SI'ste nytt 4 - 2018

Innhold fra SI'ste nytt nummer 4-2018.

SI'ste nytt 4-2018

​Pakkeforløp psykisk helse og rus

Fra 1. januar kan pasienter henvises til de første pakkeforløpene for psykisk helse og rus. Fastleger henviser på vanlig måte.

Les mer

Av Dag Lunner, praksiskonsulent DPS Gjøvik

Publisert 07.02.2019
Sist oppdatert 07.02.2019

Helsedirektoratet har laget en oversikt over hva henvisningene innenfor de forskjellige løpene bør inneholde. I følge direktoratet vil en henvisning i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene forventes å gi færre avslag fra spesialisthelsetjenesten.

I det enkelte pakkeforløpet, og i Norsk Elektronisk Legehåndbok, finnes en oversikt over hva som bør være med i en henvisning og forventninger til dialog med pasient og pårørende.

Syv forskjellige løp
Det er hittil utviklet syv pakkeforløp innenfor psykisk helse og rus:

  • Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne
  • Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge
  • Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Dette er såkalt generelle pakkeforløp, der de første pasientene kan henvises fra 1. januar 2019. Alle pasienter som henvises til psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal
henvises til pakkeforløp.

Videre utvikles det mer tilstandsspesifikke pakkeforløp der de første pasientene kan henvises fra 15. februar 2019:

  • Pakkeforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser hos barn, unge og voksne → lenke
  • Pakkeforløp ved spiseforstyrrelser for barn og unge → lenke
  • Pakkeforløp for utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) hos barn, unge og voksne → lenke


Pakkeforløp for gravide som bruker/har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler publiseres og implementeres på et senere tidspunkt.

Målsetningen for alle tre pakkeforløp er:

  • økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Fordeler for fastlegen
En henvisning i tråd med anbefalingene i pakkeforløpene forventes å gi færre avslag fra spesialisthelsetjenesten, og dersom rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten ikke gis, vil henviser få en anbefaling om videre oppfølging.

Underveis i pakkeforløpene vil henviser få regelmessig tilbakemelding på behandlingsplan og ved større endringer i behandlingen. Ved avslutning lages det en konkret skriftlig plan for videre oppfølging. Pakkeforløpet kan ikke avsluttes i spesialisthelsetjenesten før det er sendt epikrise til henviser og fastlege.

Forløpskoordinatorer og henvisningsadresser

Prioritering av søknader
Her er det fortsatt prioriteringsveilederne som gjelder. Også tid til første fremmøte bestemmes av prioriteringsveilederen.

Prioriteringsveiledere:
Psykisk helsevern for barn og unge

Psykisk helsevern for voksne

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Fordeler for pasienten
Pakkeforløp innen psykisk helse og rus skal gi pasienter og pårørende mer forutsigbarhet i utredningen og behandlingen. I forløpene er det blant annet definert noen forløpstider, som skal bidra til mindre variasjon i ventetid, utredning og behandling og oppfølging.
Økt brukermedvirkning skal bidra til mer innflytelse i behandlingen. Det er et mål at pasienten skal oppleve et bedre koordinert forløp. For å sikre dette skal forløpene koordineres både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Forløpskoordinatoren skal være med og sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

 

Karkirurgi; - retningslinjer for henvisninger

Les mer

Av Einar Andre Brevik, karkirurg Sykehuset Innlandet Hamar

Publisert 07.02.2019
Sist oppdatert 07.02.2019

Ved ukompliserte fusiforme, infrarenale abdominale aortaaneurismer, ønsker vi henvisning når de måler 45 mm på menn og 40 mm på kvinner. Før dette kan fastlege kontrollere disse med UL-abdominalaorta årlig. Alle skal ha forebyggende behandling med platehemmer og statin. God blodtrykkskontroll <140/90 mmHg. Slutte å røyke.

Ved thorakale aneurismer i aorta acendens, skal pasienten henvises til kardiolog for ekko cor og kartlegging av klaffeapparatet.
I tillegg årlig CT-thorakalaorta. Disse pasientene opereres ved Rikshospitalet. De henvises dit ved diameter 55-60 mm eller ved klaffesvikt.

Ved thorakale aneurismer i aorta descendens, ønsker vi
henvisning der CT-angiografibilder sendes ved.

Carotisstenose med symptomer: Pasienter med amaurosis fugax, TIA anfall, symptomer på - eller mistanke om - cerebralt insult skal innlegges og utredes fra medisinsk avdeling. Nevrolog viderehenviser til oss, ved indikasjon, for vurdering av kirurgi på symptomatiske carotisstenoser.

Ved påvist carotisstenose uten symptomer skal pasienten eventuelt henvises nevrolog. Vi hverken behandler eller følger pasienter med asymptomatiske carotisstenoser.

Pasienter med claudicatio intermittens skal behandles med platehemmer og statin (BMT BMT :Best Medical Therapy), utføre gangtrening min. 30min x 3/uke og få hjelp til total røykestopp. Ved gangdistanse < 100 m kan de henvises for vurdering. Vi behandler per nå fortrinnsvis røykfrie claudikanter (gangdistanse <100 m) med BMT og som har forsøkt gangtrening i minimum 1 år.

Unntak
Hvilesmerter: Pasienter med hvilesmerter har per definisjon truende gangren og sykehuset bør kontaktes for snarlig innleggelse på dagtid.

Ankel-arm-indeks < 0,5 er tegn på alvorlig iskemi og indikasjon for rask utredning med tanke på karkirurgisk behandling.
Viktige momenter i henvisningen:

  • Målt ankel-arm indeks
  • Gangdistanse
  • Begrensninger i daglig aktivitet?
  • Nattsmerter?
  • Sår?
  • Andre sykdommer, spesielt koronarsykdom, cerebrovaskulær sykdom, diabetes

Varicepasienter tas inn til vurdering kun ved C3-C6 CEAP klassifikasjon (Clinical-Etiology-Anatomy-Pathophysiology). Dette må spesifiseres i henvisningen. Alle varicepasienter skal ha kompresjonsbehandling med støttestrømper klasse II.

CEAP-klassifikasjon av kronisk overfladisk venøs insuffisiens.
C0: Ingen synlige varicer
C1: Telangiektasier og retikulære vener
C2: Synlige varicer
C3: Kronisk ødem ankel/legg
C4: Eksem/hudforandringer
C5: Tilhelet venøst sår
C6: Aktivt venøst sår

 

Avdelingen tar imot henvisning til CT kalsiumscore fra kardiologer og allmennpraktiserende leger. CT coronalangiografier tas kun på pasienter henvist av kardiolog.

Drop-in tider for røntgen av skjellet og lunger
mandag-fredag kl. 9.00 -16.00.