Bildediagnostikk artrose

Ortopedene ønsker seg røntgenbilder når det henvises til ortopedisk poliklinikk.

Hofte

Vi opplever ofte at pasientene kommer med unødvendige MR – undersøkelser når vi egentlig ønsker oss konvensjonell røntgen. Dette gjelder spesielt artrosepasientene, og da først og fremst kne- og hofteartrosene. Når dere lurer på om pasienten har coxartrose, bestill gjerne «rtg. Protesebekken» og aktuell hofte for avklaring. Ved bestilling av «protesebekken» tas kalibreringskule med på bildet, denne bruker vi preoperativt når vi planlegger kirurgi med bl.a. utplukking av størrelse på komponentene osv

Kne

Pasienter over 50 år bør først og fremst ta belasta røntgenbilder og ikke MR som vil vise degenerative forandringer som majoriteten av befolkningen går rundt med. Dette skal de uansett ikke opereres for, men anbefales trening og tilpasset aktivitet (sykkel, ski…) og eventuelt vektreduksjon. Ved fravær av sikre mekaniske symptom skal de i utgangspunktet heller ikke artroskoperes for meniskskader i denne aldersgruppe, men informeres på lignende måte og trenes med styrke- og balanseøvelser.

Selv om pasientene har fått påvist artrose i hofte eller kne, er det ikke sikkert de er motivert for proteseoperasjon, og det kan i mange tilfelle være en fordel at artrosen er uttalt før en opererer. De bør få informasjon om at tilstanden ikke er farlig, og at en proteseoperasjon sannsynligvis vil være en god behandling, og så kan de henvises når røntgen, funksjonen og smertene tilsier operasjon.

Vekt og artrosepasienter

For å være protesekandidat bør pasienten ha BMI under 35 og en definitiv grense her er 40. Dette er greit å vite i forhold til om de skal henvises til oss i det hele tatt. Vi er interessert i vekt og høyde i henvisninga.

Komorbiditet og artrosepasienter:

Det er noen ting vi er mer opptatt av enn andre:

Røyking er alltid relevant, uansett henvisningsårsak.

Immunsuprimerende grunnsykdom eller immunsuprimerende behandling

Osteoporose eller osteoporosedisponerende medikamenter

Hematologisk grunnsykdom med økt fare for blødning/tromboemboli

Også setter våre kollegaer anestesilegene stor pris på informasjon om lunge/hjertestatus.

Hallux valgus/grunnledsartrose 1.tå

Generelt er det viktig at pasienten har tatt «rtg føtter bilateralt stående» før poliklinisk vurdering, dette gjelder spesielt ved vurdering av hallux vs grunnledsartrose – men er en god regel ved alle (fot)lidelser.

Tendinopatier

Plantarfasciitt: veldig få er kandidater for kirurgi (medial gastrocnemicus release). Er det noe å hente på godt dempede sko, eksentriske øvelser og tøyning bakside lår og legg hos fysio? Vi anbefaler ofte Strasbourg- sokk for tøying på natt, denne kan kjøpes på nett bl.a. via Løplabbets nettsider. Her kan også vektnedgang spille inn.

Tennisalbue: Er skikkelig fysio og evt trykkluft forsøkt? Hvor lenge har de vært plaget og hvilke tiltak er i gangsatt? Dårlig dokumentasjon for at kirurgi hjelper.

Sårpasienter

Disse har ofte et underliggende karkirurgisk problem og det er fint hvis dere tar en ankel/arm indeks på pasientene. Kanskje de skal rett til karkirurgene? Hvis pasienten ikke trenger ø-hjelp, er det bedre å henvise til elektiv poliklinikk eller avtale et tidspunkt på dagtid. Ellers kan pasientene bli liggende unødvendig lenge å faste for å vente på sårrevisjon.

Postoperative infeksjoner

Når det er satt inn metall i en pasient og de får en infeksjon i etterkant vil vi gjerne se dem, dette gjelder spesielt protesepasientene. Ring oss, ikke gi antibiotika ute da det forringer videre diagnostikk.