Astrid Sandnes disputerer

Konstituert overlege ved medisinsk avdeling på Gjøvik, Astrid Sandnes, forsvarer fredag 7. mai sin doktorgradsavhandling om behandling av obstruksjon i strupen under anstrengelse, såkalt EILO.

​Avhandlingen er basert på evaluering av symptomer og grad av obstruksjon i strupen (larynx) gjennomført før og etter behandling med enten inspiratorisk muskeltrening (IMT) eller kirurgi (supraglottoplastikk) hos pasienter med EILO.

Bilde av Astrid Sandnes

Konstituert overlege Astrid Sandnes disputerer 7. mai. Foto: Ola Saatvedt

Viktig med riktig diagnose

– EILO er en vanlig årsak til inspiratorisk anstrengelsesutløst pustebesvær. Tilstanden diagnostiseres ved visualisering av strupen fra hvile til maksimal anstrengelse. Riktig diagnose er viktig for å forebygge inaktivitet hos barn og ungdom, samt for vurdering av behandling, sier Sandnes. Hun fattet interesse for tematikken da hun kom i kontakt med EILO-gruppen gjennom medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, som jobber både klinisk med pasienter og forskning knyttet til EILO.

– Jeg lærte at strupen spiller en betydelig større rolle ved pusteproblemer under anstrengelse enn tidligere antatt. De kunnskapsrike folkene og det gode miljøet i EILO-gruppen gjorde at jeg fortsatte og etter hvert også utviklet et eget delprosjekt, forteller hun.

Funn

Resultatene av studien viser at det ikke er én enkeltbehandling som vil ha positiv effekt hos alle pasienter med EILO.

– EILO er en heterogen tilstand. Både informasjon og pusteråd, inspiratorisk muskeltrening og kirurgi kan bedre symptomer og grad av lukking i strupen, forutsatt at den enkelte behandlingen rettes mot riktig EILO subgruppe, sier Sandnes.

De viktigste funnene var at inspiratorisk muskeltrening førte til åpning av strupen hos friske frivillige kontrollpersoner.

– Størst åpning var det når motstanden på apparatet var satt lavere enn det man tidligere har trodd var optimalt, sier hun. Etter både seks ukers behandling med IMT eller kirurgi rapporterte de fleste pasientene mindre symptomer, og graden av strupens obstruksjon bedret seg.

– Etter IMT var bedring observert hovedsakelig på stemmebåndsnivå og etter kirurgi hovedsakelig over stemmebåndene (supraglottisk). Oppfølging fire til seks år etter behandling med IMT viste at både de som kun ble behandlet med informasjon og pusteråd, og de som i tillegg mottok seks ukers behandling med IMT, hadde mindre anstrengelsesrelatert pustebesvær, forteller hun. Behandlingen med IMT viste dermed ingen tilleggseffekt ved langtidsoppfølging.

– De fleste rapporterte imidlertid redusert grad av fysisk aktivitet, som da også kan gi redusert symptombyrde fra EILO, sier Sandnes.

Bedre behandling

Astrid Sandnes håper doktorgradsarbeidet kan bidra til videreutvikling av forskningsbaserte behandlingsmuligheter for pasienter med EILO, slik at flest mulig kan trene og være fysisk aktive innenfor det aktivitetsnivået de ønsker.

– Selv om tilstanden har vært kjent i flere tiår, er behandlingen preget av empiri og manglende bevisgrunnlag. Vi er nå i startgropen for å utvikle behandlingsalternativer for ulike subgrupper av EILO, og dette arbeidet har dannet grunnlag som igangsatte kontrollerte studier bygger videre på, sier hun.

Sandes ønsker å jobbe videre med EILO-gruppen, og skal framover delta i prosjekt som omhandler obstruksjon i strupen under flere ulike påvirkninger og hos andre pasientgrupper.

Disputas Astrid Sandnes