Idéfaserapporten sendes på høring

Styret i Sykehuset Innlandet har godkjent at idéfaserapporten om en framtidig sykehusstruktur sendes ut på høring etter at samfunnsanalysen kommer 12. januar. Høringsfristen blir satt til 12. mai 2017.

​- Dette kan bli en historisk høring for Innlandet. Her kan en se en helhetlig løsning for de to fylkene, sa Morten Lang-Ree, administrerende direktør, da han la fram sin innstilling for styret.

Styreleder Anne Enger sa seg enig i at dette er en historisk sjanse.

- For å få til dette, må Innlandet bli enige seg i mellom. Jeg vet det er lett å ikke gi støtte hvis man ikke lokalt er enig. Vi har en historisk sjanse til å bygge noe som er viktig for Innlandet, nemlig et kompetansesenter som med sin faglige samling er til beste for pasientene. Det vil også kunne gi en bærekraftig struktur på sikt, både faglig og økonomisk, sier Enger.

Godkjent-stempel
Styrets nestleder, Tor Berge, sier det er gjort en god jobb med idefaserapporten.

- Denne rapporten får et godkjent-stempel fra meg, og det er i tråd med vedtaket styret gjorde. Nå kan vi gå fra ord til handling i en sak som har vart fra 2003 og fram til i dag. Jeg mener befolkningen i Innlandet har krav på en framtidsrettet spesialisthelsetjeneste. Det er ingen grunn til at vi skal ha det dårligere enn andre geografiske områder, sier Berge, som legger vekt på at enkeltes egeninteresse nå må vike for fellesskapsinteressene.

- Når sykehusene heretter skal ta ansvar for utdanningen av fremtidens spesialister, må vi ha større faglige miljøer enn i dag. Det er pasientens behov som skal være styrende for fremtiden, sa Berge, som pekte på at jo større samling en får til, jo bedre vil det bli både for pasientforløpet, bedriftsøkonomien og rekruttering av spesialister.

Mer desentralisert
Ove Talsnes, tillitsvalgt for ansatte i styret, sier at det er viktig at det legges en struktur som skal ta vare på fremtidens pasient.

- Fremtidens pasient i Innlandet som vi skal behandle er en eldre, kunnskapsrik og multisyk pasient. Skal vi behandle slike pasienter, trenger vi mer spesialisert behandling enn i dag. Den tekniske utviklingen gjør også at vi har mulighet til å drive enda mer desentralisert behandling. Det høres kanskje ut som om det er motstrid mellom dette, men det er det ikke, sier Talsnes, som sier at Innlandet som det første området i landet nå kan utvikle et tilbud i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, nemlig å flytte ut flere tjenester.

Dette ble fulgt opp av Jørgen Hurum, en annen tillitsvalgt i styret.

- Jeg har forståelse for at det finnes motstand i deler av de store fagmiljøene vi har i dag som fungerer godt. Men jeg oppfordrer dem til å være med fordi den store majoriteten av behandlingstilbud blir bedre. Dessuten er det viktig at vi bruker det mulighetsrommet dette vil skape ved dagens eksisterende sykehus, sier Hurum, som hadde følgende spådom:

- Jeg tror vi kan ha dagkirurgi, poliklinisk virksomhet, dagbehandling og noe røntgen ved dagens sykehus. I tillegg tror jeg vi også i fremtiden kan benytte kommunale sykehjem som etableres ved dagens sengeposter ved sykehusene. Vi bør invitere fastlegene inn, på gode vilkår, i våre sykehus og dermed fullføre det samhandlingsreformen legger opp til, sier Hurum.

Færre hender
Kaija Eide Drønen, styremedlem fra Nord-Fron kommune, sier dette er viktige grep med tanke på at det i fremtiden vil være store utfordringer med å få nok personell til å håndtere pasientene i Innlandet.

- Derfor trenger vi også samling. All ros til de som har vært involvert, slik at vi får sendt dette på en viktig høring, sier Eide Drønen.

Maren Kyllingstad, styremedlem fra Ringsaker, sier det kan være lett å glemme dimensjonene Sykehuset Innlandet har med sine 9000 medarbeidere og nær ni milliarder kroner i omsetning.

- Mange er veldig utålmodige, både pasienter, ansatte og innbyggere. Det har sin pris ikke å gjøre noe også. Dagens struktur vil koste like mye som et nytt sykehus, men det vil gi et dårligere pasienttilbud, sier Kyllingstad, som sier det må tydeliggjøres hva slags desentraliserte tjenester vi kan få i fremtiden.

Kjell-Petter Tønnesen, allmennlege og styremedlem fra Stange, sier han kjenner til utfordringene som hans pasienter har.

- De fleste allmennpraktikere jeg har kontakt med, ønsker et hovedsykehus der de kan henvise sine pasienter til en helhetlig behandling. Mine pasienter verdsetter mer en nøye gjennomgang av sine utfordringer, de er ikke opptatt av at det skjer nærmest mulig. De vil ha kvalitet og en helhetlig løsning på problemene sine, sier Tønnesen, som sier det kan bygges et lokalmedisinsk senter for Hamar, Stange og Løten også.

- Mange av de oppgavene som ikke trenger spesialisert kompetanse, kan løses lokalt, sier Tønnesen.

Liv Haugli, den tredje ansatterepresentanten i styret, mener også dokumentet er høringsverdig. Hun vektlegger at det er viktig å vektlegge hva en ønsker å høre mer om i høringsrunden.

- Jeg synes vi har et potensiale å se både somatikk og psyisk helsevern i sammenheng, sier Haugli.

Styrets vedtak
Det endelige vedtaket i styret i Sykehuset Innlandet fredag 17. november 2016 ble som følger:

  1. Styret finner at utkast til idéfaserapport oppfyller plankrav slik de er fastsatt av overordnet myndighet, og vedtar å sende idéfaserapporten ut på høring.
  2. Idéfaseutredningen vil sammen med oppdatert samfunnsanalyse utgjøre høringsgrunnlaget. Høringen igangsettes etter at samfunnsanalysen har vært forelagt styret i møte 12. januar 2017.
  3. Sammen med idéfaserapporten og samfunnsanalysen skal det følge med et høringsbrev til høringsinstansene. Høringsbrevet vil blant annet inneholde spørsmål som Sykehuset Innlandet ønsker spesielt belyst i høringsrunden. Styret ber administrerende direktør legge frem utkast til slikt høringsbrev i styremøtet 12. januar 2017.
  4. Styret setter høringsfristen til fredag 12. mai 2017.
  5. Styret ber om at innkomne høringsuttalelser blir forelagt styret til foreløpig gjennomgang og vurdering i møte 16. juni 2017. Det legges opp til at styret i samme møte fastsetter tidspunkt for foretakets endelige behandling av idéfaserapporten.