Passerte 100 000 prøver

Klokken 13:21 den 8. januar i år kunne avdeling for medisinsk mikrobiologi i Sykehuset Innlandet markere passering av 100.000 analyserte covid-19-prøver.

​Som for resten av samfunnet har det siste året vært svært spesielt for avdelingen, som har ansvaret for analysering av koronatester fra store deler av Innlandet fylke.

Store omstillinger

Bilde av avdelingssjef ved avdeling for Medisinsk mikrobiologi i Sykehuset Innlandet, Merete Holth.

Avdelingssjef for Medisinsk mikrobiologi i Sykehuset Innlandet, Merete Holth. Foto: Jeanette Borthen

Allerede i februar i fjor ble de første mistenkelige luftveisprøvene sendt med bud til Oslo universitetssykehus. 137 sendeprøver senere sto et eget analysetilbud på Lillehammer klart, og 9. mars 2020 ble analysering med molekylærbiologiske metoder startet opp lokalt.

– Det skjedde svært mye på kort tid, og det har blitt passert mange milepæler siden vinteren i fjor, forteller avdelingssjef Merete Holth.

Allerede etter 50 dagers drift med eget utstyr var de første 10.000 prøvene analysert. Det ble gjennomført store omstillinger i avdelingen på kort tid.

– Det ble, og er fortsatt, en øvelse i å balansere ressursene i form av kompetent personell, tilgjengelig test-materiell, nytt analyseutstyr for hurtigtester og utvidelse av eksisterende maskinpark. I tillegg kom utfordringer med nye turnuser for kvelds- og helgearbeid, smitteverntiltak, og tilrettelegging og tilpasning av IKT-utstyr, forteller hun.

Mange prøver og raske svar

Små og store smitteutbrudd krever raske svar for smitteoppsporing. Antall prøver for analysering har variert, og i perioder med stor pågang har det vært krevende å ta unna for å opprettholde kort nok svartid.

Illustrasjonsbilde, koronaprøver

Det har vært høy aktivitet for å kunne håndtere pågangen av koronaprøver for analysering ved laboratoriet på Lillehammer.

– Fra regionalt hold ble det tidlig bestemt at større prøvemengder skulle videresendes til laboratorier sentralt med større kapasitet. Dette gjaldt spesielt fra de store prøvetakingsstasjonene i Innlandet, sier Holth.

Lokalt ble rutiner endret for å kunne gi kortest mulig svartid på prøvene med høyest prioritet. Hurtigtester ble anskaffet og innført på sykehusene i Innlandet, slik at det raskt kunne avgjøres om en pasient skulle isoleres.

– Utviklingen pågår fortsatt med anskaffelse og innkjøring av ny maskinpark for å fjerne flaskehalser i arbeidsflyten, forteller hun.

Grafisk oversikt over positive koronaprøver

Oversikt over positive prøver analysert i Sykehuset Innlandet

Tall og statistikk

Det er mange tall som kan hentes ut av aktiviteten ved avdeling for mikrobiologi det siste året. Ved utgangen av januar var det analysert om lag 110.000 koronaprøver, fra over 75.000 ulike pasienter. 1.660 av prøvene har vært positive for SARS-CoV-2.

Fordelingen mellom kjønn og aldersgrupper viser at det fortsatt er en liten overvekt av kvinner som blir testet (56 %), til tross for at det er flere menn som får påvist koronavirus (54 %). Totalt har 3.529 pasientprøver blitt undersøkt med hurtigtester.

– Kun 19 av disse har vært positive, men også et negativt svar er til stor hjelp i et presset helsevesen. Hver negative prøve bidrar også til et tydeligere overblikk over smittesituasjonen i Norge og hvilke smittevernstiltak som eventuelt er nødvendige, forklarer Holth.

Grafisk framstilling av prøvesvar fordelt på kjønn og alder

Koronaprøver fordelt på kjønn og alder

Elektroniske svar

Etter omlegging i laboratoriedatasystemet går nå alle koronasvar rett til FHI og videre ut til helsenorge.no til den enkelte pasient. På FHI sine statistikksider kan du se oversiktstall for hele Innlandet fylke, uansett om prøvene er analysert på Lillehammer, som hurtigtester på de ulike sykehusene, eller på eksterne laboratorier som Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus.

Lærerikt

Merete Holth er stolt over medarbeiderne sine i avdeling for medisinsk mikrobiologi, og innsatsen som legges ned hver dag i arbeidet med å ha kontroll over en pandemi.

– Det å kunne stå oppreist i en pandemi innebærer at et stort apparat er samkjørt, at kloke beslutninger fattes av løsningsorienterte og kunnskapsrike medarbeidere. Samtidig utvikler vi oss i prosessen. Kommunikasjonskanalene blir tydeligere. Vi ser lettere hvilke enkeltmomenter som har stor påvirkning på forvaltningen av det samfunnsoppdraget vi har. Forhåpentligvis vil vi kunne dra nytte av alle disse lærdommene når vi en dag står på andre siden og skal oppsummere denne arbeidskrevende tiden, sier hun.