Flere får dagkirurgi

Økt aktivitet

Dagkirurgisk aktivitet har ligget på et jevnt høyt nvå i Sykehuset Innlandet. I 2017 ser det ut til å bli en økning.

 

Illustrasjonsbilde
Økt aktivitet: Dagkirurgisk virksomhet ligger på et jevnt, høyt nivå i Sykehuset Innlandet og får trolig en vekst i år også.


Dagkirurgiske enheter i Sykehuset Innlandet utfører mindre kirurgiske inngrep der pasientene kan reise hjem samme dag, etter å ha blitt observert  en kortere periode etter operasjon. Dagkirurgiens operasjonsavdeling er en egen enhet, men deler operasjonsbemanning og legekapasitet med syke- husets sentraloperasjon. Ved utgangen av juli i år, hadde 8.780 personer fått denne type behandling i Sykehuset Innlandet.


Bredt spekter

Eivind Opsahl, avdelingsleder for anestesiavde- lingen og dagenheten ved sykehuset på Gjøvik, kan fortelle at medisinsk utvikling, ny teknologi og god kompetanse er årsaken til at flere får tilbudet.
– Vi har nå 17 senger ved enheten vår, og dette innebærer at vi kan ta opptil 28 pasienter daglig. Pasienten kommer raskt inn og raskt ut, sier Opsahl, som forteller om stor bredde i dagkirur- gisk aktivitet.

– Vi utfører inngrep som kneleddsartroser, fjerning av galleblære, brokkoperasjoner, gynekologiske inngrep, i det hele tatt mye innen ortopedi, plastikkirurgi, øre/nese/hals, tann/kjeve og nevrokirurgi, sier Opsahl.


Økning

Ved utgangen av juli hadde 1.583 personer fått behandling ved dagenheten på Gjøvik, og det går i retning av et rekordår for dagkirurgisk virksomhet. I fjor fikk 2.812 pasienter tilbud ved dagenheten på samme sted. Tallet for hele Sykehuset Innlandet i 2016 var 15.354 pasienter, på linje med 2015 da 15.361 pasienter fikk behandling ved dagkirurgiske enheter.

Etter at finansieringsordningen til sykehusene ble lagt om i 2010, har satsingen på dagkirurgi bremset opp ved landets sykehus. Riksrevisjonen har tatt opp dette, og mener det kan ha ført til at helseforetakene ikke har utnyttet muligheten godt nok til å frigjøre sengekapasitet, redusere ventetider og be- handle flere pasienter uten økte kostnader. Helseforetakene har i for liten grad en kostnadseffektiv kirurgisk pasientbehandling, slik ISF-ordningen skal stimulere til, konkluderte Riksrevisjonen to år tilbake. Nå ser det altså ut til at flere igjen satser på økt dagkirurgi.


Endrer framtiden

– Sengeleie er lite gunstig for pasienten, og så lenge det er mulig å komme seg opp og ut, er det bra. Det er viktig både for ernæring, sirkulasjon, for pusten, for å unngå blodpropp og muskelsvinn. Å komme seg i aktivitet igjen og trene seg opp så raskt som mulig, er en stor fordel, sier Opsahl.
Han legger til at de har lav bemanningsfaktor ved dagenheten, men de inngrepene som foretas på dagkirurgisk avdeling er mindre ressurskrevende. Han mener dagkirurgisk aktivitet også får konsekvenser for helsesektoren på andre områder.


– Vi må tenke nytt når vi utdanner folk. Den tradisjonelle sykepleierstudenten som hittil har vært utplassert på en tradisjonell sengepost, bør nå ta vakter på dagkirurgiske enheter. Det kommer til å ta mer og mer over, tror Opsahl. Han mener økt aktivitet på dagkirurgien kan være et fortrinn for sykehusene.
– Hvis vi har fornøyde pasienter, forteller de det til slekt og venner og er med på å gjøre dagkirurgisk aktivitet til et utstillingsvindu for sykehuset, sier Opsahl.



Saken er publisert i SI Magasinet nummer 3-2017. Les hele magasinet her.