​​​​EKG av pasienter i psykisk helsevern

Av Benedicte Thorsen-Dahl, divisjonsdirektør psykisk helsevern og Kristine Gaarder, leder for praksiskonsulentene i Innlandet

En del pasienter som er under utredning eller oppfølging i psykisk helsevern for voksne (DPS) eller barn (BUP), har behov for å få tatt og tolket EKG i forbindelse med medisinering for sin psykiske sykdom. 

​​Lege/behandler i spesialisthelsetjenesten skal selv sørge for at EKG blir tatt etter lokal prosedyre. Dersom det kommer forespørsler om taking av EKG hos fastlege for behandling med medisiner i spesialisttjenesten, kan disse avvises (man kan f.eks sende en dialogmelding tilbake). Dersom ikke behandler i spesialisthelsetjenesten vil forholde seg til avslaget, skal det sendes avviksmelding.

Angående mammografi

Av Pernilla Olsson, Seksjonsoverlege bryst-endokrinkirurgi

Det anbefales at alle norske kvinner i alderen 50–69 år bør gjennomgå 2-plans mammografi av hvert bryst hvert 2. år. Dette bør skje i regi av Mammografiprogrammet. Det er per i dag ingen offentlig anbefaling om mammografiscreening utenfor denne aldersgruppen.

Det anbefales årlig mammografi i 10 år både etter brystbevarende kirurgi (BCT) og etter mastectomi (ablatio).

For pasienter som 10 år etter brystkreftoperasjon ikke har nådd screeningalder, er det aktuelt å fortsette med årlig mammografi frem til de kan inngå i Mammografiprogrammet.

Ved mistanke om arvelig økt risiko for brystkreft, skal kvinnen henvises genetisk utredning før eventuelle tiltak i form av radiologiske kontroller blir satt i verk. Dette er viktig både for å sikre seg at det virkelig foreligger en økt risiko, og for at kvinnen får en korrekt oppfølging avhengig av risikonivå. Disse skal altså utredes via seksjonen for arvelig kreft først som bestemmer hvilket kontroll-opplegg som anbefales.

Pasienter med symptomer (kul i bryst, blodig sekresjon mm) skal selvfølgelig henvises til mammografi på BDS uansett om man er i screening-alder eller er mellom kontrollene.

Ytterligere informasjon finner man i Nasjonale retningslinjer for brystkreft (www.nbcg.no​)

TRAS (Antistoffer mot TSH-reseptor) på plass i Sykehuset Innlandet

Av Solveig Meyer Mikalsen, avdelingsoverlege medisinsk biokjemi

TRAS måles i serum, og gir et mål på antistoffer mot TSH-reseptoren i skjoldbruskkjertelen, og brukes bl.a. for diff.diagnostikk av Graves sykdom. 

Diagnostisk cut-off for Graves sykdom er 3,10 IU/L . Som alltid er det viktig å sammenholde resultatene med klinikk.

TRAS analyseres ved Hormonlaboratoriet (Aker sykehus), cut-off 1,8 IU/L. Etter ønske fra rekvirent kan det i enkelttilfeller sendes duplikat av prøve til Hormonlaboratoriet for TRAS-analyse (ta kontakt med laboratoriet i Sykehuset Innlandet). Man må da være klar over at våre metoder ikke er direkte sammenlignbare, men brukes i diagnostikk av de samme tilstander.

Som mange av dere husker mistet vi analysen da vi for et par år siden kjøpte Abbott-instrumenter i SI, prøver har lenge blitt sendt til OUS. Nå har vi endelig egen analyse, men obs ny cut-off. Tallsvar gis også ut under cut-off.​

Behovskartlegging - pakkeforløp hjem for pasienter med kreft 

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft består av 3 samhandlingspunkter. Samhandlingspunkt 1 er en behovskartlegging i pakkeforløpet og skal gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Samhandlingspunkt 2 og samhandlingspunkt 3 skal gjennomføres i kommunehelsetjenesten.

Torsdag 1. september startet Stråleenheten ved Gjøvik utprøving av sykepleierdrevet poliklinikk knyttet til behovskartlegging pakkeforløp hjem for pasienter med kreft​. Diagnosegruppen som er inkludert i utprøvingen er pasienter med prostatakreft. 2 sykepleiere fra onkologisk avdeling deler på å drifte poliklinikken.

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft skal ha fokus på behov som går ut over den medisinske diagnosen og behandlingen. Kunnskap og erfaringer tilsier at behov dukker opp hos pasienten og deres pårørende i løpet av behandlingsperioden eller etter endt behandling.

Kartleggingsverktøyet Behovskartlegging pakkeforløp hjem benyttes. Dokumentasjon i sykehuset skal skje via EDI – dokumentet «Pakkeforløp for pasienter med kreft – Behovskartlegging». Her fylles aktuell informasjon inn og sendes til orientering hos fastlegene og som oppdrag (så fremt pasienten har samtykket til videre oppfølging) til tjenestekontor i kommunen for videre oppfølging.

Implementering av pakkeforløpet hjem for pasienter med kreft skal gjennomføres innen utgangen av 2023. Pakkeforløpet omfatter alle nye kreftdiagnoser, metastaser og tilbakefall. Implementeringen koordineres av stabsområde Helse.​

Forvirring rundt type 2 diabetes og kontinuerlig glukosemåling

Av Trine Finnes, seksjonsoverlege Medisinsk avdeling Hamar

Det sendes mange signaler i media om hvem som kan ha nytte av kontinuerlig blodsukkermåling (CGM). Dessverre er mye av det som skrives irrelevant. Mange med DM2 trenger knapt å måle blodsukker i hverdagen, og en CGM vil da medføre unødvendig belastning for pasienten. 

Vi har i SI vurdert at personer med type 2 diabetes på multiinjeksjonsregime med tendens til hypoglykemi som har visse tilleggsutfordringer kan ha nytte av CGM. For eksempel har vi lagt inn varighet av diabetes som et kriterium. Ved kort varighet av DM2 har man godt bevarte motreguleringsmekanismer, og det er ikke fare for alvorlig føling. Svingninger i blodsukker kan som regel håndteres med justering av mat og medisiner uten at man må vite hva blodsukkeret er til enhver tid. Personer som er velregulerte på ikke-insulin-behandling trenger aldri CGM. De dårlig regulerte kan ha nytte av to ukers utlån for å kartlegge hvor man skal gjøre endringer, forutsatt at de er interessert å gjøre endringer. Kriteriene vi bruker for langtidsbruk internt i SI er som følger: 

Hos pasienter med T2D som er interesserte og forventes å bruke utstyret, kan man vurdere CGM (FreeStyle Libre2) når følgende kriterier er oppfylt:

• Hypoglykemier (disse må være verifiserte)
• Multi-injeksjonsregime
• Sykdomsvarighet >10 år
• Insulinbruk >5 år
• Kompliserende sykdom (listen er ikke uttømmende): nyresvikt, pankreas-sykdom, anfallslidelse som forverres av hypoglykemi, alvorlig funksjonshemning hvor enklere blodsukkermåling kan bidra til større grad av selvstendighet
• Har hatt CGM til utlån 2 uker

Alle punktene over må være oppfylte og pasienten må være motivert for å bruke utstyret.

Personer som trenger hjelp til å kartlegge døgnkurven sin ved høy HbA1c kan ha CGM til utlån fra poliklinikken i 2 uker ved behov. 

Sykehjemmene kan selv kjøpe utstyr. Pasienter på korttidsopphold vurderes på lik linje med andre polikliniske pasienter.​

​​

Hepatitt C, en påminnelse

Norge ligger bak sine egne mål om hepatitt C eradikasjon. Dette handler mest om å finne de som har hepatitt C. Infeksjonsmedisinerne ønsker å minne oss på å ta prøver på alle vi er i minste tvil om. Ved påvist hepatitt C skal alle henvises sykehuset.

Infeksjonsmedisinerne har ofte gjennomført aktuell behandling i samarbeid med rus, psykiatri, hjemmetjeneste og sykehjem. På denne måten har de behandlet mange siste to år uten at de trenger time på sykehuset.

Infeksjonsmedisin Gjøvik ​​

​