Høring

Sykehuset Innlandets idéfaserapport beskriver faglige utviklingstrekk og vurderer ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur. Hvordan bør tilbudet være i 2040? Våren 2017 inviterte Sykehuset Innlandet høringsinstanser til å gi sine innspill. 107 høringsinstanser deltok, inkludert pasientorganisasjoner, offentlige instanser, statlige myndigheter, fagforeninger, politiske partier og andre. Høringsdokumenter og høringsuttalelser finner du her.

Informasjon om høringen

Høringsdokumenter

Vedlegg og underlagsdokumenter

• Aktivitets- og kapasitetsanalyse mot 2040, psykiatri (vedlegg til Idéfaserapport) 
• Aktivitets- og kapasitetsanalyse mot 2040, somatikk (vedlegg til Idéfaserapport)
• Faglige utviklingstrekk mot 2040 (vedlegg til Idéfaserapport)
• Investeringsbehov for nullalternativet (vedlegg til Idéfaserapport) 
• Strukturelle løsningsmodeller (vedlegg til Idéfaserapport)  
• Økonomiske analyser (vedlegg til Idéfaserapport)
• Tilstands- og egnethetsanalyse (vedlegg til Idéfaserapport)

Spørsmål til høringsinstanser

Høringsinstansene bes spesielt om å uttale seg om følgende spørsmål: 

1. Sykehuset Innlandet vil i en ny struktur legge til rette for en god desentralisert spesialisthelsetjeneste, med flere tjenester nær der pasienten bor. Det må planlegges i samarbeid med primærhelsetjenesten og kommunene. Sykehuset Innlandet er interessert i størst mulig aktivitet desentralt for å gi pasientene et faglig godt tilbud nærmere der de bor, dersom dette er hensiktsmessig. Sykehusstrukturen vil åpne for et annet tilbud i lokalmedisinske sentre og i frigjorte arealer i enkelte av dagens sykehus. Dette gir mulighet for økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

   Hvilke spesialisthelsetjenester kan utvikles i felleskap mellom primær- og spesialisthelsetjenesten?
           
   Hvilke kommunale/interkommunale primærhelsetjenester for øvrig kan eventuelt lokaliseres i frigjorte arealer?
           
   Er det andre helse- og sosialtjenester innen kommunen/regionen som med fordel kan samlokaliseres i de sykehuslokalene som eventuelt blir frigjort? 

   
   
   

2. Samtidig som tjenestene i så stor grad som mulig bør være nær der pasientene bor, er det behov for å samle de mest spesialiserte tjenestene. Dette gjelder for eksempel tilbud innen mage-tarmkirurgi, ortopedi, urologi, karkirurgi, gynekologi/føde, barnemedisin, hjertemedisin, nyremedisin, nevrologi, øre-nese-hals og øye. Idéfaserapporten beskriver ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur.

   Hvilken modell for en fremtidig sykehusstruktur gir det beste tilbudet til pasientene i Innlandet?

   
   
   

3. Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) legger føringer for at psykisk helsevern, rus og somatikk skal integreres bedre i fremtidens helsetjenester. Sykehuset Innlandet vil i en fremtidig sykehusstruktur legge til rette for dette gjennom større grad av samlokalisering av disse pasienttilbudene. 

   Gjennom hvilken modell kan dette best bli ivaretatt i Innlandet?

   
   
   

4. Idéfaserapporten anbefaler en modell med hovedsykehus ved Mjøsbrua. Denne modellen er utredet med ulik grad av gjenværende aktivitet i de eksisterende sykehusbyggene, dette gjelder akutt indremedisin, planlagt heldøgnskirurgi, dagbehandling og poliklinikk.

   Hvilken hovedsykehusmodell vil gi det beste tilbudet til pasientene i Innlandet? 

   
   
   

5. I to- og tre-sykehusmodeller forutsetter Sykehuset Innlandet at områdefunksjoner / spesialiserte tjenester samles på ett sted.

   Hvilket alternativ av to- eller tre-sykehusmodellene ivaretar best befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og ved hvilke sykehus bør områdefunksjonene samles?

   
   
   

6. En endring av sykehusstrukturen vil ha samfunnsmessige konsekvenser og skaper samtidig muligheter til utvikling.

   Hvilke samfunnsmessige hensyn bør Sykehuset Innlandet vektlegge sterkest i sin vurdering?

Fremdrift

• 1. februar 2017
  Oppstart høringsperiode

• 12. mai 2017
  Høringsfrist

• Høst 2017
  Styret behandler idéfaserapport
  

Høringsuttalelser

Brukerorganisasjoner/Pasientombud

Fylkeskommuner, fylkeskommunale foretak og regionråd

Kommuner

Statlige myndigheter, utdanningsinstitusjoner og helseforetak

Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger

Politiske partier

Aksjoner, venneforeninger og privatpersoner

A til Å