Mer spesialisert tilbud

Granheim lungesykehus har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, i forbindelse med bekymring for organisering og lokalisering av tilbudet. Mens ledelsen i Sykehuset Innlandet vurderer eventuelle endringer, jobbes det imidlertid kontinuerlig med utviklingen av behandlingstilbudet på Granheim. Fra nyttår vil lungepasientene få et mer strukturert behandlingstilbud.

 

 Styringsgruppen for prosjektet har bestått av (f.v.) seksjonslederne Gunn Iren Dahle og Roger Lien, avdelingssjef på Granheim Ingrid With, avdelingssjef ved medisinsk avdeling på Lillehammer, Ole Jonas Rolstad, seksjonsoverlege Linda Breidablik, verneombud Stine Thallaug Dalane og tillitsvalgt NSF Annette Sørsveen. De tre sistnevnte var ikke til stede da bildet ble tatt.


Endringene er i tråd med de nasjonale føringene for spesialisthelsetjenestens tilbud om rehabilitering. En prosjektgruppe på Granheim har det siste året jobbet med utformingen av innholdet i behandlingsopplegget.

Raskere utredning

Endringen fra nyttår innebærer ingen nye behandlinger, men en tilpasning av eksisterende tilbud.

– Vi legger opp til mer individuelt tilpassede opphold, og har nå laget fire typer opphold med tverrfaglige vurderinger. Samtidig planlegger vi for økt poliklinisk aktivitet, også her med noe mere tverrfaglige tilbud enn tidligere, sier avdelingssjef Ingrid With.

Målet er at flere skal få raskere utredning og avklaring om videre behandlings- og rehabiliteringsbehov.

– På den måten kan pasientene på kortere tid komme i gang med riktig og tilpasset behandling, sier hun.

De legger nå opp til følgende fire typer strukturerte opphold, avhengig av aktuell problemstilling:

  • Utredning og avklaring om videre behandlings- og rehabiliteringsbehov ved mistenkt lungesykdom (antatt 1-2 uker opphold).
  • Utredning av søvnapne (antatt 3-5 dagers opphold).
  • Tilpasning av langtidsoksygen hjemmebehandling (antatt 5 dagers opphold).
  • Lungerehabiliteringsopphold (antatt 4 ukers opphold).

Dette er i tillegg til polikliniske vurderinger og kontroller.

Bakgrunn

– Hovedårsaken til vår prosess det siste året, er de overordnede varslede endringer om at en større del av rehabiliteringsansvaret skal overføres til kommunehelsetjenesten. Det innebærer at vi må legge til rette for en tettere samhandling med kommunene. Raskere utredning og avklaring av pasientenes behandlings- og rehabiliteringsbehov blir viktig, for å sikre god oppfølging både i spesialist- og primærhelsetjeneste, sier With.

Kommunene har fått ekstra ressurser for å bygge ut sine rehabiliteringstilbud.

– Foreløpig er det variasjoner i omfanget av de kommunale tilbudene, og vi må samarbeide tett for å tilpasse tilbudene oss i mellom til det beste for pasientene, sier hun.