Bedre behandling av føflekkreft

I tråd med nasjonale retningslinjer er det i Sykehuset Innlandet nå innført undersøkelse av vaktpostlymfeknute, altså lymfeknuten nærmest føflekken med kreft, i diagnostisering av maligne melanomer. Undersøkelsen utføres ved plastikkirurgisk seksjon på Hamar.

 

​Malignt melanom er blant kreftformene  som har økt mest i den vestlige verden over flere tiår. Så godt som alle dødsfall av hudkreft i Europa tilskrives føflekkreft. I 2014 ble det registrert over 2.000 nye tilfeller av føflekkreft i Norge, og årlig dør rundt 300 personer av sykdommen her i landet.

Illustrasjonsbilde
Områdefunksjon: Plastikkirurgisk seksjon har utvidet bemanningen med ytterligere en plastikkirurg, Ingeborg Kvig Rydningen (t.v.) som får ansvar for tilbudet sammen med overlge Neda Nicodemus. De har i tillegg et godt samarbeid med Rikshospitalet.


Samler kompetansen

– Føflekkreft er en vanskelig kreftform å behandle, men ved bruk av vaktpostlymfeknute-undersøkelse kan man gjøre behandlingen mer nøyaktig, forteller overlege ved plastikkirurgisk seksjon på Hamar, Neda Nicodemus. Hun har lagt ned mye arbeid med å legge til rette for innføring av retningslinjene for vaktpostlymfeknute-diagnostikk for føflekkreft i Sykehuset Innlandet.

– Det er veldig mange avdelinger på tvers av divisjonene som har vært involvert for å få dette til, og det har vært stor enighet om å samle kompetansen, forteller hun. Mens pasientene tidligere har blitt behandlet ved de ulike sykehusene, skal alle pasientene som oppfyller kriteriene nå henvises  til Hamar. (Se oversikt over inklusjon- og eksklusjonskriterier i egen faktaboks). Undersøkelse av vaktpostlymfeknute skjer som regel samtidig med et utvidet inngrep. Behandlingen involverer mange faggrupper på tvers av avdelinger og divisjoner.
– Det er plastikkirurgisk seksjon som organiserer behandlingstilbudet, men behandlingen involverer både nukleærmedisin på Elverum, patologisk avdeling på Lillehammer, onkologer, kirurger, dermatologer med flere, så det er et stort tverrfaglig miljø som inngår i pakkeforløpet, sier Nicodemus. Hun legger til at de også har møter i multidisiplinære team, såkalte MDT-møter, som inkluderer forløpskoordinator, kirurg, radiolog/nukleærmedisiner, patolog og onkolog.


Lik behandling

For pasientene vil det nye behandlingsforløpet bety langt større forutsigbarhet enn  tidligere. Universitetssykehusene var de første som tok i bruk de nye retningslinjene.

– Undersøkelse av vaktpostlymfeknute gjør at vi langt tidligere kan avdekke spredning og fjerne lymfeknutene som er angrepet for å stanse eller utsette ytterligere spredning. I tillegg vil det være mulig å gi riktig og mer nøyaktig behandling i videre bekjempelse av sykdommen, sier Nicodemus. Metoden er i dag vanlig i store deler av verden, men det er så langt ikke dokumentert at dette øker overlevelsen på lang sikt.

– Det vi vet er at vi oppdager spredning tid- ligere, og dermed kan starte behandling raskere. Det er også slått fast at metoden gir økt sykdomsfri overlevelse, sier hun.


Forløpet

Målet med de nye retningslinjene for behandling av føflekkreft er økt forutsigbarhet for pasienter og pårørende, der de får god oversikt over hvordan utredning og behandling skal skje. Pakkeforløpet starter når plastikkirurgisk seksjon mottar henvisning fra fastlege. Dersom den aktuelle føflekken ikke allerede er fjernet skal behandling skje innen sju dager, eller 14 dager dersom fjerning allerede er foretatt. Prosedyren er aktuell for pasienter som har føflekker som er mellom en og fire millimeter  tykke.

– Hvis undersøkelsen av føflekken viser kreft, fjernes mer rundt den. Ved spredning fjernes også lymfeknutene som er rammet, forteller Neda Nicodemus.

​Inklusjon- og eksklusjonskriterier

  • Inklusjonskriterier
    - Malignt melanom fra 1,0 mm til 4,0 mm tykkelse.
    - Tilfeller der tykkelse ikke kan  måles.
    - Ved usikkerhet om føflekk er godartet eller ondartet.
    - Tykkelse under 1 mm med sårdannelser eller mitoser.

  • Eksklusjonskriterier
    - Medisinske årsaker (tåler ikke narkose, uttalt demens, høy risiko for morbiditet med mer).
    - Pasienter med radiologisk eller klinisk påviste lymfeknutemetastaser.
    - Hvis primær biopsi er gjort med mer enn en centimeter margin til tumor.

  • Graviditet
    Lokalisering av vaktpostlymfeknute kan utføres som endagsprosedyre dersom det går mindre enn 6 timer fra injeksjon til prosedyren. I første trimester bør dette drøftes nøye med pasienten.


 




Saken er publisert i SI Magasinet nummer 3-2017. Les hele magasinet her.