Hanna Lovise Sargénius disputerer

Stipendiat Hanna Lovise Sargénius ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom på Sanderud forsvarer 23. november sin doktorgradsavhandling om mental kapasitet hos pasienter med sykelig overvekt.

​– I avhandlingen har vi forsøkt å lage en kognitiv profil for å kartlegge hvilke kognitive domener som kan være problematiske for denne pasientgruppen, og om det er kognitive egenskaper som kan være en styrke, forteller Sargénius.

Hanna Lovise Sergénius

Foto: Desiree Mattsson.


Årsaker

Det finnes ingen eksakt forklaring på hva som er de underliggende årsakene til fedme, og hvorfor enkelte sliter med å holde en sunn vekt. I tillegg til at personer som lider av fedme oftere rammes av alvorlige sykdommer som diabetes, kreft og hjerte-karsykdom, er de ifølge flere studier også mer utsatt for kognitive vansker. – Jeg mener det er viktig å se nærmere på de psykologiske aspektene ved fedme, i tillegg til mer tradisjonelle fysiske sidene, sier hun. Mellom 90 og 95 prosent av alle pasienter med sykelig overvekt som velger konservativ behandling, og mellom 20 og 30 prosent av pasienter som får fedmekirurgi, får tilbakefall etter avsluttet behandling. – Noen går tilbake til sin opprinnelige vekt, men mange overstiger også denne, sier Sergénius. Hun mener det er lite hensiktsmessig kun å evaluere behandlingen basert på fysiologiske og biokjemiske mekanismer, og ikke adferd. – Vår adferd er utrykk for hvorvidt vi har mental kapasitet til å håndtere det fysiske og biologiske, mener hun.

Funn

Studien inkluderer pasienter fra to enheter som tilbyr behandling for pasienter med sykelig overvekt i Sykehuset Innlandet. – Totalt sett ser vi at pasientene presterer kognitivt dårligere enn det man kan forvente seg sammenlignet med personer uten sykelig overvekt. Dette gir oss indikasjoner på konkrete områder der vi kan tilpasse behandlingen av disse pasientene bedre, sier Sergénius. Pasientene i studien presterte blant annet lavere på visuelt minne, eksekutive funksjoner som problemløsning, planlegging, impulsivitet, oppmerksomhet, utholdenhet og motivasjon. – Samtidig så vi at de presterte godt på verbal forståelse og verbal lærings minne, sier hun.

Bedre behandling

Sergénius håper at funnene kan bidra til at det rettes søkelys på viktigheten av et individualisert behandlingstilbud. – Vi må bli flinkere å ta hensyn til pasienters personlige utgangspunkt i behandlingen. Ved å inkludere nevropsykologisk utredning i behandlingen av fedme kan det bidra til å avdekke hvilke mentale områder pasientene trenger hjelp til å styrke for å få best utbytte av behandlingen. Selv om vi lærer pasientene om kosthold og viktigheten av fysisk aktivitet, er det fort å glemme at også hodet må være med. Folk vet at usunne spisevaner har konsekvenser for helsen. De vet at de trenger å være fysisk aktive, men likevel ser vi at mange blir værende igjen i dårlige valg og vaner. Hjernen utgjør en årsak til fedme, men har også alvorlige konsekvenser for hjernen, sier hun, og viser til at fedme i verste fall øker risikoen for demens senere i livet. Sergénius håper å kunne videreføre sitt forskningsarbeid på sammenhenger mellom fedme og fysisk helse og kognisjon og risiko for demens. – Videre er også økende alder på befolkningen generelt og en stadig større andel overvektige barn, unge og voksne noe som motiverer til videre innsats for å se på hvordan vi kan forebygge og redusere to av vår tids største helseutfordringer, nemlig helse og demens, sier Sergénius.

Disputas

Tid

23. november 2018 kl. 12.15

Sted

NTNU, Loholt Allé 85, 7491 Trondheim

Auditorium D2, Dragvoll

Bedømmelseskomite

• Professor emeritus Torstend Norlander, Högskolan Evidens
• Førsteamanuensis II Arne Gramstad, Universitetet i Bergen
• Førsteamanuensis Kjellrun Englund, NTNU

Førsteamanuensis Kjellrun Englund har administrert komiteens arbeid.

Veiledere

Hovedveileder har vært professor Knut Hestad, Sykehuset Innlandet og NTNU.

Medveileder har vært professor Stian Lydersen, NTNU

Prøveforelesning

Tema

«På hvilken måte kan nevropsykologisk testing brukes som hjelpemiddel i planlegging av tiltak ved uheldig helseatferd?»

Tid

23. november kl. 10.15

Sted

NTNU, Loholt Allé 85, 7491 Trondheim

Auditorium D2, Dragvoll