Mors brusvaner påvirker fødselsvekt

Jacob Holter Grundt disputerer

Lege og stipendiat Jacob Holter Grundt disputerer torsdag 15. juni for sin doktorgrad på forhold som påvirker vekst og vekt i fosterlivet og de første leveårene, og risiko for overvekt og fedme hos barn. Disputasen holdes i Auditoriet på SI Lillehammer.

 

Grundt er stipendiat på Barne- og ungdomsavdelingen ved sykehuset på Lillehammer og lege på Barneklinikken ved Oslo Universitetssykehus.

Økning i overvekt

Valg av tema for avhandlingen kom etter at Grundt deltok i en studie ved sykehuset på Lillehammer om overvektige barn i seksårsalderen. Han stilte seg da spørsmålet om det kunne være faktorer under svangerskapet eller de første leveårene som påvirket kroppsvekten senere i livet, og om fødselsvekten hadde noe å si for utvikling av overvekt i oppveksten.

– Antall barn og unge med overvekt har økt kraftig, og det utgjør en fare for svekket helse på kort og lang sikt. Behandling er krevende og har ofte begrenset effekt. Det er derfor viktig å forstå hvilke faktorer som øker eller reduserer risikoen for overvekt for å kunne forebygge en uheldig vektutvikling tidlig i livet, sier han.

Mors vaner

I sitt doktorgradsarbeid har Jacob Holter Grundt undersøkt hvordan mors helse og vaner i svangerskapet påvirker fødselsvekten og hvordan svangerskapet, fødselsvekten og barnets og familiens helse og vaner påvirker vekst og vektutvikling fram til skolestart.

– Tidligere undersøkelser har vist at barn med spesielt høy fødselsvekt har økt risiko for å utvikle overvekt, forteller Grundt.

I Norge ble det født uvanlig mange barn med høy fødselsvekt rundt år 2000. Den store andelen kunne ikke forklares med trender som færre røykere, flere med diabetes eller endringer i fødselshjelpen, men veksten var sammenfallene med en kraftig topp i inntaket av sukkerholdig brus.

– Studien viser at økningen i gjennomsnittlig fødselsvekt hos barn i Oppland fra 1990-2000 var parallell med veksten i forbruket av sukkerbrus i Norge i samme periode, sier han.

– At sukkerholdig brus er uheldig i svangerskapet bekreftes også i Den norske mor-barn-studien, hvor vi så at risikoen for høy fødselsvekt økte for kvinner som hadde svangerskapsdiabetes dersom de drakk mye sukkerbrus. Andelen kvinner med diagnostisert svangerskapsdiabetes har økt betydelig de siste årene, og sammenhengen mellom økt inntak av sukkerbrus og fødselsvekt i Opplands-studien kan skyldes at langt færre fikk stilt diagnosen svangerskapsdiabetes på 90-tallet og omkring år 2000. De fikk dermed ikke gjort tiltak for å senke blodsukkeret, som å redusere brusinntaket, sier han.

Mulige årsakssammenhenger

Doktorgradsarbeidet viser sammenhenger mellom familiens situasjon og tidlig overvekt hos barn. Overvekt og fedme ved skolestart hadde sammenheng både med foreldrenes kroppsmasseindeks, lav utdanning, enslige forsørgere og røyking hos mor. Det ble ikke funnet sammenheng med barnas mat- og aktivitetsvaner, i analyser basert på opplysninger fra foreldrene.

– Det at overvekt hos barna hadde sammenheng med overvekt hos foreldrene kan trolig tyde på en arvelig disposisjon for overvekt i tillegg til familiens vaner, sier Grundt, men legger til at det allikevel er viktig å bruke kunnskapen vi har til forebyggende tiltak mot overvekt og fedme i tidlig alder.

Han håper doktorgradsarbeidet skal bidra til at gravide begrenser inntak av sukkerholdig brus i svangerskapet, og at det etableres tidlig målrettet støtte til barn og familier med risikofaktorer for utvikling av overvekt hos barna. Han ønsker å fortsette sitt forskningsarbeid på området.

– Vi har påvist sammenhenger, men om risikofaktorene vi har påvist virkelig er årsaker til utvikling av overvekt kan bare undersøkes gjennom godt utviklete intervensjonsstudier. Jeg er opptatt av at vi som samfunn må drive mer helsefremmende og sykdomsforebyggende innsats, og da trenger vi mer kunnskap om spesifikke faktorer det er realistisk å påvirke med fornuftige tiltak, sier han.


Fakta

Jakob Holter Grunds doktorgradsavhandling består av tre studier.

  • Den første studien er basert på tall fra Oppland Perinatal Database fra 1989 til 2010, et unikt datasett i norsk sammenheng, da den inneholder mer detaljert informasjon enn det nasjonale fødselsregisteret. Informasjon om røykevaner er registrert fra 1989, og vekt og høyde før og på slutten av svangerskapet fra 2001.
  • Den andre studien er basert på data fra "Den norske mor og barn-undersøkelsen", en av verdens største helseundersøkelser. Den har samlet omfattende data om både mødre, fedre og barn, og formålet er å finne årsaker til sykdom.
  • Den tredje studien er basert på data fra "Vekst og helse hos barn i Oppland", en kohort med over 1000 barn født i 2001. Barna er født midt i perioden da uvanlig mange nyfødte i Norge hadde høy fødselsvekt, og har vokst opp i et tiår med sterk økning i barneovervekt.

Disputas

Tid
Torsdag 15. juni 2017 kl. 12.15

Sted
Auditoriet, SI Lillehammer

Bedømmelseskomite

1. opponent
Professor Mark Hanson, University of Southampton, United Kingdom

2. opponent
Professor Anne Karen Jenum, Universitetet i Oslo

3. medlem av bedømmelseskomiteen
Førsteamanuensis Simon Dankel, Universitetet i Bergen

Leder av disputas

Professor emeritus Oddmund Søvik, Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen

Prøveforelesning

Tema
«Prevention strategies at the population level to combat the obesity epidemic in children - role of sugar-sweetened beverages»

Tid
Torsdag 15. juni 2017 kl. 10.15

Sted
Auditoriet, SI Lillehammer