– Fordi både hjelpeapparatet og forskningslitteraturen ofte har adressert rusproblemer og psykiske vansker hver for seg, har vi hatt lite kunnskap om erfaringene til personer med slike sammensatte lidelser, sier Brekke.

I sitt doktorgradsarbeid har hun gjennomført kvalitative intervjuer med personer med rop-lidelse.
– Gjennom å utforske opplevelsene til folk med rop-lidelse kan man få en dypere forståelse av hva det vil si å få det bedre og hva som kan bidra til bedring. På den måten kan de etablerte oppfatningene utfordres. Recovery-orientert praksis er anbefalt gjennom nasjonale retningslinjer, men vi har hatt lite kunnskap om hva det innebærer i en norsk kontekst.

Funn

Gjennom intervjuene i studien framgår det at deltakerne med rop-lidelser opplevde bedring som mer en symptomlette.

– Å bli godtatt og kunne bidra i lokalsamfunnet, å bli glad i seg sjøl, å mestre livet og å tre fram som den man er, ble beskrevet som dimensjoner av bedring, forteller Brekke. På samme måte ble forhold som utrygg boligsituasjon og mangel på løsninger på økonomiske vansker beskrevet som hindringer i en bedringsprosess. Tillit ble beskrevet som grunnleggende for at profesjonelle hjelpere skal kunne bidra til bedring.

– Resultatene peker mot at tillit kan etableres ved at profesjonelle hjelpere formidler håp og virkelig bryr seg, er der over tid, er ærlige og direkte, og viser mot og handlekraft, sier hun.

Utfordringer

I doktorgradsarbeidet er det også gjennomført fokusgruppeintervjuer med ansatte i et rus- og psykisk helseteam i en mellomstor norsk kommune, og en av artiklene i avhandlingen beskriver og utforsker dilemmaer ved recovery-orientert praksis for å hjelpe mennesker med rop-lidelse. En rådgivningsgruppe bestående av medlemmer med egen erfaring med rop-lidelse, erfaring som pårørende og som fagpersoner har bidratt gjennom hele prosjektet.
De ansatte i det kommunale rus- og psykisk helseteamet beskrev tre dilemmaer ved recovery-orientert praksis. – Det å balansere mestring og hjelpeløshet, å balansere styrende intervensjoner og en ikke-dømmende holdning, og å balansere et mål om totalavhold og aksept av rusmiddelbruk, ble oppgitt som utfordrende. 

Mer kunnskap

Eva Brekke håper at erfaringene i studien blir kjent for beslutningstagere og andre, at mer kunnskap om hva folk selv opplever som viktig for sin bedringsprosess kan gi bedre tjenester.

– Det som overrasket mest i arbeidet med studien var at personer med rop-lidelse, som ofte blir omtalt som svake og sårbare, ikke ser seg selv som ressurssvake. Deltakerne uttrykte tvert om et tydelig ønske om å få lov til å bidra mer, og flere hadde opplevd å bli behandlet som mindre ressurssterke enn de var. De som hadde hatt mulighet til å bidra i lokalsamfunnet og bety noe for andre opplevde dette som svært viktig for egen bedring, sier hun. Selv vil hun bruke kunnskapen fra studien i sitt arbeid som psykologspesialist i FACT. Brekke skal også forske videre.

– Jeg starter nå som post doc-stipendiat tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, i et forskningsprosjekt som skal undersøke implementering av FACT-modellen i Norge.

Disputas

Tid:
3. oktober klokken 12:15

Sted:
Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Drammen

Bedømmelseskomité

Professor Vibeke Frank, Århus universitet, Danmark

Førsteamanuensis Marius Veseth, Universitetet i Bergen

Leder av disputas

Førsteamanuensis Hans A. Hauge, institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, USN

Veiledere

Professor Stian Biong, Universitetet i Sørøst-Norge

Professor Lars Lien, Høgskolen i Innlandet.

Prøveforelesning

Tid:
3. oktober klokken 10:00

Sted:
Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Drammen