​Sommerstengt føde-/gynavdeling på Gjøvik

Fra 19.juni kl 18.00 til 15.august kl 08.00 (uke 25 tom uke 32). Det vil være fødepoliklinikk og screeninger som normalt i sommer og redusert aktivitet på gynekologsk poliklinikk. All døgnaktivitet innen gynekologi og fødsler flyttes til Lillehammer. 

Henvisninger kan sendes på vanlig måte og vil bli vurdert fortløpende.

Sommerbaby i vente? - Sykehuset Innlandet (sykehuset-innlandet.no)​​

​Etablering av lukttesting ved ØNH-poliklinikken på Gjøvik

​

​Henvisning til klinisk ernæringsfysiolog ved Sykehuset Innlandet

Av Kristine Gaarder, praksiskonsulent/samhandlingslege Elverum

Fastleger kan sende henvisning til klinisk ernæringfysiolog (kef) ved Sykehuset Innlandet. Ved de respektive sykehusene kan voksne pasienter henvises til medisinsk avdeling og barn til barneavdeling. Henvisningen vurderes av overlege ved den aktuelle avdelingen, som kan videresende henvisningen til kef dersom det vurderes at pasienten har rett til behandling iht. prioriteringsveilederen for klinisk ernæringsfysiologi. Dette skrivet er en sammenfatning av prioriteringsveilederen med hvilke pasienter som er aktuelle å henvise til kef fra primærhelsetjenesten. 

Henvisningen skal inneholde:​

• Årsak til henvisning – ernæringsproblematikk, hva det ønskes hjelp til
• Kort beskrivelse av aktuelt sykdomsbilde og sykdomshistorikk
• Ernæringsstatus: ernæringsscreening, vekt, høyde, BMI og ev. vekthistorikk
• Ernæringsmessige utfordringer: kvalme, oppkast, dysfagi eller liknende
• Ev. allerede igangsatte tiltak

Pasienter som kan henvises poliklinisk til kef

Pasienter (voksne og barn) i somatikken med dokumentert sykdomsrelatert underernæring iht. til gjeldende diagnostiske kriterier for risiko for underernæring, eller moderat eller alvorlig underernæring, eller pasienter med alvorlige underernæringsutfordringer eller forventet alvorlige ernæringsutfordringer kan henvises poliklinisk til kef. Sistnevnte omfatter bl.a. følgende pasienter:

• Kreft
• Lungesykdommer
• Kronisk nyresvikt
• Mage- og tarmsykdommer
• Pankreassykdom
• Leversykdom
• Nevrologiske lidelser
• Dokumentert allergi
• Overvekt/fedme hos barn definert som iso-KMI ≥ 35 eller iso-KMI ≥ 25 samt komplikasjoner og/eller komplikasjoner hvor pasienten også følges av barneavdelingen
• Pasienter med nyresvikt som er i dialyse, der vektnedgang er nødvendig for å møte transplantasjonskriteriene
• Diabetes type 1
• Revmatologiske sykdommer

Pasienter som ikke tilbys ernæringsbehandling hos kef

• Pasienter som ikke er vurdert av lege eller som ikke er ferdig utredet
• Pasienter uten medisinsk diagnose
• Voksne med overvekt/fedme – Overvekt og fedme skal iht. Nasjonale retningslinjer behandles i primærhelsetjenesten. Pasienter med KMI ≥ 40, eller KMI ≥ 35 samt vektrelaterte følgesykdommer kan henvises til spesialisthelsetjenesten for behandling via de lokale og/eller regionale overvektspoliklinikker
• Barn med overvekt/fedme – Overvekt og fedme skal iht. Nasjonale retningslinjer behandles i primærhelsetjenesten. Pasienter med alvorlig fedme (KMI ≥ isoKMI 35) kan henvises dersom pasienten følges av spesialisthelsetjenesten
• Pasienter med ukomplisert allergi hvor utelukkelse ikke medfører ernæringsmessig risiko
• Pasienter som går på diett uten en medisinsk diagnose som tilsier et restriktivt kosthold (for eksempel vegetarianere, veganere, ketolysediett/lavkarbodiett, 5-2 dietten og andre trend-dietter)
• Pasienter henvist for oppfølging av ernæringsutfordringer som følge av psykisk sykdom, som for eksempel anoreksia nervosa eller bulimia nervosa. Ved alvorlig psykisk sykdom bør pasienten være tilstrekkelig fulgt opp innen psykiatrien. Kef er ikke en integrert del av samarbeid i psykiatrien og har ikke tilgang på pasientens journal fra psykiatrien, hvilket kreves for å kunne gi pasientene god og kvalitetssikret ernæringsbehandling.​

Forsinkelser ved medisinsk poliklinikk Hamar

Etter pandemi, og særlig etter ekstremt stort sykefravær blant legene det siste halve året med en topp i jan-mars, har vi nå en betydelig økning av ventelistene på poliklinikken i alle fagfelt, mest uttalt for ekko-cor.

Nyhenviste blir prioritert og de får stort sett time innen fristen.

Forsinkelsene er først og fremst på kontroller og særlig kontroller med lengre intervaller > = 1 år.

Følgende råd når det gjelder pasienter som venter på ekko-kontroll:

1. Ved rutinekontroll for pasienter som venter på ekko-kontroll og dersom pasienten har stabile symptomer og ikke kliniske tegn til økende hjertesvikt (stuvning/dyspnoe/ortopnoe/ødemer),  ber vi om at fastlegen venter med å sende en purring, siden de fleste er registrert korrekt på våre ventelister.
2. ​Stabile pasienter kan da fortsette å følges hos egen lege med kliniske kontroller inntil de får sin kontrolltime på sykehuset. Fastlegen bør ha fokus på forverring av hjertesviktsymptomer og vitalparametre (BT, puls, ev. EKG ved mistanke om arytmi), samt ev. blodprøver med kreatinin og proBNP.
   Når det gjelder proBNP er det viktig å følge med på om denne endrer seg vesentlig over tid (og ikke den absolutte verdien om denne ligger i samme nivå).ProBNP vil her være et supplement til anamnese og klinikk.
3. Dersom pasienten opplever progredierende symptomer og/eller utvikler kliniske tegn til forverring av hjertesvikt, som nevnt ovenfor, er vi derimot takknemlige om dere purrer på forsinket time og beskriver symptomer og klinikk. Disse vil da bli prioritert til kontroll og vi bruker beskrivelsen av symptomer og klinikk til å vurdere hastegrad.

​​

​​​Drop in bildediagnostikk Elverum og Hamar

​