Puster barnet normalt?

Forskning på pustefrekvensen får internasjonal oppmerksomhet

Det har lenge vært kjent at unormalt pustemønster er et tidlig symptom ved alvorlig sykdom hos nyfødte, men det har aldri blitt forsket på hva som er normalt pustemønster. Før nå.

​Av KJetil Skotte, Sykehuset Innlandet

Det er anerkjent at endring i pustefrekvensen er et tidlig tegn ved en rekke former for sykdom hos nyfødte. Hjertefeil, lungesykdom, infeksjoner, metabolske forstyrrelser og abstinenssymptomer fører til rask pust, mens hjerneskade ofte fører til langsom og uregelmessig pust. En nylig publisert studie i Sykehuset Innlandet har undersøkt hva som er normalt, og er den første i sitt slag i verden.

– Å telle pustefrekvensen hos nyfødte er enkelt og kan utføres uten tekniske hjelpemidler over alt i verden, alt man trenger er et stetoskop.

Ved å holde klokken på stetoskopet nær nese og munn høres pusten, og man slipper å uroe barnet, og dermed påvirke pustemønsteret, ved å fjerne dynen eller kle av barnet, forteller idéhaver og prosjektleder Trond Markestad, professor og forskningsrådgiver i Sykehuset Innlandet. 

Illustrasjonsfoto
953 nyfødte ble observert i sitt første leveår. Pustefrekvens ble telt i ett minutt av jordmødre og barnepleiere. Foto: Line Fuglehaug, Sykehuset Innlandet

 

 

953 nyfødte

Prosjektet startet i 2008 med barnelege Lars Tveiten ved Elverum sykehus som stipendiat, og i alt 953 nyfødte ble observert det første levedøgnet. Pustefrekvens ble talt i ett minutt av jordmødre og barnepleiere ved 2, 4, 8, 16 og 24 timers alder, når barnet hadde vært i ro ti minutter.

– Dette er vanligvis en kritisk periode for å oppdage sykdom som raskt kan bli livstruende. Hvis sykdommen oppdages tidlig er sjansene for å redde barnet og unngå eller begrense funksjonshemminger gode. For eksempel har de nyfødte barna lavere motstandskraft mot infeksjoner som lett blir livstruende hvis de ikke oppdages tidlig, forklarer Markestad.

Forskergruppen utarbeidet persentilkurver for hva som er normal pustefrekvens, og har også undersøkt hvordan pustefrekvensen varierer i løpet av første levedøgnet og hvordan keisersnitt, fostervannets karakter, kjønn og andre variasjoner rundt fødselen påvirker den.

– Prematurt fødte barn blir overvåket nøye fordi de har høy risiko for sykdom, mens tilsynelatende friske fullbårne blir viet relativt liten oppmerksomhet, sier barnelege Lars Tveiten ved Sykehuset innlandet Elverum, førsteforfatter for studien.

– Pustefrekvensen er lett å telle, og når man kjenner til hva som er normalt, kan dette være en nyttig måte å overvåke nyfødte barn på. Å telle pusten ved å bruke et stetoskop er ikke kostbart og kan utføres over alt, sier han.

Man har også målt hjertefrekvensen, som også er mangelfullt undersøkt, på samme måten, og hvordan barnets temperaturbalanse (forskjeller mellom perifer og sentral kroppstemperatur) påvirker så vel puste- som hjertefrekvens.

Median pustefrekvens avtok

Resultatene av registreringene viser at median pustefrekvens avtok fra 46 pust per minutt ved to timers alder til 42 – 44 pust per minutt senere i første levedøgn, mens 95-persentilen avtok fra 65 pust per minutt til 58 – 60 pust per minutt og 5-persentilen var på 30 – 32 pust per minutt. Våkne barn pustet i gjennomsnitt fem ganger mer i minuttet enn sovende.

Barn som var blitt eksponert for sterkt misfarget fostervann, pustet tre ganger mer i minuttet enn barn som var blitt eksponert for normalt eller lett misfarget fostervann. Det var bare små forskjeller mellom kjønnene, og det var ingen forskjell mellom barn som var født vaginalt eller ved keisersnitt.

– Etter at vi talte pustefrekvensen, målte vi hjertefrekvensen og temperaturen i endetarm, samt sentralt på huden på magen og perifert på underarmen, legger han til.

Resultatene av disse målingene er ikke ferdig analysert.

 

Illustrasjonsfoto
Å telle pustefrekvens hos nyfødte er enkelt og kan utføres uten tekniske hjelpemidler over alt i verden. Alt man trenger er et stetoskop, sier barnelege Lars Tveiten Foto: Kjetil Skotte, Sykehuset Innlandet

 

Internasjonal oppmerksomhet

Målingene ble utført i to perioder fra 2008 til 2012, mens første artikkel om respirasjon hos nyfødte ble publisert i 2016 i april-utgaven av Pediatrics.

– Etter at artikkelen var publisert ble den umiddelbart tatt inn i databasen UpToDate som kanskje er den viktigste kunnskapsbaserte databasen leger forholder seg til, og i Medscape som er en oppsummering av viktig forskning innen barnesykdommer. Vi har også fått en henvendelse fra den amerikanske barnelegeforeningen som holder på å utarbeide generelle overvåkningsrutiner for nyfødte. De påpeker at vi har fylt et viktig kunnskapsgap og at de vil benytte resultatene i retningslinjene, sier Trond Markestad.

Lars Tveiten legger dessuten til at artikkelen i Pediatrics publiseres på engelsk, kinesisk og spansk, og hovedfunnene skal være oversatt til ti indiske språk i en populærvitenskapelig artikkel.

– Vi kan trygt si at det er en internasjonalt publisert artikkel, sier han. 

Fakta om respirasjon hos nyfødte

 

  • Unormalt pustemønster hos nyfødte er et viktig tidlig tegn på alvorlig sykdom. Pustefrekvensen ble målt hos 953 barn med oppstart i 2008, studien pågår fortsatt.
  • Studien ble utført av barnelege Lars Tveiten sammen med jordmødre og barnepleiere ved fødeavdelingen ved Sykehuset Innlandet Elverum. Den ble finansiert av Helse Sør-Øst og Sykehuset Innlandet. Prosjektleder var Trond Markestad, som er forskningsrådgiver ved sykehuset og professor ved Universitetet i Bergen. Andre medforfattere var Thomas Halvorsen fra Haukeland universitetssykehus og statistiker Lien Diep fra Oslo universitetssykehus.
  • Lars Tveiten er tilknyttet forskningsgruppen Research Group for Paediatric Follow-up Studies ved Universitetet i Bergen, som har vært ledet av Trond Markestad.
  • Første artikkel publisert i Pediatrics april, 2016:
    Respiratory Rate During the First 24 Hours of Life in Healty Term Infants.
  • Studien er omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening nummer 11, 2016

 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.