– Vi er i en slags dobbel beredskap

De er alle vant til å håndtere små og store kriser. Alvorlig sykdom og skade er en del av hverdagen for alle som jobber i et sykehus. Alltid. Likevel er tilværelsen snudd på hodet ved inngangen til denne våren for helsepersonell, på lik linje med befolkningen for øvrig.

 

 

Koronaviruset har ført til omfattende tiltak i Sykehuset Innlandet for å legge til rette for en raskt økende sykdomsspredning i befolkningen. Sykehusene har vært i gul beredskap siden 13. mars, og de siste ukene har det vært stor aktivitet i alle avdelinger for å forberede seg på noe ingen vet omfanget av.  Det finnes ingen fasit på hva som venter de sykehusansatte i tiden framover, men det planlegges for et stort antall sykehusinnleggelser på grunn av viruset. Ifølge beregninger fra Folkehelseinstituttet kan så mange som 130 til 160 personer ha behov for sykehusinnleggelse når smittespredningen når sin topp.

Intensivavdeling

Behandler de sykeste

Sykehusets intensivavdelinger behandler de aller sykeste pasientene som legges inn i sykehus, også pasienter med koronavirus.
– Til oss kommer pasienter som er kritisk syke og trenger livreddende behandling. Pasienter som av ulike grunner får svikt i ett eller flere livsviktig organer, som ved en alvorlig lungeinfeksjon, forteller avdelingssykepleier ved intensivavdelingen på Elverum, Terje Tveter.

For han og hans ansatte har de siste ukene medført mye planlegging og ny gjennomgang av allerede etablerte rutiner og prosedyrer. I tillegg har, og skal avdelingen ha, en viss ordinær drift med innlagte pasienter med ulike andre diagnoser.
– Vi er foreløpig i en slags skjerpet normalsituasjon. Vi tilstreber normal drift med tanke på å motta og behandle de som normalt trenger intensiv behandling, forteller fagsykepleier Åse Espelund og intensivsykepleier Bodil Håberget.

Hva er det mest krevende i denne situasjonen?
– Det mest krevende er uvissheten, for oss som for alle. Usikkerheten om hvor omfattende dette blir. Hvis det blir svært omfattende, oppstår usikkerhet knyttet til smittevernutstyr og menneskelig kapasitet. Den største endringen så langt er egentlig besøksforbudet, som medfører at pasienter ikke får ha sine nærmeste pårørende hos seg i en vanskelig tid. Vi kjenner på hvor krevende det er både for de pårørende og for pasientene, men vi bruker tid på å følge opp pårørende på telefon slik at de fortsatt sikres god informasjon om pasienten, forteller de to.

Godt forberedt og motiverte

Flere av pasientene med Covid-19 som følge av koronavirus trenger intensiv- eller respiratorbehandling, og spesialsykepleierne sier de er godt forberedt på dette.

– Vi håndterer det nå, og har planer for hvordan vi kan øke kapasiteten i avdelingen på kort varsel ved behov. I disse dagene bruker vi mye tid på å lære opp personell som fra før er har kjennskap til å jobbe med faglig lignende arbeidsoppgaver. Tanken er å kunne styrke bemanningen i et forespeilet omfattende og nærmest ekstremt behov for intensivbehandling. Blant annet deltar anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere i en intern opplæring for å dekke et slik behov. Dette er kompetente spesialsykepleiere som har en ufrivillig ledig kapasitet når annen planlagt operasjonsaktivitet i sykehuset nå er kraftig redusert som følge av beredskapsgrunner, forteller de.
Våre rutiner knyttet til smittevern har selvsagt hatt ekstra høy prioritet i avdelingen de siste ukene.

 – Smittevernprosedyrer er alltid fokus i jobbhverdagen vår, og denne situasjonen viser oss både at vi er dyktige på dette, samtidig som det synliggjør at smittevern er en svært omfattende og krevende del av faget vårt. På Elverum disponerer vi ett av Sykehuset Innlandets luftsmitteisolater, og flere slike rom ville faglig sett vært svært ønskelig nå.

En positiv side av denne situasjonen så langt er at vi har fått høyere bevissthet på vårt eget forbruk av engangsutstyr; hvordan vi bruker utstyret, hvordan vi planlegger gjøremål godt for å unngå unødig bruk, forteller de, og legger til at de foreløpig ikke har hatt utfordringer knyttet til utstyrsmangel.
– Vi har så langt kunne følge de ideelle retningslinjene for bruk av smittevernutstyr, og opplever som sagt at vi til nå har hatt tilgang på det vi trenger. Det blir en annen situasjon hvis leveranser av slikt kritisk utstyr stopper opp. Da tvinges vi til å velge nest beste og tredje beste løsninger. Inntrykket er at ansatte fortsatt har tillitt til at disse systemene fungerer. Vi har jo heller ikke erfaringer med noe annet. Den store usikkerheten som råder er knyttet til hvordan pågangen av pasienter vil utvikle seg framover, både i tid og samtidighet, sier Espelund.

Avdelingssykepleier Terje Tveter roser de ansattes holdninger og innsats i en usikker tid.
– Jeg er imponert over hvordan de ansatte mobiliserer til ekstra innsats. For mange er påskeferieplaner omgjort til ordinære turnusplaner og sommerferien er usikker, men alle virker å være innstilt på å yte det ekstra som kreves, forteller han.

De fleste deltidsansatte tilbyr seg nå å jobbe heltid, og alle tilbyr seg å jobbe ekstra. Ufrivillig deltid for vår sårbare gruppe står jo nå utvilsomt i et underlig lys, sier han.
– Vårt aller viktigste budskap til alle som engster seg i Innlandet er at våre sykehus og våre behandlingstilbud til de aller sykeste er som en strikk, et tilbud som kan tøyes svært langt, sier de ansatte ved intensivavdelingen.

Infeksjonspost

Infeksjonsposten ved Medisinsk avdeling på Lillehammer er vant til å behandle pasienter med infeksjonssykdommer, og smitteregime er en del av den ordinære arbeidshverdagen. Likevel preges avdelingen av de ukjente faktorene med det nye koronaviruset.
– Vi er vant til å jobbe med pasienter som isoleres på grunn av smitte, men for pasienter med koronavirus er det enda mer tidkrevende regimer med tanke på påkledning og gjøremål inne hos pasientene, forteller sykepleier Wenche P. Ørslien og overlege Kari Furseth Klinge.

Infeksjonsposten er en travel avdeling til vanlig, og de siste ukene har medført mye ekstra planlegging.
– Det mest krevende til nå har vært stadig endringer i arbeidsrutiner med mange nye råd og anbefalinger fra helsemyndighetene. Det har vært oppdateringer nærmest fra dag til dag, og veldig mye ny informasjon og sette seg inn i på kort tid, forteller Ørslien.

Den største bekymringen opplever hun har vært tilgangen på smittevernutstyr.
– Det er viktig for både vår egen og andre pasienters sikkerhet, sier hun. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan tiden framover blir, men de ansatte er godt forberedt.

– Det det knyttes mest spenning til videre er antall innleggelser av pasienter med Covid 19 som følge av koronavirus, og hvor syke pasientene blir. Vi er vant til å ha full avdeling og i perioder stort arbeidspress, men det viktige framover nå blir å fordele pasienter med andre sykdommer, uten koronavirus, til andre avdelinger for å frigjøre plass til de som må ligge på isolat hos oss, sier Ørslien.

Avdelingen øker også bemanningen for å være forberedt på et høyere antall pasienter med koronavirus.
– Det er et godt samarbeid med andre avdelinger i fordeling av personell, slik at sykepleiere fra andre poster har fått opplæring for å kunne bidra hos oss. Vi har et veldig godt arbeidsmiljø, og stemning på jobb er god til tross for den spesielle situasjonen. Alle yter litt ekstra for å bidra til å dekke opp behovet, sier hun.

Høster erfaring

– Vi lærer også en ny sykdom å kjenne. Vi hadde lest oss godt opp på forhånd, følger fortløpende med i publikasjoner og studier fra andre land, og har allerede fått endel klinisk erfaring i behandling av denne sykdommen, sier Klinge.

Hun forteller at de også har mye planlagt aktivitet som er utsatt, men at de har telefonkonsultasjoner med mange av pasientene som ellers ville kommet til poliklinikken.
– Jeg syns logistikken innad i sykehuset fungerer bra. Når innlagte pasienter tester negativt for Covid-19 flyttes de til en annen post, slik at vi kan ta imot nye pasienter med påvist eller mistenkt koronavirus på infeksjonsavdelingen, sier hun.

I avdelingen har de også tiltak for å hindre risiko for smitte mellom ansatte.
– Blant annet har vi flyttet på arbeidsstasjoner for å kunne jobbe i god avstand fra hverandre, forteller hun. Også overlegen mener den største usikkerheten framover er knyttet til kapasitet.

Dersom det kommer et stort antall pasienter, og mange med behov for intensiv- eller respiratorbehadnling samtidig, får vi utfordringer med kapasiteten. Både på grunn av antall respiratorer, men kanskje i enda større grad med bemanningssituasjonen, da slik behandling krever personell med spesialkompetanse. Det kan medføre vanskelige prioriteringer, sier Klinge.

Nå forbereder hun og kollegaene seg på å delta i en WHO-ledet studie med utprøving av medikamenter, som en rekke andre sykehus i Norge også deltar i.
– Det er også viktig å merke seg at det har vært en nedgang i andre akutte innleggelser den siste tiden. Det er trolig flere årsaker til det, men det er viktig at folk kontakter helsevesenet ved behov for hjelp også for andre ting enn coronainfeksjon, sier hun.

Akuttmottak

Mange av de strenge restriksjonene som er innført på sykehusene i forbindelse med koronavirus er iverksatt for å hindre smittespredning på pasienter og ansatte inne i sykehusene. Ved akuttmottakene, som tar imot pasienter som legges inn på sykehusene med akutt sykdom, er det derfor helt avgjørende å være på vakt når nye pasienter ankommer.

De har klare prosedyrer for å vurdere smitterisiko for akutt syke pasienter, og avklare om de er potensielle smittebærere uavhengig av innleggelsesårsak.

Sykepleier i akuttmottaket på Gjøvik, Silje Holien, sier dette har medført store endringer i arbeidshverdagen.
– Vi bestemte tidlig å gjøre omfattende endringer i mottak av pasienter, for å begrense risiko for smitte på ansatte og andre pasienter, ved å etablere et eget mottak for pasienter med mistenkt eller påvist koronavirus, forteller hun. Tilsvarende løsninger er etablert også ved de andre sykehusene i Innlandet.

– Ved å dele mottaket på denne måten sikrer vi at pasienter og ansatte i det ordinære akuttmottaket ikke unødig eksponeres for smitterisiko, sier Holien.

Ettersom de to mottakene er plassert to ulike steder ved sykehuset på Gjøvik har det medført store endringer i arbeidshverdagen.
– Akkurat nå har vi relativt rolig dager, men føler at det er litt stille før stormen. Det mest krevende nå er uvissheten, men samtidig er det fint å få god tid til å trene på smitteisolasjon og bruk av smittevernutstyr, sier hun.

Den største forskjellen i pasientbehandlingen er at mottakene er mer tidkrevende.
– Pasientene får den samme behandlingen som ved innleggelse i ordinært akuttmottak, men det er mer tidkrevende for oss ansatte med tanke på av og påkledning av nødvendig smittevernutstyr. Vi må planlegge godt hver gang vi skal gå inn og ut av et pasientrom, slik at vi er sikre på at vi har med oss det vi trenger, og har beskyttet oss i tråd med retningslinjene, forteller hun.

Hun mener også at den ekstraordinære situasjonen har ført med seg noe positivt.
– Absolutt. Vi får virkelig sett at det norske helsesystemet fungerer. Vi har bare blitt møtt med velvillighet fra ledelsen, og da tenker jeg på innkjøp av nytt utstyr som vi trenger for å drifte to akuttmottak, hjelp til å organisere oss. Vi har så langt ikke opplevd å stå uten smitteutstyr. I tillegg opplever vi et svært godt samarbeid med legevakt og prehospitale tjenester, sier hun.

Alle må bidra

Det har også vært et omfattende arbeid å få på plass den nye organiseringen av akuttmottaket.
– Det mest krevende har nok vært behovet for å øke bemanningen. Med strenge karanteneregler, der blant annet ansatte med forkjølelsessymptomer har vært nødt til å være hjemme, har det vært utfordringer med å dekke opp et økt behov, men alle har vært fleksible og bidratt til å få dette til. Vi har også fått god hjelp av intern rotering personalet på sykehuset, i tillegg til at flere sommervikarer har fått opplæring og startet i jobb tidligere enn planlagt, forteller Holien.

Nå er hun og kollegaene innstilt på at pasientstrømmen vil øke i tiden framover.
– Vi er forberedt på at sengeposten som er etablert for pasienter med mistenkt og påvist Covid-19 vil bli full, men opplever at det fortløpende jobbes godt med planlegging for hvordan dette skal håndteres, sier hun.

Selv om de er godt rustet for det som venter på jobb, preges de ansatte av situasjonen.
– Vi føler oss trygge på omgivelsene og situasjonen på jobb, men det er klart at tankene om framtiden er fremtredende om dagen. Mens vi er på jobb er barna våre hjemme, og det meste i samfunnet preges av det som skjer. Vi gjør alle en ekstra innsats på jobb, vi er fleksible og får endret arbeidstider og vi er innstilt på at planlagte påskefridager henger i en tynn tråd. Derfor håper vi at alle andre også yter litt ekstra i disse dager når det kommer til å overholde alle restriksjoner som gis fra myndighetene og tar dette på alvor. Det er veldig frustrerende for oss hvis vi gir 110 prosent på jobb for å redusere smitte i befolkningen, hvis ikke hele samfunnet bidrar med å gå i takt for fellesskapet, sier hun.

Ambulanse

Ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet er ofte i førstelinja når det kommer til kontakt med akutt syke pasienter. De er godt trent i håndtere en rekke alvorlige hendelser i sin arbeidshverdag, men dagens situasjon med koronavirus er ny og uvant også for dem.  Slik situasjonen utvikler seg må de ta høyde for mulig smitterisiko i alle oppdrag de rykker ut på.

– Selv om det er høyt fokus på koronasmitte, er de fleste oppdragene våre fortsatt relatert til annen type akutt sykdom. Vi må dermed forholde oss til smitterisiko i alle typer oppdrag, selv om pasientene ikke har påvist koronavirus, forteller to av ambulansearbeiderne på Lillehammer, Anne Lene Brendløkken og Marius Skjolden. De merker også at den totale oppdragsmengden er redusert den siste tiden.

– En del av det skyldes færre tilreisende i regionen, og mindre aktiviteter i alpinanlegg og hytteområder, sier Skjolden. Han håper imidlertid at alle forstår at de må tilkalle hjelp ved akutte helseproblemer som tidligere.

– Vi er i ordinær beredskap for alle type oppdrag, og alle skal få den akutte helsehjelpen de trenger, sier han.

Den største endringen for ambulansepersonell er at hvert oppdrag tar noe lengre tid enn vanlig.
– Selve responstiden blir ikke nødvendigvis lengre, men vi trenger noe mer tid på å kartlegge smitterisiko og ta i bruk riktig smittevernutstyr, forteller de to.

Det er innført strenge tiltak for å redusere risiko for smitte, og alle ambulansearbeidere bruker nå minimum munnbind og hansker i all pasientkontakt.
– Vi må gjøre alt vi kan for å hindre at vi utsetter oss selv og andre pasienter for smitte. Hvis det er mistanke om koronavirus hos en pasient, eller vi skal transportere pasient med påvist smitte, bruker vi fullt smittevernutstyr, forteller de.

Til nå har de møtt stor forståelse hos pasienter og pårørende for de ekstraordinære tiltakene.
– Vi opplever at alle har forståelse for at vi må ta forholdsregler uansett om pasienter i utgangspunktet trenger hjelp for andre helseplager enn koronavirus, sier de.

Preget

Begge er spent på hvordan arbeidsdagen blir framover.
– Det er en spesiell situasjon, og preger oss alle på ulike måter. Det er mye nytt å forholde seg til, og mye endres fortløpende.

Mens Marius er familiefar bor Anne Lene alene. Begge preges også på fritiden.
 – Jeg blir mer sliten på jobb nå enn ellers, siden man må være i en slags dobbel beredskap hele tiden. I tillegg er hverdagen hjemme snudd på hodet når barnehage og skole er stengt, så det er lite tid å koble av fra situasjonen, sier Marius.

Anne Lene, som til vanlig tilbringer mye tid med venner og familie, kjenner også på at det blir lite forskjell på jobb og fritid.
– Vi er i en situasjon der dette preger både jobb og privat, og det blir en slags dobbel belastning, sier hun.

De er begge glade for et godt samhold på arbeidsplassen der de har god støtte i hverandre.
– Det er en positiv innstilling, der vi snakker mye om det som pågår, sier de. Nå er håpet at befolkningen også gjør sitt for å begrense smitte ved å følge de nasjonale rådene og restriksjonene som er innført. – Det er ett budskap jeg syns er veldig fint i disse dager. Det er at «du holder deg hjemme for oss – vi går på jobb for deg», sier Anne Lene

 

Det er veldig frustrerende for oss hvis vi gir 110 prosent på jobb for å redusere smitte i befolkningen, hvis ikke hele samfunnet bidrar med å gå i takt for fellesskapet, sier hun.

Sykepleier Silje Holien