designe utviklingsprosjektene slik at de kan utvikles til forskningsprosjekter



Samarbeidspartnere

Nasjonale samarbeidpartnere

  • Norsk kompetansetjeneste for aldring og helse
    Ved professor Geir Selbæk
  • Religionspsykologisk forskningssenter, Sykehuset Innlandet
    Ved professor Lars Danbolt
  • Kreftenheten, Sykehuset Innlandet Hamar
    Ved PhD Marit Jordhøy
  • Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) / Universitetet i Bergen
    Ved assisterende professor Bettina Husebø
  • Avdeling for geriatri, St. Olavs hospital / NTNU
    Ved PhD Ingvild Saltvedt og PhD Kristin Taraldsen
  • HUNT
    Ved daglig leder Steinar Krokstad
  • Folkehelseinstituttet
    Ved PhD Vegard Skirbekk, PhD Bjørn Heine Strand og PhD Kristian Tambs
  • NTNU i Gjøvik 
    Ved professor Øyvind Kirkvold

Internasjonale samarbeidspartnere

  • King’s College London, UK
    Ved professor Clive Ballard og PhD Byron Creese
  • University Medical Center Groningen, NL
    Ved professor Sytse Zuidema
  • Radboud University Nijmegen, NL
    Ved professor Raymond Koopmans



Forskningsstøtte

Teleform-tjenester

Teleform er en programvare hvor man kan designe spørreskjemaer til ulike studier/prosjekter. Skjemaene kan skannes elektronisk og konverteres direkte til et statistikkprogram (for eksempel SPSS).

Alderspsykiatrisk forskningssenter (AFS) har denne programvaren og utstyr til skanning. AFS har lang og bred erfaring i å designe spørreskjemaer i Teleform. Vi har en skjemabank med ulike skalaer, tester og kartleggingsverktøy.  I tillegg lager vi skjema på bestilling. 

Dersom du ønsker å benytte Teleform-tjenester i et prosjekt/studie, vennligst fyll ut bestillingsskjemaet. Vi vil gi deg tilbakemelding på om vi kan utføre oppdraget, eventuelle kostnader og tidsbruk.

 
Kontaktpersoner
Eva Martinsen
Telefon: 404 51 650

Lisbeth Dyrendal Høgset
Telefon: 975 82 098

Fant du det du lette etter?