Fremtidig sykehusstruktur

 

 

Sykehuset Innlandet vil skape et best mulig tilbud til fremtidens pasienter.

Medisinsk utvikling åpner store muligheter. Med økt kunnskap og stadig mer avansert utstyr kan flere mennesker behandles for flere sykdommer på en bedre måte enn tidligere. Noen tjenester kan bli mer spesialiserte i større fagmiljø, mens andre tjenester kan tilbys nærmere pasientens hjem.


Høring


Sykehuset Innlandets idéfaserapport beskriver faglige utviklingstrekk og vurderer ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur. Hvordan bør tilbudet være i 2040? Sykehuset Innlandet inviterer høringsinstanser til å gi sine innspill innen 12. mai.

Høringsdokumenter

Høringsbrev Idéfaserapport Samfunnsanalyse

     

Vedlegg og underlagsdokumenter

Spørsmål til høringsinstanser

Høringsinstansene bes spesielt om å uttale seg om følgende spørsmål: 

  1. Sykehuset Innlandet vil i en ny struktur legge til rette for en god desentralisert spesialisthelsetjeneste, med flere tjenester nær der pasienten bor. Det må planlegges i samarbeid med primærhelsetjenesten og kommunene. Sykehuset Innlandet er interessert i størst mulig aktivitet desentralt for å gi pasientene et faglig godt tilbud nærmere der de bor, dersom dette er hensiktsmessig. Sykehusstrukturen vil åpne for et annet tilbud i lokalmedisinske sentre og i frigjorte arealer i enkelte av dagens sykehus. Dette gir mulighet for økt samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

    • Hvilke spesialisthelsetjenester kan utvikles i felleskap mellom primær- og spesialisthelsetjenesten?

    • Hvilke kommunale/interkommunale primærhelsetjenester for øvrig kan eventuelt lokaliseres i frigjorte arealer?

    • Er det andre helse- og sosialtjenester innen kommunen/regionen som med fordel kan samlokaliseres i de sykehuslokalene som eventuelt blir frigjort? 



  2. Samtidig som tjenestene i så stor grad som mulig bør være nær der pasientene bor, er det behov for å samle de mest spesialiserte tjenestene. Dette gjelder f. eks. tilbud innen mage-tarmkirurgi, ortopedi, urologi, karkirurgi, gynekologi/føde, barnemedisin, hjertemedisin, nyremedisin, nevrologi, øre-nese-hals og øye. Idéfaserapporten beskriver ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur.

    • Hvilken modell for en fremtidig sykehusstruktur gir det beste tilbudet til pasientene i Innlandet?



  3. Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) legger føringer for at psykisk helsevern, rus og somatikk skal integreres bedre i fremtidens helsetjenester. Sykehuset Innlandet vil i en fremtidig sykehusstruktur legge til rette for dette gjennom større grad av samlokalisering av disse pasienttilbudene. 

    • Gjennom hvilken modell kan dette best bli ivaretatt i Innlandet?



  4. Idéfaserapporten anbefaler en modell med hovedsykehus ved Mjøsbrua. Denne modellen er utredet med ulik grad av gjenværende aktivitet i de eksisterende sykehusbyggene, dette gjelder akutt indremedisin, planlagt heldøgnskirurgi, dagbehandling og poliklinikk.

    • Hvilken hovedsykehusmodell vil gi det beste tilbudet til pasientene i Innlandet? 



  5. I to- og tre-sykehusmodeller forutsetter Sykehuset Innlandet at områdefunksjoner / spesialiserte tjenester samles på ett sted.

    • Hvilket alternativ av to- eller tre-sykehusmodellene ivaretar best befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og ved hvilke sykehus bør områdefunksjonene samles?



  6. En endring av sykehusstrukturen vil ha samfunnsmessige konsekvenser og skaper samtidig muligheter til utvikling.

    • Hvilke samfunnsmessige hensyn bør Sykehuset Innlandet vektlegge sterkest i sin vurdering?

Delta i høringen

Høringsuttalelser sendes til postmottak@sykehuset-innlandet.no eller til postadresse Sykehuset Innlandet, Postboks 104, 2381 Brumunddal innen fristen 12. mai 2017, og merkes «Høringsuttalelse Idéfaserapport».

Innkomne høringsuttalelser blir forelagt styret i Sykehuset Innlandet til foreløpig gjennomgang og vurdering i styrets møte 16. juni 2017.

Fremdrift

  • 1. februar 2017
    Oppstart høringsperiode

  • 12. mai 2017
    Høringsfrist

  • 16. juni 2017
    Styret behandler høringsuttalelser

  • Høst 2017
    Styret behandler idéfaserapport
    Avklaring av fremtidig sykehusstruktur


Idéfaserapport i korte trekk


Idéfaserapporten har tre hoveddeler. Del én beskriver dagens situasjon, kapasitetsbehov og faglige utviklingstrekk, oppsummert i kapittelet «Behov for endring». Del to inneholder utredninger og vurderinger av ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur og gir en faglig anbefaling. Del tre beskriver veien videre. Punktene under gir en kort oppsummering av noen av rapportens temaer.

Behov for endring

Dagens sykehusstruktur i Innlandet ble etablert i en tid hvor sykehus hadde generell kompetanse og behandlet pasienten med de metodene som var tilgjengelig lokalt. Somatiske sykehus i de største byene betjente befolkningen i områdene rundt, mens psykiske tilstander ble behandlet utenfor byene. I takt med den medisinske og teknologiske utviklingen har sykehusenes innhold vært i stadig endring.

Medisinsk og teknologisk utvikling skaper nye behandlingstilbud som krever nye arbeidsformer. Flere fagmiljøer er avhengige av hverandre og flere tjenester må derfor samles. Utviklingen åpner også muligheter for en høyere ambisjon om desentralisering. Nye teknologiske løsninger, nye samhandlingsmuligheter og avanserte ambulansetjenester åpner sykehuset mot pasientens hjem.

Utvikling mot 2040

Idéfaserapporten beskriver flere endringsdrivere: Befolkningsutvikling, medisinsk utvikling og teknologisk utvikling. Samtidig er pasientrollen og helsevesenet i endring.

Befolkningsutvikling i Innlandet

  • Relativt liten befolkningsvekst (14 prosent flere innbyggere)
  • Sterk økning i antall eldre (73 prosent flere over 70 år)
  • Befolkningen konsentreres (vekst i byene og befolkningsnedgang i 16 av 48 kommuner)

Medisinsk utvikling

  • Flere tjenester kan tilbys nærmere pasienten
  • Flere tilstander krever spesialisert behandling
  • Økt behov for samhandling mellom
    – Somatikk og psykiatri
    – Ulike spesialiserte fagmiljøer
    – Offentlige og private aktører
    – Primær- og spesialisthelsetjenesten
  • Flere kan behandles mer effektivt 

Teknologisk utvikling

  • Mye utstyr blir lettere, billigere og mer tilgjengelig. Det åpner for flere desentraliserte tjenester, avansert prehospital behandling, effektiv kommunikasjon og oppfølging, samt mer samhandling.
  • Annet utstyr blir større, dyrere og mer avansert. Det krever spesialiserte fagmiljø, større pasientvolum, høy utnyttelse og fleksible bygg.

Pasientrollen utvikles

  • Fritt sykehus- og behandlingsvalg
  • God tilgang til informasjon
  • Økte forventninger

Helsevesenet utvikles

  • Økte kvalitetskrav
  • Sykehusene får spissere oppgaver
  • Primærhelsetjenesten får større ansvar
  • Flere private aktører

Utfordringer og behov

Noen av utfordringene i dagens sykehusstruktur

  • Flere fagmiljøer er små og sårbare
  • Ulik kompetanse til stede ved ulike tider på døgnet
  • Somatikk og psykisk helsevern og rus behandles på ulike steder
  • Fagmiljøer som er avhengige av hverandre holder til på ulike steder
  • Flere sykehus trenger det samme utstyret
  • Vaktberedskap flere steder gir mindre ressurser til pasientbehandling
  • Sykehusene er ikke bygget for dagens arbeids- og pasientflyt
  • Pasienter må fraktes mellom sykehus
  • Ingen av sykehusene kan behandle hele pasienten

Hva trengs?

  • Høy kompetanse til stede hele døgnet hele året
  • Tverrfaglige team rundt pasienter med uavklarte/komplekse tilstander
  • Samlokalisering av nødvendige tilbud innen psykiatri/rus og somatikk
  • Nye og mer spesialiserte pasienttilbud
  • Solide fagmiljø som rekrutterer godt
  • Utnyttelse av ressurser til aktiv pasientbehandling
  • Moderne teknologi for pasienter, pårørende og ansatte
  • Forutsigbare sammenhengende behandlingsforløp
  • Flere tjenester nærmere der pasienten bor
  • Effektive ambulansetjenester
  • Sykehus som kan behandle hele pasienten

Vurderingskriterier

Alle modellene for en fremtidig sykehusstruktur er utredet i forhold til en rekke vurderingskriterier. Kriteriene er knyttet til fire effektmål, som er utledet fra den nasjonale kvalitetsstrategien.

​1. Trygge og gode tilbud (er sikre og virkningsfulle)

Strukturen skal bidra til å realisere:

  • Moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring
  • Tilgang på relevant og riktig kompetanse på det stedet pasienten tas imot
  • At den akutte pasient møtes av personale med kompetanse på høyeste kompetansenivå hele døgnet
  • Områdefunksjoner av høy kvalitet og et pasientvolum som sikrer god kvalitet i behandlingen
  • At ressurser frigjøres til moderne pasientbehandling i tråd med medisinsk- og teknologisk utvikling
  • Sykehustilbud for 80-90 % av befolkningen innenfor eget opptaksområde
  • God rekrutteringsevne
  • Robuste fagmiljø, herunder fagmiljø og vaktordninger som ikke er avhengige av kontinuerlig innleie
  • Mulighet til å ivareta lovpålagte oppgaver innen utdanning og forskning, inkludert samarbeid med universitet og høgskoler
  • At Sykehuset Innlandet i størst mulig grad kan tilby utdannelsesløpene i egen regi
  • At forskning og utdanning blir en del av den kliniske hverdag

2. God tilgjengelighet og samhandling

Strukturen skal bidra til å realisere:

  • Gode sammenhengende behandlingskjeder for akutt og planlagt behandling
  • Forsvarlig reiseavstand ved akutt sykdom, definert etter medisinske kriterier
  • Prehospitale tjenester av høy faglig kvalitet og med riktig tilgjengelighet
  • God tilgjengelighet for alle brukergrupper
  • God logistikk internt i bygningsmassen
  • En ytre logistikk tilrettelagt for alle transportbehov, inkludert kollektivtransport
  • Oppdaterte digitale løsninger, herunder pasientnær mobil teknologi for at sikre fleksibilitet og hurtig utredning
  • Tilgang til moderne og fremtidsrettet medisinskteknisk og annet teknisk utstyr
  • Moderne og hensiktsmessige behandlingsfasiliteter (bygg) og en tilstrekkelig fleksibel bygningsmasse, herunder enerom for pasientene
  • Hensiktsmessig beliggenhet, egenskaper og utvidelsesmuligheter ved eksisterende og eventuelle nye tomter
  • Tilpasningsdyktig bygningsmasse ved katastrofesituasjoner
  • Mulighet for sykehusdrift i en byggeperiode

3. Organisering som underbygger gode pasientforløp

Strukturen skal bidra til å realisere:

  • En sterk vektlegging av desentraliserte tjenester nær der pasienten bor, og gi muligheter for å videreutvikle denne i tråd med faglig og teknologisk utvikling
  • At pasienten kan ferdigbehandles på det stedet han/hun tas imot og at flytting av pasienter mellom enheter unngås
  • Nødvendig samhandling mellom fagområdene psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), habilitering, rehabilitering og somatikk
  • Godt samarbeid med primær-/ kommunehelsetjenesten
  • Tydelig organisering for henviser og pasient

4. God ressursutnyttelse

Strukturen skal bidra til å realisere:

  • Optimal bruk av ressurser ved at personell kan brukes til aktiv pasientbehandling fremfor passiv vaktberedskap
  • Tilgjengelige personellressurser for desentraliserte tjenester
  • Mulighet for kostnadseffektiv organisering og rasjonell bruk av bygg, driftsmidler og lønnsmidler
  • Mulighet for høy utnyttelsesgrad av medisinsk-teknisk utstyr
  • Mulighet for anskaffelse av oppdatert medisinsk-teknisk utstyr og annen aktuell teknologi
  • Mulighet til å utnytte potensialet i fremtidige digitale løsninger, deriblant telemedisin
  • Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak
  • Ressurser til nødvendige investeringer, bygningsmessig utvikling og vedlikehold

Mål og vurderingskriterier er utarbeidet med innspill fra fagråd, brukerutvalg, avdelingssjefer og tillitsvalgte, og er vedtatt av styret i Sykehuset Innlandet.​

Modeller

Sykehuset Innlandet har utredet modeller med ulik grad av samling. Det er modeller med ett, to og tre akuttsykehus i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å videreføre dagens struktur. Idéfaserapportens kapittel 8 beskriver de ulike modellene, mens kapittel 10 gir en samlet vurdering. Denne er oppsummert under.

Hovedsykehusmodell

Hovedsykehus ved fylkesgrensen på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua.

  • Gir best mulighet til å samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rus
  • Gir best mulighet til å samle akutte områdefunksjoner og fag som er avhengige av hverandre
  • Gir best mulighet til å ta i bruk teknologi
  • Gir stort pasientvolum og mulighet til økt spesialisering
  • Gir best utbytte av ressurser til aktiv pasientbehandling
  • Gir kapasitet til økt desentralisering
  • Investeringsbehov: Cirka 11,6-12,3 milliarder kroner
  • Årlig driftsbesparelse: Cirka 650-730 millioner kroner
  • Vurdert til å være «liv laga»* som fremtidig sykehusstruktur

Modell med to store akuttsykehus i Mjøsregionen

Vurdert i ulike kombinasjoner
– Enten Gjøvik eller Lillehammer
– Enten Elverum eller Sanderud (videreutvikling på Hamar ikke aktuelt)

  • Krevende å samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rus
  • Gir tilfredsstillende pasientgrunnlag på de fleste områder, forutsatt samling av akutte områdefunksjoner
  • Gir bedre utnyttelse av ressurser til aktiv pasientbehandling enn i dag
  • Gir kapasitet til økt desentralisering, men mindre enn ved hovedsykehus
  • Gir innholdsmessig ulike sykehus
  • Investeringsbehov: Cirka 10-11,5 milliarder kroner
  • Årlig driftsbesparelse: 500-600 millioner kroner
  • Enkelte alternativer vurdert til å være «liv laga»* som fremtidig sykehusstruktur

Modell med tre store akuttsykehus i Mjøsregionen

Vurdert i ulike kombinasjoner
–  Gjøvik og Lillehammer
–  Enten Elverum eller Sanderud (videreutvikling på Hamar ikke aktuelt)

  • Krever betydelige utvidelser ved ett av sykehusene for å oppnå samling av akutte områdefunksjoner
  • Krevende å samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rus
  • Akuttfunksjoner mange steder gir flere vaktordninger
  • Gir ikke tilfredsstillende pasientgrunnlag på flere områder
  • Ikke tilfredsstillende samling av fagmiljø
  • Gir liten kapasitet til desentralisering
  • Gir innholdsmessig ulike sykehus
  • Dårligere bygningsmessig funksjonalitet på grunn av eldre bygningsmasse
  • Investeringsbehov: Cirka 9,5-11,5 milliarder kroner
  • Årlig driftsbesparelse: Cirka 450-550 millioner kroner
  • Vurdert til ikke å være «liv laga»* som fremtidig sykehusstruktur

Dagens struktur

En modell med fire akuttsykehus i Mjøsregionen er vurdert til ikke å være «liv laga»* som fremtidig sykehusstruktur.



*At en modell er «liv laga» betyr at den oppfyller kravene i Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter.


Forhold i utredningene

Modellene er utredet med hensyn til:

  • Fremtidig innhold og struktur for somatiske spesialisthelsetjenester utenfor Mjøsregionen, herunder innhold ved SI Kongsvinger, SI Tynset og lokalmedisinske sentre
  • Fremtidig innhold ved sykehus i Mjøsregionen som ikke tillegges akuttfunksjoner (modellene A, B og C)
  • Fremtidig struktur og organisering av habilitering og rehabilitering
  • Fremtidig struktur og organisering av psykisk helsevern
  • Kapasitet, lokalisering og organisering av prehospitale tjenester

Anbefalt løsning

Med utgangspunkt i alle utredningene som er utført, gir idéfaserapporten en faglig anbefaling.

Anbefalt løsning:
Hovedsykehus med samling av behandlingstilbud innen somatikk, psykisk helsevern og rus.

  • Møter demografiske, medisinske og teknologiske utviklingstrekk på en god måte.
  • Legger til rette for høy faglig kvalitet og utvikling av fremtidsrettet og spesialisert behandling
  • Frigir kompetanse og ressurser til å desentralisere flere tjenester
  • Sikrer en fremtidsrettet og tilpasningsdyktig bygningsmasse
  • Gir best totaløkonomi



«En hovedsykehusmodell med samling av sykehuspsykiatrien på hovedsykehuset er den av de utredede modellene som legger best til rette for faglig kvalitet og utvikling av fremtidig virksomhet til pasientens beste.»


Kilde: Idéfaserapport, kapittel 10.6 – Anbefalt strukturvalg


Spørsmål og svar

Hva er en idéfase?

Idéfasen er en del av planprosessen ved norske sykehusprosjekter der det skal vurderes hvilke modeller i et sykehusprosjekt som er «liv laga». Det vil si om et prosjekt er relevant, gjennomførbart og levedyktig, i henhold til Helsedirektoratets veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter.

Planlegging av sykehusprosjekter gjøres i flere faser. Før idéfasen ble det laget en utviklingsplan som beskriver dagens virksomhet og utfordringer. I idéfasen er det utredet ulike modeller for å løse disse utfordringene, som grunnlag for å avklare en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet.

I en påfølgende konseptfase vil den valgte modellen bli utredet mer detaljert og i ulike varianter. Etter dette føres planleggingen over i en forprosjektfase, som gir grunnlaget for et byggeprosjekt.

Hva er en idéfaserapport?

Idéfaserapporten er et dokument som sammenfatter utredningene som er gjennomført i idéfasen. Sykehuset Innlandets idéfaserapport er et høringsdokument, som sammen med høringsuttalelsene og en samfunnsanalyse danner grunnlaget for å avklare en fremtidig sykehusstruktur.

Idéfaserapporten har tre hoveddeler. Del én beskriver dagens situasjon, kapasitetsbehov og faglige utviklingstrekk, oppsummert i kapittelet «Behov for endring». Del to inneholder utredninger og vurderinger av ulike modeller for en fremtidig sykehusstruktur og gir en faglig anbefaling. Del tre beskriver veien videre.

Idéfaserapporten kan du lese her

Hvilke modeller er utredet?

Det er utredet modeller med ett, to og tre akuttsykehus i Mjøsregionen, samt konsekvensene av å videreføre dagens struktur. Idéfaserapportens kapittel 8 beskriver de ulike modellene, mens kapittel 10 gir en samlet vurdering.

Hvordan er modellene utredet?

Alle modeller er vurdert i forhold til et sett med kriterier. Vurderingskriteriene (se lengre ned på siden) er knyttet til fire effektmål, som er utledet fra Helsedirektoratets kvalitetsstrategi:

  • Trygge og gode tilbud
  • God tilgjengelighet og samhandling
  • Organisering som underbygger gode pasientforløp
  • God ressursutnyttelse

Hvem har laget idéfaserapporten?

Idéfaserapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe i Sykehuset Innlandet med innspill fra fagmiljøer, ledere og tillitsvalgte. Som underlag for idéfaserapporten, er det gjort flere analyser og delutredninger i samarbeid med ulike rådgivningsmiljøer. Idéfasen bygger også på eksterne analyser, levert av Sykehusbygg HF, Norconsult og Asplan Viak.

Hvorfor trengs det en ny høringsrunde?

Sykehusutvikling berører en rekke forhold, og Sykehuset Innlandet mener det er viktig å sørge for at utredningen blir belyst fra ulike interessenter før det skal tas en beslutning.

Hva handler høringsprosessen om?

Hovedformålet med høringsprosessen er å få fram synspunkter på utformingen av Sykehuset Innlandets framtidige faglige tilbud. Høringsspørsmålene er knyttet til flere av utredningens hovedtema:

  • Mulighetene til å desentralisere flere tjenester
  • Samlokalisering av somatikk, sykehuspsykiatri og rus
  • Valg av modell for en fremtidig sykehusstruktur
  • Fremtidig bruk av dagens bygg
  • Samfunnsmessige konsekvenser

Hvem kan levere høringsuttalelse?

Høringen er åpen for eksterne høringsinstanser. Høringsbrevet er sendt pasient- og brukerorganisasjoner, kommuner, regionråd, fylkeskommuner, statlige myndigheter, politiske partier, fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og andre.

Parallelt med høringsprosessen avholdes det en intern innspillsrunde for divisjoner, fagråd og tillitsvalgte i Sykehuset Innlandet.

Hva skal bestemmes?

I idéfasen skal det avklares en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. I en påfølgende konseptfase vil den valgte modellen bli utredet mer detaljert og i ulike varianter.

Hvem bestemmer?

Idéfaserapporten behandles i styret i Sykehuset Innlandet. Deretter sendes saken til Helse Sør-Øst for videre behandling.

Når blir fremtidig sykehusstruktur avklart?

Sykehuset Innlandet vil avklare fremtidig sykehusstruktur høsten 2017. Det ventes at Helse Sør-Øst vil behandle saken 1. halvår 2018.

Hvor er det aktuelt å bygge nytt sykehus?

Det avhenger av hvilken modell som velges. I hovedsykehusmodellen er det lagt til grunn en beliggenhet nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua.

I modeller med to eller tre akuttsykehus, er det snakk om videreutvikling av noen av dagens sykehus. Et unntak fra dette er ved de to- og tresykehusmodellene hvor ett av sykehusene skal være på Hamar. I disse tilfellene er lagt til grunn etablering av et nytt sykehus, samlokalisert med psykiatrien på Sanderud utenfor Hamar.

Når blir det bestemt hvor et eventuelt nytt sykehus skal ligge?

Dersom det blir valgt en modell som innebærer nybygg, vil det bli vurdert tomtealternativer i konseptfasen.

Hvilke tjenester kan desentraliseres?

For Sykehuset Innlandet er det et viktig prinsipp å desentralisere det som kan desentraliseres. Det betyr at flere pasienter som skal til en enklere undersøkelse, behandling eller oppfølging bør få dette tilbudet lokalt.

Hvilke tjenester som kan desentraliseres vil avhenge av hvilken modell som velges for en fremtidig sykehusstruktur. Generelt gjelder at jo flere tjenester som samles i Mjøsregionen, jo mer kapasitet vil bli frigitt til desentraliserte tjenester.

I tillegg til organisatoriske og strukturelle endringer bidrar den teknologiske utviklingen til at flere tjenester kan tilbys nærmere pasientens hjem.

Hvorfor bør somatikk, psykiatri og rus samlokaliseres?

Det skyldes blant annet at flere pasientgrupper har behov for en tverrfaglig vurdering og behandling. Svært mange psykiske lidelser har en nær sammenheng med biologiske forandringer i hjerne og kropp og fordrer tverrfaglig spesialisert kompetanse.

Nasjonal helse- og sykehusplan, Meld. St. 11 (2015-2016), sier at psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk må integreres bedre og at brukerne skal oppleve helsetjenesten som én tjeneste på tvers av fagområdene:

«Regjeringen legger derfor til grunn at framtidens sykehus i størst mulig grad bør samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling, slik at pasientene kan få et helhetlig tilbud på samme sted.» (Utdrag fra Nasjonal helse- og sykehusplan)

For Sykehuset Innlandet er det også viktig å desentralisere flere tjenester til distriktspsykiatriske sentre, som skal utgjøre hovedtyngden i det psykiske helsevernet.

Arrangementer


Sentrale dokumenter

Aktuelle styresaker

Se oversikt over aktuelle styresaker i utviklingsprosessen

Rapporter og analyser

Se oversikt over rapporter, analyser og andre sentrale dokumenter i utviklingsprosessen


Medvirkning

Intern medvirkning

Idéfaserapporten er utarbeidet med innspill fra Brukerutvalget, tillitsvalgte, fagmiljøer, ledere og ansatte i Sykehuset Innlandet.

Referansegruppe

Representanter fra fylkesting, regionråd, KS, Brukerutvalget og Pasient- og brukerombudet gir innspill til utviklingsprosessen.

Referansegruppen er en arena for dialog mellom helseforetaket, folkevalgte og pasient-/brukerrepresentanter. Gruppen har en proaktiv rolle og gir råd, synspunkter og innspill til Sykehuset Innlandets arbeid med å utvikle fremtidens spesialisthelsetjeneste.

Referansegruppens sammensetning:

  • Én representant fra hver av de ti regionene i Hedmark og Oppland, utpekt av respektive regionråd
  • To representanter fra Oppland fylkeskommune
  • To representanter fra Hedmark fylkeskommune
  • To representanter fra KS Hedmark og Oppland
  • Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland
  • Én representant fra Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet
  • Observatører fra styret i Sykehuset Innlandet

Referansegruppens medlemmer:

Even Aleksander Hagen (leder)
Fylkesordfører i Oppland

Svein Borkhus (nestleder)
Hedmark fylkesting

Iselin Jonassen
Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal

Willy Westhagen
Regionrådet for Hadeland

Toril Grønbrekk
Regionrådet for Valdres

Ole Tvete Muriteigen
Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal

Espen Granberg Johnsen
Regionrådet for Lillehammerregionen

Leif Waarum
Regionrådet for Gjøvikregionen

Merete Myhre Moen
Regionrådet for Fjellregionen

Sjur Arnfinn Strand
Regionrådet for Glåmdalsregionen

Erik Hanstad
regionrådet for Sør-Østerdal

Anita Ihle Steen
Regionrådet for Hamarregionen

Erik Ringnes
Hedmark fylkesting

Kari-Anne Jønnes
Oppland fylkesting

Inger Torun Klosbøle
KS Hedmark og Oppland

Dag Rønning
KS Hedmark og Oppland

Tom Østhagen
Pasient- og brukerombud Hedmark og Oppland

Per Rasmussen
Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet

Tor E. Berge (observatør)
Styret i Sykehuset Innlandet

Liv Haugli (observatør)
Styret i Sykehuset Innlandet

Perspektivkonferanse

Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse er en møteplass mellom faglige og politiske perspektiver.

Perspektivkonferansen er en årlig samling for stortingsrepresentanter, fylkesstyrer, fylkesråd, fylkesutvalg og ordførere i Hedmark og Oppland. Konferansen gir innblikk i fremtidens pasientbehandling gjennom presentasjoner og demonstrasjoner ved fagfolk i og utenfor Sykehuset Innlandet.

Samlingen arrangeres i samarbeid med Sykehuset Innlandets politiske referansegruppe.


Perspektivkonferansen 2017

Se stream fra Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2017Se program for Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2017


Perspektivkonferansen 2016
Se stream fra Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2016Se program for Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2016


Perspektivkonferansen 2015

Se program for Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 2015


Nyheter

  • 21.04.2017
    Temamøte: Samlokalisering av psykiatri, rus og somatikk

    Hvorfor bør behandlingstilbud innen psykisk helsevern, rus og somatikk samlokaliseres? Erfaringer fra det nye sykehuset i Østfold presenteres på det andre temamøtet i høringsperioden for en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet.

  • 20.03.2017
    Temamøte: Pasientens helsetjeneste i Innlandet

    Hvordan kan organisering bidra til å skape pasientens helsetjeneste? Sykehuset Innlandet setter fokus på samhandling i det første temamøtet som avholdes i høringsperioden for en fremtidig sykehusstruktur.

  • 20.03.2017
    – 7 av 10 konsultasjoner kan desentraliseres

    Flere spesialiserte tjenester skal samles i en fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. Men hvilke tjenester kan desentraliseres? Sykehuset Innlandet orienterte 20. mars den politiske referansegruppen om hvilket innhold som kan tenkes utenfor akuttsykehus.

  • 23.02.2017
    Forventer 8 milliarder kroner til Innlandet

    Styreleder Anne Enger forventer at Innlandet får 8 milliarder kroner til trinnvis utvikling av en fremtidig sykehusstruktur.

  • 01.02.2017
    Inviterer til høring om fremtidig sykehusstruktur

    Sykehuset Innlandet setter i dag i gang høring av en idéfaserapport om fremtidig sykehusstruktur. Høringsspørsmålene omhandler flere aktuelle temaer om fremtidens pasientbehandling i Innlandet.

  • 20.12.2016
    Olav Røise til perspektivkonferansen

    Professor Olav Røise som er spesialist i ortopedi og tidligere klinikkleder ved Oslo Universitetssykehus kommer til Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 14. januar.

  • 25.11.2016
    Politisk referansegruppe besøkte sykehus i Østfold

    Sykehuset Innlandets politiske referansegruppe besøkte Sykehuset Østfold 24.-25. november. Referansegruppen besøkte det elektive sykehuset i Moss og det nye akuttsykehuset på Kalnes, der somatikk, psykisk helsevern og rus er samlet under ett tak.

  • 18.11.2016
    Idéfaserapporten sendes på høring

    Styret i Sykehuset Innlandet har godkjent at idéfaserapporten om en framtidig sykehusstruktur sendes ut på høring etter at samfunnsanalysen kommer 12. januar. Høringsfristen blir satt til 12. mai 2017.

  • 10.11.2016
    Anbefaler hovedsykehus ved Mjøsbrua og velutbygde lokale tilbud

    Administrerende direktør, Morten Lang-Ree, anbefaler styret i Sykehuset Innlandet å etablere et hovedsykehus ved Mjøsbrua som samler spesialiserte tjenester innen somatikk, psykisk helsevern og rus. Det skal åpne for flere tjenester nærmere pasientene.

  • 19.10.2016
    Én måned til sykehusinnstilling

    18. november vil styret i Sykehuset Innlandet vurdere aktuelle modeller for en fremtidig sykehusstruktur. Her noen av spørsmålene som stilles én måned før innstillingen.

  • 07.09.2016
    Vil avklare fremtidig struktur i juni 2017

    Sykehuset Innlandet fremskynder avklaringen av fremtidig sykehusstruktur. Styret legger opp til innstilling, høring og avklaring i løpet av det kommende året.

  • 07.09.2016
    Stort investeringsbehov i dagens sykehusstruktur

    En fersk rapport viser at det må investeres om lag 10,4 milliarder kroner dersom dagens sykehusstruktur skal gi mulighet for forsvarlig sykehusdrift fram til 2040. Beregningene gir Sykehuset Innlandet et sammenligningsgrunnlag når aktuelle...