Bjørn Stensrud disputerer

Hvordan opplever pasienter tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon? Hvordan opplever pårørende tilbudet, og hvordan løser helsepersonell oppgaven? Det er spørsmål Bjørn Stensrud har stilt seg i sitt doktorgradsarbeid.

Stensrud er ansatt som faglig rådgiver i Sykehuset Innlandet og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP). Som stipendiat har Stensrud vært tilknyttet Universitetet i Tromsø. 27. oktober forsvarer han sin doktorgrad på Høgskolen i Hedmark, Terningen Arena.

 
Faglig rådgiver i divisjon Psykisk helsevern og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP), Bjørn Stensrud, disputerer 27. oktober for sin doktorgrad om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon.

Erfaringskunnskap

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) skal sikre behandling av mennesker med alvorlige psykoselidelser etter utskrivelse fra sykehus. Selv om TUD har vært brukt lenge i Norge, finnes det lite forskningsbasert kunnskap både om omfang og innhold i ordningen.

– Det er særlig stor mangel på dokumentasjon av de berørtes erfaringer. Etter å ha jobbet med alvorlig psykisk lidelse i spesialisthelsetjenetjenesten i mange år ønsket jeg å undersøke hvordan både pasienter, pårørende og helsepersonell opplevde denne behandlingsrammen når pasienten bor utenfor institusjon, forteller Stensrud.

I doktorgradsarbeidet har han gjennomført intervjuer med pasienter underlagt TUD, pårørende til disse og helsepersonell med vedtaksansvar, eller som følger opp pasienter underlagt ordningen.

Konflikter

I doktorgradsarbeidet blir det avdekket en avstand mellom TUD ordningens innhold og utøvelse, og pasienter og pårørendes ønsker og behov. Resultatene viser at pasienter opplever ordningen som en hindring for sosial integrering, og å ta i bruk egne erfaringer for egen tilfriskning.

Pårørende opplever ordningen som en avlastning, men føler at helsepersonell ikke anerkjenner deres kompetanse og erfaringer. Helsepersonell opplever dilemma når de skal kombinere terapeutisk ansvar med det å forvalte tvang.

Det store spriket mellom pasientenes opplevelse av tvangen i TUD som altomfattende i motsetning til lovgivers og helsepersonells oppfatning om at tvangen er avgrenset og lite inngripende bekymrer Stensrud.

– Dagens vektlegging av medisinsk behandling bidrar til konflikt, og stemmer ikke overens med pasienter og pårørendes ønsker. Bedring av psykisk lidelse handler i stor grad om at pasienter skal utvikle ferdigheter til å takle egen hverdag, sier Stensrud.

Han mener helsepersonell i større grad bør vurdere om TUD er like nyttig for alle aktuelle pasienter med psykose, og om manglende samarbeid om behandlingen også kan skyldes at pasientene har andre prioriteringer for egen hverdag.

– Når TUD i stor grad begrunnes i pasientens behandlingsbehov, må ordningen tilrettelegge for at pasienten får medvirke til egen bedring, og at ressurser i pasientens omgivelser utnyttes til beste for pasientens behandling. Funnene viser at helsepersonell i større grad må tenke mer nyansert rundt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, og at samhandlingen mellom pasienter, pårørende og vedtaksansvarlige må forbedres sammenlignet med hvordan ordningen praktiseres i dag, mener han. 

Ønsker endring

Bjørn Stensrud håper at doktorgradsarbeidet kan bidra til å nyansere debatten om bruk av tvang i behandling, og gi mer oppmerksomhet rundt hvilke pasienter som har nytte av ordningen, for hvor lenge og om frivillighet er utprøvd i tilstrekkelig grad.

– Når resultatene viser at pasienter gjennom tvungent psykisk helsevern utenfor institusjon videreføres i en uselvstendig pasientrolle er vi nødt til å vurdere om behandlingsrammen gir ønskede resultater i dagens form, mener han.

Han tar nå funnene i doktorgradsarbeidet med seg videre i arbeid med pakkeforløp for psykoselidelser, der han deltar i en nasjonal arbeidsgruppe.

– Jeg planlegger også en fjerde artikkel om hvordan vi kan forstå forskjellene i erfaringene med TUD fra både pasienter, pårørende og helsepersonell, forteller han.

I tillegg deltar han både i et forskningsprosjekt rundt bedre implementering av nasjonale retningslinjer for psykosebehandling, i et prosjekt om medisinfritt behandlingstilbud innenfor psykisk helsevern og i planleggingen av et prosjekt knyttet til samvalg.

Prosjektet er finansiert med midler fra ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse, samt midler fra Sykehuset Innlandet.​


Disputas

Tid
27.10.2016 kl. 12.15-16.00

Sted
Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum (Terningen Arena) – Auditorium 1

Bedømmelseskomité

1. opponent
Docent Lars Kjellin, Institutionen for medicinska vetenskaper, Örebro Universitet, Sverige

2. opponent
Forsker Marit Helene Hem, Senter for medisinsk etikk, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

3. medlem av bedømmelseskomiteen
Professor Geir Fagerjord Lorem, Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Leder av disputas

Instituttleder Magritt Brustad, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet​

Hovedveileder

Professor Georg Høyer​, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet​​

Prøveforelesning

Tid
27.10.2016 kl. 10.15

Sted
Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum (Terningen Arena) –​ Auditorium 1​

Fakta

TUD gjennomføres i dag i mange land i den vestlige verden. Norge har hatt ordningen siden 1961 (tvungent ettervern). I Norge er det store forskjeller i bruk av tvang både innad i, og mellom helseregionene. Norge er trolig det landet i Norden med høyest forekomst av tvang innen psykisk helsevern. Tre randomiserte studier finner ikke at TUD reduserer helseøkonomiske variabler, eller bedrer pasienters behandlingsresultat. Ikke randomiserte og kvalitative studier viser stor variasjon i effekt og erfaringer med TUD, fra positive til negative funn.