Sterk fortelling om åpenhet og tillit

– At legen innrømmet feilen, gjorde sorgen lettere å bære. Det sier Birgit Afseth Holen, som sammen med sin mann Olav Skjelsvold mistet datteren Solveig etter en feil under fødselen i 2013. Søndag forteller de sin historie i TV2-programmet Vårt lille land. Der deler også avdelingssjef ved Kvinneklinikken på Lillehammer, Stian Westad, sine tanker om det som skjedde.

 

​Birgit hadde termin med Solveig 30. juni 2013. Hun var lovet keisersnitt fordi barnet var stort. På sykehuset ble fødselen likevel igangsatt, fordi barnet ble vurdert til å være mindre enn først antatt. Det ble et skjebnesvangert valg.

Mitt lille land.tif
- Vi skylder både de som rammes og deres pårørende å være ærlige når vi gjør feil, sier avdelingssjef ved Kvinneklinikken på Lillehammer Stian Westad.

Fortvilelse

Solveig ble i all hast fraktet til Ullevål med luftambulanse. Etter fem dager ble det besluttet å koble den lille jenta fra respiratoren.

 – Vi fikk ha Solveig hos oss i tre uker. Det gjorde at vi fikk tatt avskjed med henne, og forsonet oss med det vonde, forteller foreldreparet i programmet. Da Solveig døde 19. juli var de tilbake på avdelingen på Lillehammer. Foreldrene forteller at de i tillegg til sorgen og fortvilelsen kjente på bitterhet og sinne over det som hadde skjedd.

– Sykehuset inviterte oss tidlig til et møte for å gå gjennom hendelsen, men vi følte først at det var for vanskelig, forteller de. Først tre uker etter Solveis begravelse sa de ja til å møte de involverte.

– Vi forberedte oss veldig godt til det møtet, og hadde laget en lang liste med spørsmål og argumenter. Vi forventet at vi ville bli møtt med bortforklaringer og unnskyldninger for at Solveig døde, forteller Birgit. Møtet ble derimot annerledes enn de fryktet.

– Før vi rakk å si noe som helst tok Stian på seg alt ansvar for det som skjedde. Han sa at det var feil vurderinger fra hans og sykehusets side som var årsaken til Solveigs død, og at vi ikke hadde gjort noe galt, forteller hun, og beskriver beskjeden som at en tung byrde ble løftet av skuldrene.

– Tilliten til han som lege var tilbake i det samme øyeblikket, sier Birgit.

Åpenhet

Paret har et klart mål med å fortelle sin historie.

– Vi ønsker at det skal bidra til større åpenhet i helsevesenet. Hvis vår historie bidrar til at andre som opplever det samme som oss møter leger som Stian Westad, døde ikke Solveig forgjeves, sier de. Selv var Stian Westad aldri i tvil om at han skulle ta på seg ansvaret for Solveigs død.

 – Jeg mener det er viktig at helsepersonell forteller ting som de er, og ikke pynter på sannheten. Vi skylder både de som rammes og de pårørende å være ærlige, og bruke uønskede hendelser konstruktivt til læring for å bli bedre, sier han.


Da Birgit og Olav ventet sitt andre barn var det helt naturlig for dem å be om at Stian skulle følge dem opp under graviditet og fødsel.

– Vi følte oss helt trygge på at en lege som innrømmer en slik feil, ikke ville gjøre den samme feilen på nytt, sier Birgit. Stian er takknemlig for tilliten, og ser den ikke som en selvfølge.

– Jeg tror ikke det hadde vært mulig å få en slik fornyet tillitt dersom vi hadde lagt lokk på hva som faktisk skjedde da Solveig ble født, sier han.

Viktig

– Denne historien viser hvor viktig åpenhet om uønskede hendelser er for de pasienter og pårørende som rammes, sier Ellen Henriette Pettersen, direktør medisin og helsefag i Sykehuset Innlandet. Hun mener det er viktig at alle ansatte er bevisste på dette, og bidrar til en kultur som legger godt til rette for åpenhet.

– Det er viktig å skape trygghet for at ingen blir syndebukker i et slikt system, men at det å snakke åpent om feil som begås bidrar til konstruktiv læring for å unngå at samme feil gjentas, sier Pettersen. Hun håper mange ser programmet på TV2 søndag.

– Deres fortelling er en viktig påminnelse til oss alle. Vi møter et par som har opplevd den største sorgen, men som likevel klarer å sette ord på hvordan håndteringen fra helsepersonellet påvirket dem i bearbeidelsen av det som skjedde. Da er det vår plikt å lytte, og gjøre nytte av den kunnskapen de gir oss, sier Ellen Henriette Pettersen.