SI'ste nytt 2 - 2018

Innhold fra SI'ste nytt nummer 2-2018.

SI'ste nytt 2-2018

​Screening for MRSA/VRE/ESBL bærerskap

før innleggelse/poliklinisk/radiologisk undersøkelse

Prøver på MRSA/VRE/ESBL tas på fastlegekontoret slik at svar, som hovedregel, kan foreligge før planlagt innleggelse og poliklinisk behandling.

Les mer

Av Trine Finnes, assisterende fagdirektør SI og Ragnhild Dybvig, praksiskonsulent SI Hamar
Publisert 20.06.2018
Sist oppdatert 21.06.2018

Prøver på MRSA tas fra nese, hals, perineum, samt fra eventuelle sår, eksem, stomi, permanent kateter, VAP o.l.

Prøver på VRE og ESBL tas fra rectum, samt fra eventuelle sår, eksem, stomi , permanent kateter, VAP o.l.

I henvisning må det fremgå om pasienten er klarert med prøvetaking på aktuelle bakterier, samt når prøver er tatt .

Resultat vedlegges, evt vises det til at resultatet finnes i DIPS, dersom prøven er analysert i Sykehuset Innlandet.

Dersom pasienten ikke har fått gjennomført alle påkrevde kontrollprøvesett, skal det fremgå av henvisningen at pasienten ikke er klarert for aktuelle baktereie. Evt angi hvor mange prøvesett som er tatt.

Prøvetaking gjøres hos følgende pasienter:

Alle som siste 12 måneder har vært utenfor Norden og der har:
 - vært innlagt i helseinstitusjon
 - fått omfattende undersøkelse eller behandling i en helsetjeneste
 - arbeidet som helsearbeider
 - oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir

Alle som har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden og har:
 -sår-/hudinfeksjon, kronisk hudlidelse
 -medisinsk utstyr som penetrerer hud eller slimhinne

Alle som har: fått påvist MRSA, ESBL, VRE selv om senere kontrollprøver har vært negative
 -bodd i samme husstand som MRSA- ESBL, VRE positive
 -hatt nær kontakt med MRSA, ESBL, VRE -positive uten å bruke beskyttelsesutstyr

Mer enn 12 mnd siden
Alle som har fått påvist MRSA, ESBL, VRE, men hvor det ikke er fulgt opp med alle påkrevde kontrollprøvesett.

Ref. : Smittevernansvarlige i SI | Folkehelseinstituttet.

 


Kloke valg kampanjen

Legeforeningen lanserer en norsk versjon av ”Choosing wisely”. Kampanjen skal hjelpe pasienter og helsepersonell til å unngå utredninger, prøver, behandlinger og prosedyrer som sannsynligvis ikke er til nytte for pasienten, eller som de i verste fall kan ta skade av.

Les mer

Av Trine E. Finnes, assisterende fagdirektør og Ragnhild Dybvig, praksiskonsulent SI Hamar
Publisert 20.06.2018
Sist oppdatert 20.06.2018

​Det arbeides med dette internt i SI , for å få de ansatte til å velge de slankeste prøvepakkene ved kontroller. Endokrinologene og medisinsk biokjemi har i første omgang fokus på å redusere unødvendige analyser av vitamin D, testosteron, og fT4 og fT3.

Anbefaling vitamin D: En stor andel av befolkningen har lavt vitamin D-nivå vinter og vår. Undersøkelse av vitamin D status er likevel oftest ikke nødvendig, de aller fleste trenger tilskudd med mindre kostholdet er rikt på vitamin D.

Bakgrunn: Fra oktober til april er det i Norge så lite solstråling at svært mange har mangel på vitamin D. De aller fleste bør derfor ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran eller vitamin D- tabletter. Måling av vitamin D er for de fleste ikke nødvendig, men bør utføres hos personer som har økt risiko for vitamin D mangel. Dette kan være pasienter med osteoporose, kroniske muskel- og skjelettsmerter, kronisk nyresykdom og tilstander med redusert opptak av vitamin D fra tarmen. Ved påvist vitamin D-mangel og påbegynt substitusjonsbehandling har det vanligvis lite nytteverdi å gjenta måling av vitamin D før etter tre måneder pga. lang halveringstid.

Anbefaling: Ikke mål testosteron på menn uten symptomer eller tegn på testikkelsvikt.

Bakgrunn: Symptomer eller tegn på testikkelsvikt som tap av morgenereksjon, befruktningsvansker, forstørrede bryster, små testikler, redusert behåring, redusert behov for barbering, tap av muskelmasse og -styrke eller benskjørhet bør være tilstede før testosteron måles. Plager som redusert sexlyst, ereksjonsproblemer, tretthet, energiløshet og redusert yteevne og – vitalitet er vanlige symptomer i befolkningen også når testosteronproduksjonen er normal. Selv om testosteronnivået synker langsomt med økende alder er reduksjonen individuell, og de fleste vil ha nivåer i normalområdet gjennom hele livet. Livsstilsfaktorer (først og fremst økende vekt/BMI) ser ut til å påvirke testosteronverdien mer enn hva alder gjør. Flere av symptomene ved testikkelsvikt er vanskelig å skille fra symptomer på naturlig aldring.

Anbefaling: Ikke bestill analyse av fritt T3 og fritt T4 rutinemessig ved oppfølging av pasienter med primær hypotyreose. TSH er tilstrekkelig i de fleste tilfeller.

Bakgrunn: Ved behandling av primær hypotyreose (lavt stoffskifte) med levotyroksin (Levaxin eller Euthyrox) styres behandlingen etter TSH nivået. Ved oppstart av behandling og ved dosejusteringer bør TSH måles hver 4.-6. uke. Pasienter som er innstilt på stabil dose kan kontrolleres hver 6 måned og etter hvert årlig. Ved symptomer på hypotyreose bør TSH og eventuelt fritt T4 måles hyppigere. Dersom hypotyreose skyldes sykdom i hypofysen eller hypothalamus må behandlingen kontrolleres med fritt T4.