​Monica Stolt Pedersen er leder av Medisinsk bibliotek i Sykehuset Innlandet. Under PhD-arbeidet var hun ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, NKROP. 

Kunnskapsbasert praksis

I sitt forskningsarbeid har Stolt Pedersen fulgt en prosess over ett år i et DPS som har benyttet gap-undersøkelse for å implementere Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk helse.

– Temaet ble valgt på bakgrunn av min interesse for hvordan vi tar i bruk kunnskapsbasert praksis på en god og meningsfylt måte for ansatte i psykisk helsevern, forteller hun.

I doktorgradsarbeidet har hun observert forbedringsarbeid og intervjuet ansatte og ledere om deres erfaringer og synspunkter, og funnet at gap-undersøkelser bidrar til en åpen diskusjon om praksis og at ansatte og ledere opplever det som nyttig. I tillegg til å vise uønsket variasjon i praksis, fikk ansatte bekreftet god praksis og fremhevet skjult eller ubrukt kompetanse.

– Det bidrar til en positiv forsterkning av ansatte kompetanse og gode diskusjoner. Mangel på informasjonskompetanse og kunnskap om retningslinjer og deres forhold til kunnskapsbasert praksis kan føre til at gap-undersøkelser løsrives som en forbedringsprosess og gi ansatte en følelse av å bli overkjørt av direktiver. Det tyder på et behov for å styrke implementeringsledelse med fokus på hvorfor gap-undersøkelser er viktig, hvordan det fungerer med kunnskapsbasert praksis, bedret informasjonskompetanse og endringsledelse, sier hun.

Implementering

Monica Stolt Pedersen mener tiltak for god implementering av kunnskapsbasert praksis er viktig.

–Retningslinjer gir anbefalinger for god praksis, men tas ikke lett i bruk. Jeg håper mitt doktorgradsarbeid kan bidra til økt kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom implementering, kunnskapsbasert praksis og organisasjon i helsetjenesten. Som medisinsk bibliotekar er arbeid med kunnskapsgrunnlag, kunnskapsoppsummeringer og kunnskapsbasert praksis viktig. Å ha god kompetanse på hvordan dette kan tas i bruk i en kompleks organisasjon som et helseforetak er svært nyttig for undervisning og for hvordan man tenker omkring tilrettelegging av kunnskapsgrunnlag i praksis, sier hun.

Studien viser at mangel på implementeringsstøtte og helhetlig ansvar for prosessen i organisasjonen svekket utførelsen og effekten av gap-undersøkelsen. ​

– For å kunne gjennomføre og prioritere en gap-undersøkelse over lang tid trenger førstelinjeledere støtte og oppfølging og personalet trenger en tilrettelegger for å kunne følge opp beslutninger. Tverrfaglige team kan bidra til uklar rolleforståelse og ansvar i et DPS. Dette er viktig for førstelinjeledere å kjenne til når de implementerer retningslinjer som potensielt kan endre roller og oppgaveutførelse. Gap-undersøkelsen må forankres i og følges opp på flere ledelsesnivåer; en styrket infrastruktur for kvalitetsforbedring, sier hun. 

Disputas Monica Stolt Pedersen​