Helsenorge

Magnus Harneshaug disputerer

Lege og stipendiat Magnus Harneshaug disputerer 15. desember for sin doktorgrad. Harneshaug er tilknyttet Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom, og har forsket på eldre med kreft. 

Daglig møter Harneshaug eldre pasienter med kreft i sitt arbeid som lege ved Oslo universitetssykehus. 

– Kreft er en sykdom som i stor grad rammer eldre, og alder er en av de viktigste risikofaktorene for å utvikle kreft. Til tross for dette er eldre pasienter ofte underrepresentert i kliniske studier. For at eldre skal kunne få den best mulige kreftbehandlingen, er vi nødt til å forske mer på eldre kreftpasienter, sier han. ​

Sammenhenger

Harneshaug sitt forskningsarbeid er basert på en studie hvor kreftpasienter over 70 år ble inkludert. Det ble tatt blodprøver, og pasientene ble fulgt i to år med spørreskjema. 

– I første artikkel undersøkte vi sammenhengen mellom inflammasjon og sårbarhet hos disse pasienten, i andre artikkel hvorvidt inflammasjon og skrøpelighet kunne brukes til å identifisere muskeltap, og sammenhengen mellom skrøpelighet og muskeltap. I den tredje artikkelen identifiserte vi mulige reversible faktorer assosiert med dårligere fysisk funksjon og livskvalitet i løpet av behandlingsperioden. Den fjerde artikkelen omhandler hvordan grupper med ulik ernæringstilstad varierer med tanke på overlevelse, livskvalitet, geriatriske problemer og symptombyrde, forteller han. ​

Funn

Resultatene viser at det er en assosiasjon mellom inflammasjon (målt med CRP og albumin) og skrøpelighet, og at de med høy grad av inflammasjon hadde lavere muskeltetthet. 

– Videre fant vi også at tegn på depresjon og underernæring ved behandlingsstart var signifikant assosiert med dårligere fysisk funksjon og livskvalitet i oppfølgingsperioden. Pasienter som er underernærte rapporterte om dårligere livskvalitet og mer symptomer enn de som ikke var underernærte, sier Harneshaug. ​

Bedre behandling

Det framgår av studien at det er flere måter å identifisere sårbarhet hos eldre kreftpasienter, og at flere av disse indikatorene kan gi nyttig informasjon om prognose og symptombyrde. 

– Videre understreker funnene viktigheten av å systematisk registrere symptomer og sårbarhetsindikatorer, både før og under behandling, sier han. 

Magnus Harneshaug håper at doktorgradsarbeidet kan bidra med mer kunnskap om eldre kreftpasienter og nytten av systematisk kartlegging av sårbarhetsmål. 

– Arbeidet med studien har gitt meg kunnskap som er svært anvendelig i møtet med eldre kreftpasienter i en klinisk hverdag, og har gjort meg mer bevisst på de aldersrelaterte helseutfordringene de har, sier han.