Aina Jansen disputerer

Stipendiat Aina Jansen forsvarer mandag 30. november sin doktorgradsavhandling om vekttap etter bariatrisk kirurgi, persistente organiske miljøgifter og deres påvirkning av endokrine systemer.

​Arbeidet utgår fra Sykehuset Innlandet, i samarbeid med miljøtoksikologisk laboratorium, NMBU, Oslo.

Bilde av Aina Jansen

Aina Jansen disputerer mandag 30. november.

Tall fra 2016 viser at 39 prosent av verdens voksne befolkning er overvektige og at 13 prosent lider av fedme. Et økende antall kirurgiske inngrep (bariatrisk kirurgi) utføres som behandling mot overvekt. De fleste som behandles går mye ned i vekt.

Studien

– Målet med studien var å sammenlikne konsentrasjoner av miljøgifter i blodet hos mennesker før og etter et større vekttap, og å undersøke om disse konsentrasjonene påvirket stoffskifte-, reproduksjons-, og binyrebarkhormoner, forteller Aina Jansen. Det ble analysert 16 forskjellige fettløselige miljøgifter, 17 perfluorerte substanser, proteiner og relevante hormoner fra de nevnte hormonsystemene i blodprøver fra 63 studiedeltakere.

Miljøgifter

Persistente organiske miljøgifter (POPs), som polyklorerte bifenyler (PCBer), polybromerte difenyletere (PBDEer), sprøytemidler og per- og polyfluoroalkylerte substanser (PFASer), er karakterisert ved høy kjemisk stabilitet, lange halveringstider og langsom metabolisme og utskillelse.

– Fettløseligheten til noen av miljøgiftene fører til at disse akkumulerer og konsentreres i fettvev. Under vektnedgang vil de fettløselige miljøgiftene frigjøres til blodsirkulasjonen fordi mengden av fettvev blir mindre. Derimot vil blodnivåene av PFASer, som i hovedsak er proteinbundet, ikke øke ved vektnedgang, sier Jansen.

Påvirkning

Selv om bruken av miljøgifter som PCBer og sprøytemiddelet dichlorodiphenyltrichloroethane (DDT) ble ilagt restriksjoner og forbud for mere enn 50 år siden, er de fortsatt tilstede i miljøet og kroppen vår.

– De bioakkumuleres (viser økende konsentrasjoner i kroppen) og biomagnifiseres (finnes i økende konsentrasjoner jo høyere opp en kommer i næringskjeden). Befolkningen er eksponert for miljøgifter fortrinnsvis via mat og innånding, og miljøgiftene er funnet i mennesker i konsentrasjoner som gir grunn til helsemessige bekymringer. De kjemiske funksjonelle gruppene til disse substansene likner strukturene til endogene bioaktive molekyler, i tillegg til at de har høy affinitet til hormonreseptorer, sier Jansen. Miljøgiftene er derfor ansett som endokrine forstyrrende kjemikalier, med mulig påvirkning av hormonsystemer i pattedyr.

Funn

Ved ettårs kontrollen hadde studiedeltakerne i gjennomsnitt gått ned 32 kg.
Studien viser at konsentrasjonen av fettløselige miljøgifter i blodet økte med opp til 83 prosent etter bariatrisk kirurgi. De perfluorerte substansene viste en motsatt tendens og nivåene ble reduserte med inntil 34 prosent. Reduserte proteinkonsentrasjoner kunne ikke forklare nedgangen i konsentrasjonene av perfluorerte substanser.
Gjennomsnittlige konsentrasjoner av tyreoideastimulerende hormon (TSH) og fritt trijodtyronin (fT3) ble ikke signifikant endret fra pre- til postoperativ kontroll, mens konsentrasjonene av fritt tyroksin (fT4) og revers trijodtyronin (rT3) gikk signifikant ned i samme periode. Testosteronkonsentrasjonen økte signifikant hos menn i løpet av studieperioden. Seksualhormonbindende globulin (SHBG) økte i begge kjønn, og fri testosteron-indeks (FTI) og konsentrasjonen av biotilgjengelig testosteron ble redusert i kvinner mens den var uforandret hos menn. Gjennomsnittlig morgenkonsentrasjon av kortisol økte i studiepopulasjonen.

– Resultatene fra regresjonsmodellene i de statistiske analysene i denne studien antyder at miljøgifter kan påvirke stoffskiftehormoner og hormoner ansvarlige for reproduksjon, sier Jansen.

Økt kunnskap

Fordi det foreligger få tidligere publikasjoner, bidrar studien til økt kunnskap om konsentrasjoner i mennesker før og etter bariatrisk kirurgi.

– I tillegg bidrar den til økt informasjon om mulig endokrin påvirkning av miljøgifter etter kirurgi, spesielt forårsaket av økte fettløselige miljøgifter frigjort fra fettvevet, sier Aina Jansen.

Disputas: Aina Jansen