Randi Brendbekken disputerer

Seksjonsoverlege ved avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering på Ottestad, Randi Brendbekken, disputerer 11. desember for sin doktorgrad. I sin doktorgradsavhandling har hun evaluert et nytt utrednings- og behandlingstilbud til pasienter som er sykemeldt med muskel- og skjelettlidelser.

​Brendbekken er spesialist i Fysikalsk medisin og Rehabilitering og spesialist i Arbeidsmedisin. Siden 2008 har hun jobbet ved Raskere Tilbake poliklinikk for muskelskjelettsmerter, der målet er å hjelpe flere pasienter raskere tilbake i arbeid og bidra til å unngå sykefravær.

Randi Brendbekken

Randi Brendbekken disputerer (Foto: Per Holland)

Tverrfaglig metodikk

Raskere Tilbake-prosjektet utviklet en ny tverrfaglig metodikk, Multidisiplinær Intervensjon, (MI), som har særlig fokus på arbeid og psykososiale faktorer. Metoden involverer blant annet sosionom, og det brukes et nytt visuelt kommunikasjons- og læringsverktøy som skal bidra til økt involvering av pasient i prosessen med å finne tiltak for bedre helse og tilbakeføring til arbeidslivet. – I doktorgradsarbeidet har vi sett på effekten av MI, sammenlignet med den tradisjonelle behandlingen disse pasientene gis, som er en enklere, to-faglig tilnærming kalt Brief Intervention, (BI), som kun involverer lege og fysioterapeut, forteller Brendbekken. I oppgaven er det gjennomført en randomisert kontrollert klinisk studie som inkluderer 284 pasienter henvist til poliklinikken. Pasientene ble tilfeldig fordelt til MI eller BI. Oppfølgingstid var 12 måneder med tanke på helse og i 24 måneder i forhold til arbeid.

Resultater

Konklusjonen i studien er at behandling med den tverrfaglige metodikken MI førte til tidligere retur til arbeidslivet, gjennom delvis friskmelding for en del pasienter. Etter 12 og 24 måneder var imidlertid arbeidsdeltakelsen like stor hos begge pasientgruppene, som i gjennomsnitt hadde vært sykmeldte i fem måneder da de kom inn i studien. Etter 12 måneder oppfølging var 45 prosent av pasientene i begge gruppene tilbake i fullt i arbeid. – Etter 12 måneder var også helsesituasjonen for de to gruppene like, men pasientene som hadde fått MI opplevde en raskere bedring og større mestring av helseplagene enn pasientene som ble behandlet med BI. MI-pasientene rapporterte også bedre fysisk form, samt mindre bruk av legetjenester både etter tre og 12 måneder, og de var mer tilfreds med behandlingen de hadde fått, sier Brendbekken. MI ser altså ut til å ha verdifulle elementer for denne pasientgruppen med langvarige smertetilstander. – Effektene er likevel for små til at vi foreløpig kan anbefale MI framfor BI til alle pasienter med muskel- og skjelettlidelser, da MI er mer ressurskrevende, sier hun.

Ønsker flere svar

Muskel- og skjelettlidelser er en av vår tids store folkehelseproblemer. Undersøkelser tyder på at om lag en million nordmenn har daglige smerter knyttet til bevegeapparatet, og denne pasientgruppen står for rundt 40 prosent av det norske sykefraværet. – Det er fortsatt behov for tiltak som kan øke andelen pasienter med muskelskjelettlidelser som kommer tilbake i arbeid. Spesielt er det mangelfull kunnskap om hvem som har nytte av hvilken behandling. Mer underliggende kunnskap om pasientgruppens behov kan bidra til at vi i større grad kan skreddersy behandlingen i stedet for å gi det samme til alle, sier Brendbekken. Da kunne vi også visst bedre hvilke pasienter fastlegene bør henvise til spesialisthelsetjenesten og på hvilket tidspunkt.

Disputas

Tid: 11. desember 2018, klokken 12:15. 

Sted: Auditoriet, Armauer Hansens hus, Haukelandsveien 28.

Prøveforelesning

Tema: "Sykefraværsarbeid i Norge. Hvordan er det organisert, hvilke nøkkelpersoner er involvert og hva vet vi om effekt?"

Tid: 11. desember 2018, klokken 10:15.

Sted: Auditoriet, Armauer Hansens hus, Haukelandsveien 28.