LabSIa juni 2020

Siste nytt fra divisjon Medisinsk service, utgitt juni 2020.

Avdeling for blodbank og medisinsk biokjemi

Endret rekvireringspraksis for benomsettingsmarkøren P1NP

Biokjemiske benomsettingsmarkører (hhv. resorpsjons- og formasjonsmarkører) gjenspeiler hastigheten på benomsettingen. P1NP (Prokollagen I / prokollagen fra type I aminoterminalt propeptid) er en formasjonsmarkør som typisk økes ved osteoporose, vekstspurt, etter brudd osv. Markøren kan bl.a. brukes til monitorering av benspesifikk behandling ved osteoporose (som tilleggsinformasjon til klinikk og DXA).

Navnet ved rekvirering er endret fra «Type 1 N-terminalt propeptid» til «P1NP (Prokollagen I)». Prøven videresendes fra oss til Hormonlaboratoriet, OUS. Bruk serum. Tidspunkt på dagen synes uvesentlig. Hemolyserte prøver kan ikke brukes. (Se deres Analysebok: https://ehandboken.ous-hf.no/folder/1130, prøven heter: PINP, total i serum, Hlab).

Se info om osteoporosebehandling og samarbeid mellom SI og fastleger i SI’ste nytt nummer 2-2020


Koagulasjonsanalyser

Antitrombin, Protein C, og Protein S vil få endret holdbarhet i forbindelse med overgang til ny analysemetode. Prøven må nå analyseres innen 36 timer, mot 48 timer tidligere. Dersom prøven ikke ankommer laboratoriet innen 36 timer, må den fryses ned og sendes frosset. Referanseverdier forblir uendret.

For antitrombin er det verdt å merke seg at mens trombinhemmere tidligere kunne innvirke på prøvesvarene, er det nå hovedsakelig faktor Xahemmere (apiksaban, rivaroksaban og edoksaban) som kan påvirke prøvesvaret; oftest i form av falskt forhøyet antitrombin.

Viktig info om elektroforese/M-komponent

Vi ber våre rekvirenter være oppmerksomme på at behandling med medikamenter basert på monoklonale antistoffer kan resultere i en falsk, lavkonsentrert M-komponent på elektroforesekurven. Dette kan medføre at man feilaktig diagnostiserer pasienten med MGUS, eller at myelomatosepasienter ikke oppfyller kriteriene for komplett remisjon (krever fravær av M-komponent).

Typiske eksempler på medikamenter som kan gi slike utslag er daratumumab (Daralex), elotuzumab (Empliciti), eller rituximab (MabThera, Rixathon).

 


Avdeling for medisinsk mikrobiologi

SARS-CoV-2 (nytt koronavirus)

Informasjon angående SARS-CoV-2 antistofftest
Avdeling for medisinsk mikrobiologi på Lillehammer tilbyr fra uke 23 antistofftest for covid-19. Analysen heter SARS-CoV-2 IgG og kan bestilles elektronisk i DIPS og DIPS interactor. Prøvemateriale er serum. Analysen utføres daglig (mandag - fredag).

Indikasjon:

  • Mistenkt gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2
  • Sterk klinisk mistanke om aktuell infeksjon med SARS-CoV-2, der PCR-test er negativ


Resultat og tolkning:

  • Antistoff påvist
  • Antistoff ikke påvist
  • Grenseverdi


Før svarutgivelse vil det gjøres en vurdering av medisinsk mikrobiolog for prøver med IgG-antistoff påvist/grenseverdi. Ved antistoff påvist/grenseverdi vil det utføres en alternativ metode for å bekrefte funnet.

SARS-CoV-2 serologi har noen viktige begrensninger: 

  • Negativ test utelukker ikke aktuell eller gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2. Antistofftest kan være negativ de første to sykdomsukene, og ikke alle danner antistoffer etter gjennomgått infeksjon.
  • Positiv test kan indikere både aktuell og gjennomgått infeksjon med SARS-CoV-2. Resultat må tolkes sammen med kliniske symptomer og funn.
  • Sammenhengen mellom målt antistoffrespons og beskyttende immunitet er foreløpig usikker.
  • Beslutninger som får smittevernmessige konsekvenser bør ikke tas på grunnlag av serologisk resultat.


Ved mistanke om aktuell infeksjon med SARS-CoV-2 anbefales det å ta prøve fra luftveier til direktepåvisning av virus (PCR).

For ytterligere informasjon se Laboratoriehåndboken og kapittelet om serologisk testing på FHI sine sider.

For oppdatert informasjon om lokal diagnostikk og prøvetaking - se her:Om koronavirus i Laboratoriehåndboka

 


Forskning på transport med droner


The sky is not a limit

 

Sykehuset Innlandet har ambisjon om å være i front på fremtidens løsninger i laboratoriemedisin. Sammen med Oslo universitetssykehus forsker vi på hvordan droner kan transportere blodprøver fra legesentra til laboratoriet vårt. Dette kan spare transporttid og kostnader, og kanskje bidra til flere transporter daglig på steder med tidlig henting på grunn av lang veitransport. Vi planlegger en prøveperiode i løpet av 2020, så dette er ikke en fjern fremtid.
 
Alt vårt arbeid om dette er forskningsbasert og skal publiseres i internasjonale tidsskrifter. For at vi skal kunne gjennomføre dette i godt brukerperspektiv, er vi avhengig av noe informasjon om brukernes kunnskap rundt droner og teknologi, og om legesentrene sin nåværende drift. Dette gjør vi anonymt, men det er et viktig grunnlag for arbeidet vårt.

Nedenfor er en link til undersøkelsen som det tar ca. 4 min å svare på. Deltakelse settes stor pris på! Men vi har selvsagt stor forståelse for dem som ikke ønsker å delta.

Det er nyttig for oss å få informasjon fra både leger og annet personell, så om flere vil svare (leger, sekretærer, bioingeniører osv.) er det strålende!